Sentralbanksjefens årstale

Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag

I nok en årstale gjentar sentralbanksjef Øystein Olsen sitt råd til politikerne om å holde igjen på pengebruken.

Øystein Olsen på Stortinget i 2020 i forbindelse med en høring om ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet.

Ketil Blom Haugstulen, Aftenposten
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Bønnen kommer i Olsens ellevte årstale som sentralbanksjef, som holdes for tom sal og uten den påfølgende middagen på Grand Hotel med hundrevis av prominente gjester.

Olsens henstilling til Stortinget og regjeringen om forsiktig oljepengebruk har vært et gjennomgangstema i en rekke av hans årstaler.

I årets tale sier Olsen at avkastningen i fondet kan bli lavere enn ventet fremover, og at dette er «en usikkerhet vi bør ta inn over oss».

Les også

Årstalen på 1-2-3

De siste årene har fondet vokst mye, og dermed har Stortinget kunnet bruke mye mer penger uten å overskride «taket» på tre prosent av fondets verdi.

I et intervju med E24 erkjenner Olsen at det kan være vanskelig å nå frem med en bønn om forsiktig pengebruk.

– Generelt så kan det være en utfordring å få gjennomslag for den tanken, såpass befestet som handlingsregelen er som retningslinje for budsjettpolitikken i det økonomiske og politiske miljøet, inklusive opposisjonen på Stortinget, sier Olsen til E24.

– Derfor føler jeg behov for å påpeke det enda en gang, legger han til.

Les også

Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

Uttak fra Oljefondet i prosent av offentlige utgifter.

Norges Bank
Les på E24+

En betimelig advarsel Norge må lytte til

– Gir ikke mening

Olsen understreker at fondet kan svinge mye i verdi, også nedover. Derfor mener han at det er klokt å legge pengebruken på et nivå godt under «taket» på tre prosent.

– Det gir ikke mening å følge noe som kan svinge betydelig, hverken opp eller ned. Den usikkerheten som dét representerer, det er en viktig påpekning som jeg kommer med, sier Olsen.

– Vi ser i Perspektivmeldingen at dette også er noe regjeringen er veldig klar over. Men dette er et viktig budskap til hele det politiske miljøet, og det er én grunn for meg til å gjenta det, legger han til.

Les også

Ser ny vilje til statlig styring i mange land: – Pandemien kan være et vendepunkt

Les også

Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

Advarte også i fjor

Også i årstalen for ett år siden advarte sentralbanksjefen om den høye offentlige pengebruken. Staten risikerer å fortrenge private jobber hvis dette fortsetter, sa han da.

Fjorårets årstale ble holdt rett før coronakrisen slo inn over Europa, noe som førte til at Norge trappet opp pengebruken betraktelig, og til helt nye nivåer. Oljefondet er tappet for 300 milliarder kroner.

Olsen mener imidlertid at det var riktig å øke pengebruken etter krisen.

– Et økonomisk sjokk av de dimensjonene vi har vært vitne til, skal møtes med kraftfulle virkemidler, sier han i talen torsdag.

Les også

Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer

Kutter ikke etter krisene

Problemet er at pengebruken i liten grad har blitt trappet ned igjen etter å ha blitt trappet opp i dårlige tider. Det har vært tre kriser de siste årene, finanskrisen etter 2008, oljeprisfallet fra 2014 til 2016 og coronakrisen i 2020.

– Hver gang har overføringene fra fondet til statsbudsjettet økt, men uten å bli vesentlig redusert i etterkant, sier Olsen i talen.

Han sier at offentlige budsjetter er «sterkt avhengige» av fondets avkastning. Det gjør Norge utsatt for svingninger i verdipapirmarkedene. Lave renter vil ifølge Olsen senke fondets forventede årlige avkastning til to prosent, heller enn tre prosent som er lagt til grunn i dag.

– Slike anslag er grunnleggende usikre. Faktisk avkastning kan ligge både betydelig lavere eller høyere enn dette anslaget, slik fondets historie har vist. Like fullt er dette en usikkerhet vi bør ta innover oss når fremtidige statsbudsjetter skal utformes, sier Olsen.

Les også

Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

Maner til måtehold

Tross store svingninger i fjor, har Oljefondets verdi steget til nye høyder sammen med globale aksjemarkeder. Det skjer etter betydelige stimulanser fra sentralbanker og løfter om enorme krisepakker fra EU og USA.

Olsen understreker at det er en viss fallhøyde etter en ny oppgang i mange markeder i starten av 2020.

– Da kan det som har svingt opp til nye høyder også svinge ned igjen, sier han.

– Da er vi tilbake til hovedproblemstillingen i talen, nemlig å mane til måtehold og kanskje også anbefale temmelig tydelig at gitt dagens krittstrek på tre prosent, så er det over tid fornuftig å holde litt avstand til den, gitt de svingningene som man må være forberedt på, sier han.

Les også

Dette er Norges største utfordringer frem mot 2060, ifølge finansministeren

Les også

Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

Les også

Etter krisen må oljepengebruken kuttes: – Som å be hesten slutte å spise

Les også

Regjeringen advarer: Fremtidige generasjoner må betale for økt oljepengebruk

Les også

Økonomer tror ikke krisebudsjettet holder: – Kommer til å sprenges

Les også

Oljefondet har is i magen etter virusfrykt: – Vi tar det rolig når det er urolig

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Sentralbanksjefens årstale
  2. Oljepenger
  3. Oljefondet
  4. Øystein Olsen
  5. Handlingsregelen
  6. Perspektivmeldingen
  7. Norge

Flere artikler

  1. Årstalen på 1-2-3

  2. Ser ny vilje til statlig styring i mange land: – Pandemien kan være et vendepunkt

  3. Handlingsregelen for bruk av oljepenger 20 år: – Det er nå den vil bli testet

  4. Aksjeoppgang løftet Oljefondet i første kvartal

  5. Søk i Oljefondets aksjer: Her er «din» andel i Tesla og Coca-Cola