Sjefen for Zew sier obligasjonskjøp fra ESB kan rettferdiggjøres

Men bare hvis tyske skattebetalere slipper risikoen for andre eurolands statsgjeld.

INNFLYTELSESRIK: ZEW, som ledes av Clemens Fuest, blir lyttet til blant ledende politikere i Tyskland og Europa. Indeksene de utarbeider skaper tidsvis rystelser på verdens finansmarkeder.

Publisert:

Den tyske motstanden mot at Den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag lanserer kjøp av statsobligasjoner, er ikke unison.

Holdningen til den såkalte pengetrykkingen avhenger nemlig helt og holdent av hvordan obligasjonskjøpene gjennomføres.

I dette intervjuet med E24 åpner den innflytelsesrike sjefen for Zentrum fûr Europäische Wirtschaftsforschnung GmbH (ZEW), Professor Dr. Clemens Fuest, for å godta at ESB starter pengetrykking gjennom kjøp av statsobligasjoner i markedet.

– Jeg mener ESB står overfor et dilemma i dagens situasjon. De ønsker å tilføre likviditet til økonomien, men renten er allerede så lav at de ikke kan bruke renten, sier Fuest til E24.

Les også: Advarer Europas sentralbank mot pengetrykking: – Europa kan lure seg selv

– Kan rettferdiggjøres

– Man kan rettferdiggjøre kvantitative lettelser i dagens situasjon fordi inflasjonen er svært lav. Men den er ikke en farlig deflasjon, vel å merke.

Rettferdiggjøringen kommer imidlertid med et forbehold:

– Men bare hvis kvantitative lettelser ikke fører til at risikoen knyttet til enkelte lands budsjettunderskudd, blir spredt over hele Europa!, sier Fuest.

– For å unngå det, bør ESB kun kjøpe obligasjoner med den høyeste kvalitet. Det ESB vurderer nå er at det er de enkelte lands sentralbanker som kjøper sine lands obligasjoner. Det er en forbedring, legger han til.

Det mange tyske økonomer og politikere frykter, er at hvis ESB sentralt kjøper enkeltlands statsobligasjoner, så ender tyske skattebetalere, og andre i land med orden i statsfinansene, opp med regningen for andre lands overforbruk.

Fremtidstroen øker

E24 snakket med Fuest noen timer etter at ZEW hadde offentliggjort sin månedlige ZEW-indikator denne uken.

Den viser en kraftig forbedring fremtidstroen blant ledende tyske finansfolk og også en forbedring i fremtidstroen blant eurosonens finansfolk.

Les også: Tyske finansfolk ser lysere på fremtiden

Det skjer etter at fremtidstroen ble kraftig rammet av de økonomiske effektene av krisen i Ukraina og Vestens økonomiske sanksjoner mot Russland. Zew-indikatoren har nå steget siden november.

– Den den gang har vi sett en stabilisering av økonomiene i eurosonen, fallende oljepriser og aller viktigst et fall i eurokursen, sier Fuest.

– Forventningene om kvantitative lettelser er ganske sikkert en faktor bak fallet i eurokursen, legger han til.

Les også: WSJ: ESB skal kjøpe for 50 milliarder euro i måneden

– Forventningene er skapt

Forventningene om kvantitative lettelser har ESB i stor grad bidratt til å skape selv gjennom sine uttalelser og kommentarer.

– Problemet er at forventningene er skapt og det er risikabelt, for å si det forsiktig, for en sentralbank å ikke møte slike forventninger, sier Fuest.

Og da mener han det er bare for ESB å slå til med storsleggen.

– Når man står overfor valget mellom for lite pengepolitiske tiltak og for mye så er for mye å foretrekke i dagens situasjon. ESB kan starte programmet og stoppe det hvis det viser seg å være for mye, sier han.

Det sier han til tross for indikatoren hans egen organisasjon lager viser at økonomien at på vei opp av grøften.

– Kan ZEW-indikatoren, fallende oljepriser og en fallende eurokurs være argumenter for at banken bør se utviklingen an?

– De økonomiske nyhetene er positive, men ikke positive nok, sier Fuest.

Les også

– ESB vil aldri innrømme det, men de er tvunget til å gjøre noe

Les også

Advarer Europas sentralbank mot pengetrykking: – Europa kan lure seg selv

Les også

- Norge vil bli smittet av euro-deflasjon