Mann dømt for grov hvitvasking av rundt tre millioner kroner

Deler av utbyttet kommer fra bedragerier av kompensasjonsordningen, opplyser Økokrim.

En mann i slutten av 30-årene er dømt til ett og et halvt års fengsel for grov hvitvasking av Vestfold tingrett.

I perioden mars-juni 2020 begikk mannen grov hvitvasking av til sammen 2.985.000 kroner, mener Økokrim. Deler av disse pengene skal ha kommet fra lønnskompensasjonsordningen, ifølge politiadvokat Anders Orerød.

– Saken bekrefter en hypotese som Økokrim har hatt, nemlig at utbytte fra enkelte Covid-19-bedragerier hvitvaskes i etablerte og organiserte hvitvaskingsmiljøer, sier Orerød.

I saken inngår anmeldelser fra både Nav og Enheten for finansiell etterretning (EFE) hos Økokrim.

Fiktive arbeidstakere

Millionbeløpet stammer ifølge dommen fra flere selskaper.

Selskapene ble brukt til å kreve lønnskompensasjon når ordningen for dette kom på plass sommeren 2020.

I ett tilfelle ble det etterregistrert 91 arbeidstakere, men etter kort tid avviste 60 av personene at de jobbet i selskapet. Kun to bekreftet å være ansatt i selskapet.

Selskapet fikk utbetalt over tre millioner kroner via den helautomatiske løsningen til Nav, før det ble fulgt opp av myndighetene.

Deler av beløpet ble overført til den dømte mannen, som han ifølge tingretten fikk 86.000 kroner for. Så ble han bedt om å gi de øvrige pengene tilbake til en annen mann som nå etterforskes for bedrageri.

– Det er ingen fornuftig grunn til at han skulle gjøre dette hvis han virkelig trodde at overføringene gjaldt penger fra lovlige kilder. Tiltalte har også fått relativt godt betalt for bistanden han har ytet, står det i dommen fra Vestfold tingrett.

Anker – men erkjenner lovbrudd

Mannen har anket dommen.

– Den er anket, for så vidt ikke på grunn av skyldspørsmålet, men graden av skyld, sier forsvarer Kim Gerdts i advokatfirmaet Rogstad til E24.

Han forklarer at klienten fikk pengene overført av en «bekjent», som igjen blir etterforsket for bedrageri av millionbeløpet. Mannen i 30-årene bestrider ikke å ha mottatt pengene, men mener han ikke visste hvor de egentlig kom fra.

– Min klient er dømt for forsettlig overtredelse, mens han har erkjent uaktsom overtredelse. Han innser i ettertid at han burde undersøkt mer hvor disse overføringene kom fra, sier Gerdts.

Tingretten har lagt til grunn at allmennpreventive hensyn har stor vekt i slike saker. Dommen er ikke rettskraftig.