Regjeringen satser videre på tre CO2-fangstprosjekter: Sprøyter inn 360 mill.

I en fersk budsjettlekkasje kommer det frem at regjeringen gir full gass i arbeidet med å utvikle de tre prosjektene for CO2-fangst og -lagring. Beslutningen høster miljøros både fra miljøbevegelsen og Stortinget.

Statsbudsjettet for 2017 legges ikke frem av finansminister Siv Jensen før torsdag om en snau uke, men allerede nå kan E24 avsløre en av satsingene som kommer.

Regjeringen har nemlig bestemt at de vil sprøyte inn 360 millioner kroner til konseptstudier i arbeidet med å utvikle de tre CO₂-prosjektene som kan ende med fullskala anlegg, hvis alt lykkes.

De tre anleggene det er snakk om er Norcem i Breivik, Yaras fabrikk på Herøya og søppelforbrenningsanlegget til Oslo kommune på Klemetsrud. Planen er å være ferdig med utredningen og konseptarbeidet slik at man kan ta en endelig investeringsbeslutning i 2019, og at minst et anlegg kan være klart i 2022.

I forkant ble det spekulert i om man ville droppe ett av de tre prosjektene, men nå går man altså videre med alle tre. Satsingen neste år tilsvarer en økning på nesten 100 millioner fra årets budsjett, ifølge olje- og energiministeren.

I tillegg fortsetter regjeringen satsingen på klimaforskningsprogrammet Climit. De vil få 200 millioner neste år, etter å ha fått 200 millioner i 2014 og 255 millioner i 2015.

Regjeringen vil også at utviklingsarbeidet som skjer på Teknologisenteret på Mongstad (TCM) skal fortsette. De har forhandlet en avtale med Statoil og Shell som viderefører arbeidet i tre år etter at dagens kontrakt utløper i august 2017.

Regjeringen vil legge 642 millioner kroner på bordet for driften av anlegget, og dermed mener Tord Lien at aktivitetsnivået på Mongstad blir opprettholdt.

Norges arbeid for CO₂-fangst og-lagring gikk på en kraftig smell i 2013, da den forrige regjeringen annonserte like etter valget at de la vekk planene om et fullskala renseanlegg på Mongstad etter å ha brukt over syv milliarder kroner.

Deretter startet man opp et nytt prosjekt, og målet om å få ferdig et anlegg ble utsatt til 2022.

– Avhenger av at aktørene forplikter seg

Olje- og energiminister Tord Lien sier at regjeringens mål er å modne frem prosjekter som kan bli til fullskala anlegg, men han er svært opptatt av at man må gå frem steg for steg og få til noe som fungerer industrielt.

– Denne satsingen handler om å vise at vi kan få det til og at vi får ned kostnadene, sier Lien til E24 og fortsetter:

– Det har vært mye spenning om hvem av de tre prosjektene som skal være med videre. Nå går vi inn mot en Feed-fase og det vi vil foreslå er at alle tre prosjektene blir med videre. Det avhenger imidlertid av at de kommersielle aktørene forplikter seg og satser videre, sier Lien og legger til at aktørene allerede har lagt inn betydelige ressurser i sitt arbeid.

Han sier han vil unngå å sette luftige politiske mål om når og hvordan man skal få til dette, slik han mener de rødgrønne gjorde, og heller la aktørene jobbe frem tre solide prosjekter. Han sier at det derfor er for tidlig å si konkret om vi vil ende opp med tre CO₂-håndteringsanlegg på de tre stedene det er snakk om.

– Jeg mener 2022 er fullt mulig, men det er ikke å komme utenom at CO₂-fangst og -lagring er komplisert. Hvis det var enkelt hadde jo alle gjort det, sier Lien.

– Er det mindre sjanse for at dagens CO₂-prosjekter sklir ut i tid og kostnader slik Mongstad-prosjektet gjorde i 2013?

– Det mener jeg definitivt det er mindre sjanse for nå. Det at vi kjører tre forskjellige prosjekter gjør at vi har et konkurranseelement som er en fordel.

Klimaministeren ser forretningsmuligheter

– Dette er både noe Tord Lien og jeg har aksjer i, sier klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen om satsingen til E24, og fortsetter:

– Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA) er tydelig på at verden vil trenge CO₂-håndtering for å nå temperaturmålet som er satt i Parisavtalen.

Ifølge Helgesen trenger ikke Norge nødvendigvis denne teknologien for å nå våre egne klimamål her hjemme isolert sett, men han er tydelig på at man i et internasjonalt perspektiv er avhengig av det. Han peker også på at oljenæringen på sokkelen er omfattet av EUs kvotesystem og dermed må forholde seg til utslippsgrensene der.

– For å få til CO₂-håndtering som et virkemiddel for å få ned utslippene trengs det en internasjonal dugnad. Norge har forutsetningene for å bidra til det, sier Helgesen, og legger til:

– Her kan norsk teknologi også gi verdiskapning hvis vi klarer å lage noe som andre land er villige til å kjøpe av oss i fremtiden.

Aker Solutions, det kjente oljeserviceselskapet, ser store muligheter innenfor CO₂-håndtering. Selskapet er engasjert i to av de tre prosjektene som nå pågår.

Det pågår i dag teknologiutvikling for CO₂-håndtering i en rekke land som USA, Japan, Storbritannia og Canada. I Mississippi i USA bygger man nå ut et kull- og gasskraftverk kalt Kemper, der CO₂-gassen skal sprøytes inn og lagres i nærliggende oljebrønner for å få ut mer petroleum. Prosjektet er imidlertid over to år forsinket og langt over budsjett. Etter planen skal det åpne i løpet av året.

Generelt sett mener Helgesen at utviklingen av CO₂-håndtering «går litt for tregt internasjonalt» og at det dermed er spesielt viktig at Norge bidrar.

– Hvordan vil du rangere utviklingen i Norge sammenlignet med de andre landene som jobber med CO₂-håndtering?

– Det er mye som er på test- og utviklingsstadiet ennå, så det er vanskelig å rangere dette fordi det er usikkert hvor det første gjennombruddet vil komme. Det vi kan gjøre er å fortsette å jobbe systematisk med teknologien for å få ned kostnadene, sier Helgesen.

Får miljø-ros

Fra samarbeidspartiet Venstre får regjeringen ros for beslutningen. Nestleder i partiet, og leder for energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ola Elvestuen, har vært i dialog med olje- og energiministeren om satsingen etter det E24 får opplyst.

– Det er veldig positivt at alle tre prosjektene videreføres. Målet er jo at alle tre skal gjennomføres, selv om det ikke nødvendigvis skjer samtidig, sier en fornøyd nestleder i Venstre til E24.

Han mener det er svært viktig at arbeidet fortsetter etter plan slik at man får tatt en endelig investeringsbeslutning om utbyggingene i 2019.

– Det er veldig bra at de går for tre prosjekter, sier Bellona-leder Frederic Hauge til E24.

Han mener Tord Lien kan ta seg en velfortjent klimafeiring med denne satsingen i budsjettet.

– Jeg lover å ikke skjelle han ut for det, humrer Hauge, og legger til:

– Selv om dette er veldig bra, bør det likevel stilles spørsmål om hvorfor man skal bruke så lang tid på Feed-fasen (forhåndsstudien, journ.anm.). Jeg mener tidsplanen er for dårlig.

Bellona-lederen poengterer at det er svært viktig at regjeringen nå går videre med alle tre prosjektene.

– Det gjør at man kan få ned kostnaden per tonn CO₂ som renses og lagres, fordi man kan samle og dele på infrastrukturen, sier Hauge.

Alle de tre anleggene ligger på Østlandet og CO₂-gassen som fanges skal etter planen fraktes ut til Smeaheia øst for Troll-feltet i Nordsjøen.

I tillegg til Bellona og Venstre er Miljøpartiet de grønne begeistret for satsingen:

– Dette er gledelige nyheter. Det er hyggelig å kunne gi honnør til Tord Lien. For å kutte klimautslippene i Oslo er karbonfangst på Klemetsrud viktig, og dette vil også kunne bidra til grønne arbeidsplasser og teknologiutvikling som kan brukes til å kutte utslipp mange andre steder i verden, sier MDGs samferdselsbyrås i Oslo, Lan Marie Berg, i en uttalelse til E24.

– Pilottestene som har vært gjennomført på Klemetsrud i år har vist svært gode resultater, og våre folk sier det er mulig å ha anlegget klart allerede 2020, sier Berg og legger til at Oslo er klare til å sette i gang.

Nasjonal talskvinne i MDG, Une Bastholm, støtter opp om sin partikollega, men er samtidig utålmodig for å få teknologien på plass etter årevis med løfter og satsinger.

– CO₂-fangst på industrielle anlegg er også et veldig viktig tiltak for utvikling av et grønt næringsliv. Vi skal ha industri i Norge etter det grønne skiftet også, men den må være utslippsfri, sier Bastholm i en uttalelse.

Mener Norge bør bli CO₂-lagringskongen i Europa

Frederic Hauge mener Norge bør tenke enda mer offensivt og satse på at Europa fra 2030 kan sende store mengder CO₂ opp til Norge for lagring på sokkelen.

– Det mener vi kan skape 10-15.000 arbeidsplasser i Norge og på sokkelen fra 2030, sier Hauge.

På spørsmål om kostnadene ved dette, sier han at det vil bli lønnsomt for Europa, fordi kostnadene vil bli høyere hvis man ikke gjør det, og dermed tvinges til å gjennomføre andre kutt i hjemlandet.

Statoil lagrer allerede CO₂ på Sleipner-feltet i Nordsjøen. Her brukes CO₂-gassen blant annet til å få ut enda mer petroleum av reservoarene.

– Skal EU nå klimamålene sine må man ha CO₂-fangst og -lagring i storstilt skala, sier Hauge som mener Norge bør investere rundt fire milliarder årlig fra 2019 for å undersøke og forberede reservoarer på norsk sokkel til å kunne brukes til CO₂-lagring.

Hauge mener også det kunne vært en god bruk av rigger og annen kapasitet i norsk oljenæring som nå sliter med et tøft marked.

Ola Elvestuen sier at dette er et naturlig videre steg etter at de tre pågående prosjektene på norsk sokkel får utviklet den teknologien man trenger og fått ned kostnadsnivåene innen frakt, fangst og lagring.

Politiske hindringer i EU

Tord Lien sier han også er positiv til å bruke norsk sokkel til lagring av CO₂, men påpeker at det er noen hindringer på den veien:

– Det er noen internasjonale konvensjoner og regler som hindrer eksport av lagret CO₂. vi har jobbet med å få fjernet dem og det må på plass først. I tillegg må andre land jobbe med sine fangstprosjekter for at de eventuelt skal få sendt CO₂ til Norge, sier Lien.

– Dette er absolutt noe vi bør ha et arbeid på, og vi skal være forberedt å kunne satse. Men å bruke masse milliarder på dette før vi har avtaler på plass med andre land er ikke så klokt, sier Lien videre.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er også positivt innstilt, men viser til at det foreløpig ser vanskelig ut å få endret regelverket.

– Det er ikke selve lagringen av CO₂ på norsk sokkel som er utfordringen egentlig. I de europeiske landene er det veldig ulike syn på CO₂-lagring, og det former Europas politikk på dette feltet. Det er derfor vanskelig å forutsi mulighetene for at regelverket endres, sier Helgesen.

Han peker på at når teknologien etter hvert utvikler seg og klimapolitikken øker presset, så kan det komme endringer.