Det er verre å miste jobben enn å få dyrere regninger

Vedum bør ikke overlate ansvaret til Norges Bank alene. 

Det er ikke gitt at kortvarig inflasjon nå er verre enn de langsiktige konsekvensene av politikken som føres i dag, som overlater det fulle ansvaret for inflasjonsstyringen til Norges Bank.

Kriser skaper ulikhet. Det gjør også prisøkningen vi ser i dag gjør det.

Derfor er finansminister Vedum opptatt av å verne de som rammes hardest dersom inflasjonen kommer ut av kontroll og rentene blir for høye.

Han har flere ganger understreket at pengebruken skal være forsiktig, og ikke skape ytterligere press i norsk økonomi, som igjen vil kunne gi økte renter. 

Ja, økte renter rammer skjevt, og merkes i mye større grad av de som har lave inntekter enn de som har høye. 

Men Vedum setter ikke renten, det er det Norges Bank som gjør. Derimot kan Vedum ta egne grep for å avhjelpe sentralbanken, og bremse prisveksten.

Til nå har han ikke virket åpen for å ta i bruk verktøyene han har i sin egen verktøykasse. 

Vedums politikk hviler på tre premisser. Alle tre kan diskuteres. 

Det ene er at inflasjonen skyldes at norsk økonomi er i mer enn full kapasitet. Det er nok riktig for noen områder av økonomien.

Norges Bank peker selv ut olje- og gassnæringen og bygg og anlegg. På andre områder er det mindre klart.

Behovet for arbeidskraft er stort i servering og turisme, mest av alt på grunn av bortfall av arbeidstagere fra utlandet som følge av pandemien.

Denne uken kunne vi også lese at sysselsettingen har tatt seg opp. Lenge har vi det vært et politisk mål å skaffe denne store andelen folk som står utenfor arbeidslivet en jobb. Og nå skjer det.

Økonomien går godt og skaper jobber til folk som trenger dem. Vedum kan velge å dempe aktiviteten og ambisjonene i de delene der det er høy aktivitet, uten å kjøle ned hele økonomien.  

Det andre premisset er at enhver krone han bruker vil skape ytterligere inflasjonspress. Men det er ikke gitt.

Når inflasjonen først og fremst skyldes lite tilbud, vil investeringer i forskning og utvikling, kompetanse og infrastruktur, bidra til å øke tilbudet og dermed gi bedre balanse i økonomien. Mangelen på fornybar energi er ikke noe som vil løses av verken høyere renter eller mindre offentlige investeringer. 

For det tredje kommer premisset om at inflasjon og økte renter er det verste som kan ramme folk med dårlig råd.

Logikken bak pengepolitikken til sentralbanken og den stramme finanspolitikken til Vedum er å dempe etterspørselen i økonomien. Når det skjer, faller folks kjøpekraft og bedrifters investeringer – det gir økt arbeidsledighet og lavere økonomisk vekst.

Vi vet hvor skadelig arbeidsledighet er. Både for folk og for samfunnet. Nå er det dyrt med strøm og dyrt med mat. Trolig vil det bli enda dyrere før det blir bedre. Men det hjelper ingen å miste jobben. 

Det er altså ingen naturlover som pålegger regjeringen å være så passiv som den er nå når den overlater problemet til Norges Bank.

Nå ønsker verken Vedum eller sentralbanken å føre norsk økonomi inn i en økonomisk krise, men renten er notorisk vanskelig å finstille og virker dessuten langsomt, noe som øker sjansen for å ta i for mye – noe som vil gi store konsekvenser - særlig for de som har kortest fartstid i arbeidslivet. 

Under pandemien ble det gjort mye bra for å sikre folks arbeidsplasser og kjøpekraft.

Med lærdommer fra finanskrisen i bakhodet bestemte politikere over hele verden seg for at det denne gangen var bedre å gjøre for mye enn for lite, og satt inn kraftfulle tiltak.

Mange økonomier har slitt med lav vekst og høy ledighet i tiden etter 2008-krisen. Det ønsket man ikke nå, og har lykkes mye bedre med å dempe fallet og de økonomiske og menneskelige konsekvensene.

De to store krisene verden sto overfor før pandemi og krig, var ulikhetskrise og klimakrise. Begge krisene er her fortsatt og krever aktiv politikk og offentlige investeringer for å løses. Begge vil ramme de som har minst aller mest dersom vi ikke lykkes med å bekjempe dem, også i en tid med økende priser.

Tiril Halvorsen er en av deltagerne i E24s arrangement Verdensøkonomien på vippepunktet onsdag 17. august klokken 11.00 på Clarion Hotell Tyholmen i Arendal. Debatten ledes av samfunnsredaktør Torbjørn Røe Isaksen.