Siv Jensens oljepengebruk er «pyntet» av valutagevinster

Neste år kan ikke regjeringen regne med nye milliardoverføringer fra «valutafondet».

NYE ANSLAG: Finansminister Siv Jensen viser frem revidert nasjonalbudsjett 2016 som forteller om rekordhøy oljepengebruk. Men uten valutagevinster kunne tallene vært enda høyere.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
  • Johann D. Sundberg
Publisert:,

I revidert nasjonalbudsjett, som kom forrige uke, skriver regjeringen at de regner med å hente ut 84,2 milliarder kroner fra Oljefondet for å dekke alle regningene neste år

Anslaget kunne vært 26,6 milliarder kroner høyere, om ikke regjeringen i år også hadde fått en overføring fra et annet av nasjonens «fond».

Dette «fondet» er Norges Banks valutareserver.

Dette er midler som er plassert i utenlandsk valuta, og skal fungere som en beredskap for å kunne svekke eller styrke vår egen kronekurs ved behov - og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser.

Fått med deg denne? IMF ber Siv roe ned pengebruken

Tjente på kronefall

Etter at kronekursen for alvor begynte å falle da oljeprisfallet begynte i juni 2014, har verdien av plasseringene i utenlandsk valuta som inngår i valutareservene gått tilsvarende opp målt i norske kroner.

Med samlede valutareserver på over 400 milliarder kroner, vil selv små endringer i kronekursen gi seg store utslag i Norges Banks resultatregnskap.

Norges Bank har lagt bak seg to år med enorme overskudd. I 2014 var overskuddet på 89,2 milliarder kroner, mens det i fjor var på 66,5 milliarder.

Hindrer uttak på 111 milliarder

Overskuddene har vært så store at Norges Bank har overført noe til statskassen. I 2015 fikk staten 10,4 milliarder av 2014-overskuddet, mens staten i år får overført 26,6 milliarder fra Norges Bank.

– Det som «redder» regjeringen, er at man får det høye overskuddet fra Norges Bank overført. Den faktiske oljepengebruken er lavere enn den ellers burde vært, sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets til E24.

Med andre ord kunne anslaget for uttaket fra Oljefondet i år vært på hele 110,8 milliarder kroner.

Når Finansdepartementet nå er godt i gang med arbeidet med statsbudsjettet for 2017 kan de ikke i samme grad regne med overføringer fra Norges Bank.

For så langt i år har kronekursen styrket seg i forhold til utenlandsk valuta.

Tapte 21 milliarder i første kvartal

Det førte til at valutareservene fikk et regnskapsmessig tap på 20,9 milliarder kroner i første kvartal hovedsakelig forklart med kurstap på valuta.

Og så langt i andre kvartal har valutakursen styrket seg ytterligere.

– Hva skjer om regjeringen ikke får overføringer fra Norges Bank neste år?

– De pengene som ikke vil komme fra Norges Bank, må tas fra Oljefondet, sier Østnor.

– Hvilke politikkendringer bør det føre til?

– Vi har sagt at vi kan fortsette med årets økning i oljepengebruken i fire år før man er nødt til å ta det vanskelige valget mellom å kutte i oljepengebruken eller begynne å tære på kapitalen i fondet, sier Østnor.

– Hvis man legger til at overføringene fra Norges Bank reduseres, så rykker det tidspunktet enda nærmere, sier han.

En sterkere kronekurs i år påvirker regjeringens budsjettrammer på flere måter.

Den viktigste er kanskje at den positive effekten av svak krone på tradisjonell eksportindustri blir mindre.

Handlingsregelen «synker»

Men det påvirker også hvor mye regjeringen kan bruke av oljepenger innenfor fireprosentregelen.

Ved inngangen til året var Oljefondet på 7.475 milliarder kroner. Fireprosentregelen gir dermed politikerne «rom» for å bruke 299 milliarder oljekroner.

Men i skrivende stund har fondet falt til litt over 7.000 milliarder kroner, hovedsakelig som følge av en sterkere kronekurs så langt i år.

Det gjør politikernes «handlingsrom» har falt til 280 milliarder kroner.

Torsdag kom også en fersk IMF-rapport om Norge. Der anbefaler Det internasjonale pengefondet en ny handlingsregel fordi fondet har vokst mye mer enn Norges verdiskapning siden handlingsregelen ble opprettet.

Les også

Oljemilliarder splitter sentrum før revidert

Og skulle kronekursen styrke seg videre, kombinert med at regjeringen fortsetter å ta ut store deler av fondets avkastning, kan politikernes «handlingsrom» krympe ytterligere.

Også politikernes oljepengebruk er i noen grad «pyntet på» av de store overføringene fra Norges Bank til statskassen de siste to årene.

(saken fortsetter under videoen fra VGTV):

To underskuddsbegrep

I statsbudsjettet er det to underskuddsbegreper som forteller noe om oljepengebruken.

Det politikerne gjerne snakker om, er det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, som regjeringen anslår at blir på 205,6 milliarder kroner i år.

Dette er alle utgiftene på statsbudsjettet, minus alle inntektene uten at inntektene fra petroleumessektoren og avkastningen på Oljefondet er regnet med.

Men det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er beregnet basert på normal økonomisk vekst, noe som gir normal vekst i skatteinnbetalinger og mange av statens utgifter.

Les også

Siv Jensens oljepengebruk redder norsk økonomi fra resesjon

Finansdepartementet skriver i en e-post til E24 at det i dette underskuddsbegrepet er lagt inn en antatt «normal» overføring fra Norges Bank på 9,5 milliarder kroner.

Men fordi regjeringen regner med at den økonomiske veksten i Norge blir langt lavere enn det som er normalt, tror regjeringen at den svake veksten gjør at budsjettbalansen faktisk blir 28,2 milliarder dårligere enn de 205,6 milliarder kronene det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet viser.

Men fordi overføringene fra Norges Bank er så unormalt høye, blir oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet kun 215,9 milliarder kroner. Det er dette beløpet som staten må finansiere med inntekter fra petroleumssektoren, og ved å hente penger fra Oljefondet.

40 milliarder til «taket»

Uten overføringen fra Norges Bank hadde dette finansieringsbehovet vært 242,5 milliarder kroner.

Altså knappe 40 milliarder kroner mindre enn det handlingsrommet som politikerne får ved hjelp av handlingsregelen.

Og går det som DNB Markets tror, kan oljepengebruken snart komme til å stange i handlingsregelens tak på fire prosent av Oljefondet.

– Vi har sagt at vi venter en sterkere krone. Da kommer verdien av Oljefondet til å falle, og dermed vil antall kroner man får til rådighet innenfor fire prosent-regelen også falle, sier Østnor til E24.

Les også

Oljefondet redusert med 396 milliarder

Les også

Jensen vil ikke la Oljefondet investere i unotert infrastruktur

Les også

IMF anbefaler ny handlingsregel for Norge

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondet
  2. Politikk
  3. Oljebransjen
  4. Norges Bank

Flere artikler

  1. Staten får 18 milliarder fra sentralbank med underskudd

  2. – Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt

  3. Norges Bank trapper opp kronekjøpene

  4. Annonsørinnhold

  5. Økonomer om revidert nasjonalbudsjett: Fortsetter oljepengebruken med full styrke

  6. Siv sparer seks oljemilliarder