Professor om foreslåtte lånekrav: – Redd for at dette fører til finansiell ustabilitet

NTNU-professor mener at Finanstilsynets endringsforslag fører til en dobbeltinnstramming. – De glemmer de uheldige effektene.

Finanstilsynet ønsker å stramme inn lånekravene, og mandag ga de sine råd om endringer i utlånsforskriften til Finansdepartementet.

– Denne utlånsforskriften har stor styrke i seg og kan gjøre store endringer i boligpriser, sier Are Oust.

Han er professor ved NTNU og forsker blant annet på boligøkonomi og boligbobler.

Oust frykter at endringer i utlånsforskriften kan føre til finansiell ustabilitet. Altså helt motsatt av det Finanstilsynet tilstreber.

– Endringen i seg selv, og forslag til endringer generelt, kan gjøre boligmarkedet nervøst nå og i all mulig fremtid, sier han.

– Uheldige konsekvenser

Utlånspraksisen for boliglån har vært regulert i forskrift siden 2015. Før det var det opp til bankene å bestemme hvor mye lån kundene fikk.

Målet med utlånsforskriften, ifølge regjeringen, er å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld og er avgjørende for hvor stort boliglån kunder kan få.

Finanstilsynet begrunner dagens endringsforslage med «hensynet til finansiell stabilitet».

NTNU-professor Are Oust mener på sin side at å gjøre endringer i reglene kan føre til ustabilitet.

– Jeg er redd for at dette fører til finansiell ustabilitet. I prinsippet kan det bygge opp under det som lager finansielle bobler, sier han.

– Vi er veldig skeptisk til endringer. Endringer bør ikke iverksettes for å endre konjunkturene, de bør sikre finansiell stabilitet.

Endringer som tilstreber å tette hull er han derimot for. Finanstilsynets forslag om at reguleringen utvides til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig, som for eksempel billån, mener han er et viktig hull å tette.

Utover det synes han det ser ut som at Finanstilsynet bare ønsker å stramme inn, uten å vurdere konsekvensene.

– Det har så mange uheldige konsekvenser. Vi ønsker at reglene skal være stabile over tid, sier han.

Rar timing

Sjeføkonom ved Prognosesenteret Nejra Macic er overrasket over Finanstilsynets forslag.

– Det er overraskende at de foreslår en innstramming nå etter at vi har hatt såpass mange renteøkninger. Vi har ikke sett effektene av renteøkningene enda, sier hun.

Timingen til innstrammingen virker litt rar, mener sjeføkonomen. De fleste analytikere venter at et boligprisfall som følge av renteøkningene er like rundt hjørnet, ifølge Macic, og nå vil tilsynet gjøre det enda strammere.

– Jeg frykter at en innstramming vil forsterke et boligprisfall, sier hun.

Boliglånsrentene nærmer seg fire prosent. Da skal alle som får lån takle en boliglånsrente på 9 prosent, påpeker Macic.

– Det i seg selv bør være innstrammende, sier hun.

Tilsynet foreslår at maksimalgrensen for låntagerens samlede gjeld skal reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

I 2021 gikk 28 prosent av samlet lånebeløp til noen som hadde 4,5 prosent eller mer i inntekt i gjeld.

Med tilsynets nye endringer ville altså de 20 prosentene fått avslag på lån.

Dobbeltinnstramming

NTNU-professoren Oust mener Finanstilsynets forslag om å endre fleksibilitetskvoten fra 10 til fem prosent, samtidig som rentene stiger, fører til en dobbeltinnstramming.

– Når renten går opp vil flere ha behov for fleksibilitetskvoten, sier han.

Fleksibilitetskvoten skal hjelpe de som er i en økonomisk vanskelig situasjon, eller unge som bankene forventer vil ha en lønnsøkning, å få lån – selv om de ikke kvalifiserer for et lån.

Kvoten åpner opp for at bakene kan gjøre en egen analyse av kunden.

– Unaturlig tidspunkt

Ella Getz Wold, postdoktor ved Institutt for finans på Handelshøyskolen BI, har forsket på ulike konsekvenser av utlånsforskriften. Hun mener tidspunktet fremstår "mindre naturlig".

Wold minner om at dagens forskrift først løper ut i 2024, og mener det kunne vært hensiktsmessig å se effektene av renteøkningene før man foreslo ytterligere innstramninger i forskriften.

– Vi har hatt betydelige endringer i renten på kort sikt, og det er varslet at det vil komme flere. Det fremstår mindre naturlig å skulle stramme inn på forskriften før vi har sett effekten av renteøkningene på gjeldsveksten og boligprisene, mener hun.

PSST: Lurer du på hvordan du skal forhandle med banken om boliglånsrenten? Les ekspertenes tips er.