Nå må Vedum etterbetale på statsbudsjettet

I statsbudsjettet bommet regjeringen solid på årets vekst i priser og lønninger. Torsdag er det tid for å etterbetale titalls milliarder.

«Jeg synes det var på tide at regjeringen kom på banen», skrev tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen i Dagens Næringsliv 19. februar.

Regjeringen hadde kommet på banen drøyt to uker før. Da varslet Finansdepartementet at anslagene for pris- og lønnsveksten i statsbudsjettet 2023 var altfor lave. De vil bli oppjustert.

Torsdag kommer revidert nasjonalbudsjett for 2023. Da skal Vedum legge mer oljepenger på bordet. Pengene skal kompensere for at den uventet høye pris- og lønnsveksten spiser opp statsbudsjettet.

E24 har tidligere anslått ekstraregningen til rundt 20 milliarder kroner, eksklusive rammeoverføringene til kommunene. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser anslo den til 25 milliarder kroner i sin rapport tidlig i februar.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen (66) i meglerhuset Sparebank1 Markets har fulgt statsbudsjettene i mer enn 40 år.

– Jeg kan ikke komme på noe år med så stort behov for å etterbetale penger på statsbudsjettet. Men i år er dette nødvendig for å komme tilbake til det budsjettet Stortinget trodde de vedtok før jul, sier han.

Det var ikke meningen

Høyere lønnsvekst enn antatt betyr at de bevilgede kronebeløpene gir færre politifolk i gatene og færre legetimer på sykehusene enn hensikten var da budsjettet ble vedtatt. Høyere prisvekst gir færre nye politibiler enn planlagt.

I nasjonalbudsjettet fra i fjor høst står det: «Det er nå nødvendig med en strammere økonomisk politikk.»

Problemet er at budsjettet ble for stramt. Eller med Finansdepartementets egne ord i pressemeldingen fra februar: «Dersom ikke det justeres, vil budsjettet i år virke betydelig strammere enn det som var meningen.»

Videre står det: «Formålet med justeringene er at utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir om lag som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det.»

Fra september til mai

Mye har skjedd siden regjeringens budsjettforslag ble godkjent i statsråd 30. september i fjor:

• Antatt vekst i årslønnen i 2023 var 4,2 prosent i budsjettet. I de hittil fullførte lønnsoppgjørene er den anslåtte rammen for vekst i årslønnen 5,2−5,4 prosent.
• Antatt prisvekst var 2,8 prosent i år i det vedtatte budsjettet. I mars anslo Norges Bank den til å bli 4,9 prosent. Statistisk sentralbyrås anslag fra mars var enda litt høyere.

Underveis i regjeringens og Stortingets budsjettbehandling kom det flere signaler. I september og desember i fjor kom Norges Bank og Statistisk sentralbyrå med stadig høyere anslag for prisveksten og lønnsveksten i 2023.

Så tidlig som 22. september i fjor anslo Norges Bank prisveksten i år til 4,5 prosent. Statsbudsjettet ble lagt frem to uker etterpå med et anslag på 2,8 prosent.

En tvilende Vedum

I Nasjonalbudsjettet 2023 fremgår det at Finansdepartementet ikke følte seg helt trygg på egne anslag:

«Konsumprisanslagene ble i tråd med vanlig budsjettpraksis utarbeidet tidlig i august. Etter dette har det kommet konsumpristall for juli og august som gjør at anslagene nå fremstår som lave.»

Dette står midt inne i et langt avsnitt i kapittel 1.

I kapittel 2 står det at pristallene for juli og august «... indikerer at KPI-veksten kan bli høyere enn lagt til grunn i denne meldingen».

KPI står for konsumprisindeksen, det vil si prisveksten på husholdningenes forbruk.

Ingen ekstra informasjon

E24 har spurt Finansdepartementet om det gikk informasjon fra departementet til Stortinget om utsiktene for pris- og lønnsveksten mens budsjettet var til behandling der.

Statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) svarer i en e-post og viser til formuleringene i nasjonalbudsjettet. Han viser også til pressemeldingen fra 3. februar og refererer denne. Med andre ord: Ingen ekstra informasjon fra finansminister Vedum før 3. februar i år.

Andreassen sier:

– I etterpåklokskapens klare lys kunne nok regjeringen sagt fra før. Utsiktene til høy lønns- og prisvekst skapte stor usikkerhet ute i statlige virksomheter om realitetene i det vedtatte budsjettet.

«En dårlig bok»

Einar Lie er professor i økonomisk historie og spaltist i Aftenposten. I slutten av januar skrev han om de lave prisanslagene i en kommentar. Tittelen var «Innstramming gjennom feilberegning.»

Utvalget for finanspolitiske analyser omtalte anslagene med en lignende tittel: «Lavt anslag på prisveksten gir lite synlig innstramming.»

Statsbudsjettet blir populært kalt «Gul bok» på grunn av fargen på omslaget. Lie skrev at «årets utgave ikke bare fremstår som kjedelig, men også som en usedvanlig dårlig bok».

Torsdag klokken 10.45 kommer boken i revidert utgave.