Regjeringen ser et årlig inndekningsbehov på 5 mrd. mot 2060

Økte offentlige utgifter og lavere inntekter kan øke budsjettunderskuddet til 150 milliarder kroner fra 2030 til 2060. Det tilsvarer en betydelig økning i inntektsskatten.

PERSPEKTIVMELDINGEN: Regjeringen presenterer fredag sine strategier for å møte utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060.
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Hvert fjerde år legger regjeringen frem en såkalt perspektivmelding, som beskriver strategier for å takle utfordringene Norge står overfor frem mot 2030 og 2060.

Regjeringen anslår at økte offentlige utgifter og lavere inntekter frem mot 2060 vil øke underskuddet med fem milliarder kroner mer for hvert eneste år som går. I så fall vil underdekningen i budsjettet kunne øke til 150 milliarder fra 2030 til 2060.

Det tilsvarer en økning i den gjennomsnittlige skattesatsen på husholdningenes inntekter fra 24,6 prosent i 2021 til 25,7 prosent i 2030 og videre til 32,5 prosent i 2060.

Inndekningsbehovet sikter til hvilke tilpasninger som er nødvendige for å finansiere offentlige utgifter, uten å overstige handlingsregelen for oljepengebruken.

«Vi har i flere år sagt at perspektivmeldingen handler om hvilke utfordringer Norge møter i fremtiden, men de er her nå. Mens det i dag står det fire i yrkesaktiv alder bak hver person i pensjonsalder, vil det i 2060 kun være to», sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

«Det betyr at utgiftene til pensjon og helse- og omsorgstjenester vokser, uten at skatteinntektene vokser like mye. I tillegg vil vi få lavere inntekter fra olje- og gassvirksomhet», tilføyer han.

Les også

Les også: – I mange år har det vært lett å lene seg tilbake å si at dette kunne vi ta fatt i senere. Den tiden er over. Utfordringene er her nå.

Sterk vekst i oljepengebruk er bak oss

Inndekningsbehovet anslås nå til 5,6 prosent av fastlandsøkonomien, opp fra 5,3 prosent i forrige perspektivmelding fra 2017.

Oppjusteringen kommer hovedsakelig som en følge av en «mer markert økning i andelen eldre i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder», men dempes av høyere verdi på Oljefondet.

«Vi går nå inn i en periode hvor inntektene på statsbudsjettet forventes å vokse mindre, mens utgiftene til pensjoner, helse og omsorg fortsetter å øke i takt med en økende andel eldre», heter det i meldingen.

«Om få år vil petroleumsproduksjonen avta og fondet vokse saktere. Perioden med sterk vekst i bruken av olje- og fondsinntekter er i hovedsak bak oss.»

Regjeringen forventer at Oljefondet de nærmeste årene vil minke litt som andel av økonomien, fordi kontantstrømmen fra oljevirksomheten er midlertidig lav og uttaket fra fondet er høyt.

Fra 2023 anslås inntektene fra oljevirksomheten å ta seg opp igjen, mens uttaket blir lavere. Dermed vil fondsverdien igjen stige mot rundt 2040, før den deretter dabber av.

Les også

Les også: Eldrebølgen kan gi ekstraregning på 618 milliarder: – Lemper ansvaret over på min generasjon

Flere må jobbe i helsesektoren

For å løse utfordringene vil regjeringen satse på å skape vekst i privat sektor, økt sysselsetting og bidrar til god ressursbruk i offentlig sektor.

«Regjeringens viktigste strategi er å få flere i jobb. Da må vi skape flere jobber i privat sektor, og vi må sørge for at flere har mulighet til å delta», sier Sanner.

Vi vil trolig også se betydelige endringer i arbeidslivet mot 2060, med kraftig økning i behovet for ansatte innen helse og omsorg.

«I og med at befolkningen i arbeidsdyktig alder ikke ventes å vokse mellom 2035 og 2060, vil et økt arbeidskraftbehov i helse- og omsorgssektoren måtte dekkes med en betydelig overgang fra andre næringer», skriver regjeringen.

Det vises også til anslag fra SSB som innebærer at helse- og omsorgssektoren vil komme til å legge beslag på henholdsvis 18 og 31 prosent av årsverkene i 2035 og 2060, mot 13 prosent i dag.

I oljenæringen anslås det derimot at det vil være behov for 50.000 færre arbeidsplasser frem til 2030. Det tilsvarer drøyt halvparten av den omstillingen vi allerede har vært gjennom fra 2013 til 2018, men på dobbelt så lang tid.

Skulle oljeprisen bli lavere enn antatt, kan antallet imidlertid komme opp i 90.000.

Naturvernforbundet mener dette må få følger for regjeringens praksis, og at fortsatt leting etter mer olje og gass ikke er i tråd med målene i Parisavtalen.

«Samtidig som regjeringen peker på at det i 2030 vil være 50.000 færre sysselsatte innenfor petroleumsnæringen, fortsetter de å blindt dele ut nye arealer til petroleumsvirksomheten og anbefaler unge å utdanne seg til denne næringen. Det er intet annet enn ansvarsfraskrivelse», kommenterer Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Vil ha skattegaranti

I Unge Høyre fryktes det at inndekningsbehovet løses med økt skatt. Leder for ungdomspartiet, Ola Svenneby, ber derfor nå om et skatteløfte fra statsministeren.

«Erna og Jan Tore må garantere at de ikke skal øke skattene. Mangler de inndekning, så er det kutt i budsjettene man skal få med Høyre i regjering», skriver han til E24.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Eigil Knutsen understreker på sin side at «offentlige velferdsordninger er blant de viktigste investeringene vi gjør, noe pandemien har vist med all tydelighet.»

«Veien ut av krisen og til høy sysselsetting går gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en økonomisk politikk som skaper jobber. Da er det ikke høyreregjeringens ensidige fokus på skattekutt som er veien å gå», skriver han i en kommentar.

Knutsen viser til at det i Aps program for de neste fire årene foreslås bedre og tilpasset oppfølging av unge som faller utenfor, en jobbgaranti for alle unge, en aktivitetsreform for mottagere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, og en læreplassgaranti slik at fremtidens fagarbeidere gis trygghet.

Et av verdens beste utgangspunkt for å lykkes
Les på E24+

Les også: (+) Nå er det full barnehagedekning. I 1980 måtte de bygge barnehagen selv.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Perspektivmeldingen
  2. Finansdepartementet
  3. Omstilling
  4. Oljepenger
  5. Jan Tore Sanner
  6. Naturvernforbundet
  7. Handlingsregelen

Flere artikler

  1. Bedriftene vil ha det. Helsesektoren trenger det. Nå blir det kamp om arbeidskraften.

  2. De små selskapene må få egen stortingsmelding

  3. – I mange år har det vært lett å lene seg tilbake å si at dette kunne vi ta fatt i senere. Den tiden er over. Utfordringene er her nå.

  4. Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag

  5. Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer