Norges Bank hever renten for fjerde gang på ett år

Norges Bank hever renten for fjerde gang på ett år, men sannsynligheten for ytterligere hevinger er nå mindre enn før. På forhånd var det stor usikkerhet om det ville skje, etter økt global uro og rentekutt utenlands.

Norges Bank setter opp renten med 0,25 prosentpoeng til 1,50 prosent, men sier samtidig at det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli værende på dette nivået den nærmeste tiden, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i pressemeldingen.

Sentralbanken peker på at utsiktene og risikobildet samlet sett tilsier en litt høyere rente: Inflasjonen er nær målet, det er fortsatt god vekst i norsk økonomi, og kapasitetsutnyttingen er noe over et normalt nivå.

«En høyere rente kan også dempe faren for at gjeld og boligpriser igjen stiger raskt. Samtidig er rentenivået ute svært lavt, og det er betydelig usikkerhet om vekstutsiktene internasjonalt. Det taler for å gå forsiktig frem i rentesettingen», skriver sentralbanken videre.

Kronekursen styrket seg rundt seks øre mot euro etter beslutningen til 9,82 på det sterkeste.

Det siste året har sentralbanksjef Øystein Olsen og resten av Norges Banks hovedstyre hevet renten fra 0,5 prosent til 1,5 prosent.

Det skjer til tross for at en rekke andre sentralbanker har kuttet renten i år. USAs sentralbank kuttet onsdag renten for andre gang siden i sommer, og Den europeiske sentralbanken og Riksbanken i Sverige har fortsatt minusrente.

Forrige gang Olsen hevet renten på rentemøtet i juni, sa han at det var utsikter til en ny heving i september, og så enda en neste år.

Det var uvanlig stor usikkerhet om hva Olsen ville gjøre denne gangen. 15 av 29 analytikere trodde på forhånd på renteheving, ifølge en rundspørring fra Reuters.

Siden i sommer har det vært mye uro globalt, og mange aktører har nedjustert utsiktene til global vekst, delvis grunnet handelskrigen mellom USA og Kina.

Nedjusterer renteprognosen

Den ferske renteprognosen tilsier en litt mindre oppgang i renten enn i forrige rapport. Nå venter sentralbanken en styringsrente på 1,5 prosent i 2022, nedjustert fra 1,7 prosent i junirapporten.

«Svakere vekstutsikter og lavere renter ute har sammen med litt lavere inflasjon og et noe mindre stramt arbeidsmarked her hjemme bidratt til nedjusteringen», skriver banken.

En svakere krone enn forventet har imidlertid trukket i motsatt retning.

«Kronekursen har svekket seg markert og er svakere enn lagt til grunn i juni. Vedvarende usikkerhet om utviklingen internasjonalt kan bidra til å holde kronen svak. En svakere krone gir bedre kostnadsmessig konkurranseevne for norske bedrifter».

Sentralbanken holder også døren åpen for endringer i renteprognosen hvis de økonomiske utsiktene eller risikobildet endrer seg.

– Vi har fortsatt veldig lav rente

DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland hadde på forhånd ventet at Norges Bank ville holde renten uendret.

– Det var høy usikkerhet knyttet til utfallet så vi var ikke skråsikre. Det viser seg at Norges Bank som i juni føler seg rimelig upåvirket av omgivelsene sine, og de legger vekt på det som skjer i norsk økonomi, nemlig at veksten fortsatt er god og inflasjonen er litt over målet, sier hun etter beslutningen.

Hun peker at det mørke risikobildet med blant annet brexit og handelskrig derfor ikke gir et utslag i økt forsiktighet, slik som DNB ventet.

– Men lenger ut i tid så påvirker det renteutsiktene i den forstand at det er litt mindre sannsynlighet priset inn i deres egen rentebane for en videre oppgang fra 1,50 prosent, sier Haugland.

Det siste året har det nå kommet fire rentehevinger fra den norske sentralbanken.

– Det er ikke masse i historisk forstand. Vi har fortsatt veldig lav rente, men hvis vi sammenligner oss med omverdenen der sentralbankene har gjort en kraftig snuoperasjon i år og begynt å sette ned rentene eller planlagt det, så går Norges Bank mot strømmen, forteller Haugland.

DNB tror Norges Bank nå er ferdig med å sette opp renten.

– Den økonomiske veksten kommer til å avta såpass i Norge og den internasjonale utviklingen kommer til å være såpass dårlig at det ikke kommer flere hevinger fra Norges Bank på en stund, forklarer Haugland.

Venter høyere boliglånsrente

I kjølvannet av rentehevingen venter Norges Bank nå at boliglånsrenten stiger litt videre i år og neste år, og at den vil være om lag 3,2 prosent mot
slutten av 2020.

Hvis boliglånsrenten til nye bankkunder stiger med ett prosentpoeng, vil hver million i lån kreve 10.000 kroner ekstra i rente hvert år.

For paret Kari og Knut med et huslån på fire millioner kroner, så vil ett prosentpoeng høyere rente bety at de må betale 40.000 kroner ekstra i året før skatt, eller 3.300 kroner ekstra per måned.

Boliglånsbankene har fulgt i Olsens fotspor og satt opp rentene det siste året, men de har ikke økt like raskt som styringsrenten. Renten på nye boliglån økte ifølge Statistisk sentralbyrå fra 2,44 prosent i juli i fjor til 2,81 prosent i juli 2019.

Konkurransen om lånekundene er hard, og så langt ser bankene ut til å akseptere å tjene mindre på lånene sine. Marginen, altså hvor mye bankene tjener på utlånene, har falt fra 1,4 prosent i juli i fjor til 1,15 prosent i juli i år.