Vil få glemt energi opp og frem i lyset

I jakten på mer fornybar energi vil olje- og energiministeren nå finne ut av potensialet i en nærmest glemt energiform i Norge.

Noe av det fineste olje- og energiminister Terje Aasland (Ap)vet om i norsk natur, er høyspentmaster. Men fordi disse allerede går på full kapasitet, så ser ministeren nå også på potensialet for mer berg- og fjernvarme.
Publisert: Publisert:

Bergvarme eller grunnvarme kan virke å være den glemte formen for fornybar energi i Norge. Både vind, sol og til og med kjernekraft utredes, debatteres og heies på eller protesteres mot. Men bergvarme nevnes så å si aldri i den offentlige debatten.

Andre navn for bergvarme er grunnvarme eller geotermisk energi.

Sist NVE utredet potensialet i bergvarme var helt tilbake i 2011. Da ble det laget en rapport som anslo potensialet til opp mot 35 terawattimer (TWh) i året i Norge. Det tilsvarer ca. 25 prosent av det totale strømforbruket i Norge i fjor og rundt 70 prosent av mengden strøm som brukes til oppvarming.

– Ikke glemt av

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) lovet nylig, på Statnetts høstkonferanse, fortgang i konsesjonsbehandlingene av både vindkraftprosjekter og nye strømnett i Norge.

– Hvorfor nevnes aldri bergvarme? Har dere helt glemt den energiformen?

– Nei, den er ikke glemt. Den er egentlig veldig interessant. Vi har nå satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som ser på barrierer for å investere i lokal energiproduksjon. Fjernvarme og bergvarme vil være det. Jeg synes det er spennende. Jeg utelukker ingen energikilder med unntak av kjernekraft, svarer Aasland.

Kaldt vann pumpes ned i bakken, hvor det varmes opp og så returnerer til huset.

Hans statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) leder arbeidsgruppen.

– Regjeringen er opptatt av at det legges til rette for bruk av energiløsninger som kan bidra til å avlaste kraftsystemet. Dette inkluderer også bergvarme, fremholder Sæter.

Både bergvarme og fjernvarme bruker vannbåren varme. Disse energiformene belaster derfor ikke allerede fullastede strømnett.

Regjeringen har imidlertid ikke satt noen deadline for dette arbeidet.

Nettkapasitet ikke problem – før nå

Det norske selskapet GTML er ett av få i Norge som satser på bergvarme.

GTMLs adm. direktør Thor Erik Musæus tror det er flere årsaker til at bergvarme hittil ikke har nådd opp i konkurransen om oppmerksomhet og penger.

– Norge har hatt rikelig tilgang til rimelig vannkraft og svært lave strømpriser i svært lang tid. Norske bygg har tradisjonelt vært bygd med direkte strømfyring. Derfor har det vært begrenset fokus på bruk av andre kilder til varme og kjøling, sier Musæus.

I tillegg har ikke nettkapasiteten før nå nylig blitt ansett som et stort problem.

Det er ikke mye som synes av et bergvarmeanlegg på en husvegg. Men her sirkulerer vann 200–300 meter ned i bakken og opp igjen.
Les på E24+

Vil ikke gi strømstøtte til nærvarme. – Tror ikke staten har tenkt over konsekvensene.

Stor engangsinvestering

Et annet hinder er at selv bergvarmeanlegg for eneboliger krever en solid investering i starten. Vi snakker fort om opp mot 200.000 kroner. Det skal bores, og det må legges til rette for vannbåren varme i gulv og vegger.

På langt nær alle, hverken privatpersoner eller bedrifter, har pengene her og nå som skal til for å gjøre slike store investeringer. Men med dagens strømpriser kan lønne seg stort på sikt.

Musæus viser frem regnestykker de har gjort, som tilsier at et anlegg i en enebolig kan være betalt ned på 6–9 år med strømpriser på mellom 1–1,5 kr pr. kilowattime (kWh).

Det er priser som ikke virker urimelige i dag, men som inntil for bare et par år siden ville blitt sett på som astronomiske. Anslått levetid på en slik brønn er rundt 50 år.

– Vi har regnet på potensialet i Norge. Og mener det er realistisk å bygge kapasitet for etablering av bergvarmeanlegg med varmepumper slik at man gradvis kan frigjøre 10 TWh elektrisitet innen 10 år, sier Musæus.

Les på E24+

Dette anlegget skal nå få strømstøtte: – Fornuften seirer

Publisert:
Gå til e24.no