FHI om omikron-bølgen: – Ikke mulig å stoppe

I en ny risikovurdering vurderer FHI at det kan komme en betydelig bølge fremover som kan påvirkes, men ikke stoppes, av tiltak. Men de påpeker også at vi er i en ny situasjon.

  • Martha C. S. Holmes
  • Yasmin Sfrintzeris
  • Oline Birgitte Nave
  • Emma Fondenes Øvrebø
Publisert:

I risikovurderingen skriver FHI at nesten all coronasmitte i Norge nå er med omikronvarianten, og at de venter en stor bølge fra januar til mars.

– Mange hundre tusen vil bli smittet. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den, skriver FHI.

De skriver at de tror at denne bølgen fra januar til mars vil ligge på et nivå med færre enn 50.000 nye smittede per dag, færre enn 200 nye sykehusinnleggelser per dag, og færre enn 150 som samtidig trenger respiratorbehandling.

Det er stor usikkerhet, og endringer i tiltak kan påvirke risikoen, understreker de.

Avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, sier til VG at deres modelleringer viser at vi vil få en bølge med en topp i månedsskifte januar-februar, og at vi kan få opp til 50.000 smittetilfeller med omtrent samme tiltaksnivå som i dag.

– Hvis man letter på absolutt alle tiltakene vil vi komme til å få en veldig bratt økning og en veldig stor bølge, sier hun.

– Må ha annen begrunnelse for tiltak

I rapporten påpeker også FHI at situasjonen nå har endret seg fra tidligere i pandemien:

– Tidligere i epidemien har det vært et poeng med kontaktreduserende tiltak
(herunder isolering og karantene) som kunne holde epidemien på et lavt nivå inntil vaksiner ble tilgjengelige, og befolkningen kunne bli vaksinert. Den begrunnelsen er ikke gyldig lenger, skriver de.

Det er fordi alle unge og voksne nå har kunnet bli vaksinert, og de eldre og kronisk syke har fått tilbud om en dose tre. Dette gjør befolkningen godt beskyttet mot alvorlig sykdom.

– Nå må man ved innføring av tiltak ha en annen begrunnelse for
varigheten av tiltakene og andre kriterier for avslutning av tiltakene. Siden vaksinasjon ikke kan stoppe epidemien, og viruset derfor alltid vil sirkulere, vil tiltakene i hovedsak bare utsette smittetidspunktet for folk og dermed dempe eller utsette en bølge. Det er neppe forholdsmessig eller fornuftig med sterke tiltak mot epidemien over tid.

Vold sier at de ikke har som mål å slå ned vinterbølgen, men å flate ut kurven slik at det ikke blir en for stor belastning på helsetjenesten.

– Det er et skifte nå med tanke på hvor alvorlig sykdommen er for hvert enkelt individ, sier hun til VG, og peker på at vi tåler et mye høyere smittetrykk enn det vi ville gjort med delta-varianten eller om vi ikke hadde hatt vaksine.

– Det er om å gjøre å finne riktig balanse mellom tiltakene som er på plass og de negative ringvirkningene som vi vet at mange av tiltakene har, smittetrykket og risikoen for at vi får en sykdomsbyrde som fører til overbelastning i helsetjenesten, sier hun.

Dette er balansegangen

I rapporten skriver FHI at håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg om å balansere mellom to forhold

  • Å la smitten spre seg slik at tiltak unngås og stadig flere med lav risiko blir smittet nå i stedet for senere - og dermed får økt robusthet mot alvorlig sykdom, og
  • Å bremse bølgen med minst mulig inngripende tiltak slik at den den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir for stor.

– Det vil kreve svært sterke kontaktreduserende tiltak å slå ned denne vinterbølgen. Bølgen kan vokse igjen så snart tiltakene fjernes. Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien - med minst mulig inngripende tiltak - sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig, skriver FHI.

– Da vil flere med lav risiko bli smittet i vinter i stedet for å bli smittet
senere. Dermed oppnår de økt robusthet mot alvorlig sykdom for framtida.

Lavere risiko for sykehusinnleggelse

Foreløpig analyse av norske data har estimert at risikoen for sykehusinnleggelse med covid-19 som hovedårsak etter infeksjon med omikronvarianten var 69 prosent lavere, sammenlignet med infeksjon med deltavarianten, FHI i ukesrapporten for uke 1.

– Det er godt nytt at vi ser en ganske betydelig reduksjon i risiko for alvorlig forløp. Samtidig vet vi at den har betydelig større spredningsevne enn det delta hadde, og det betyr at vi vil få en økning i smittetrykket fremover, sier Vold.

De siste fire ukene har andel innleggelser med omikron økt fra 1,7 prosent i uke 52 til 32 prosent i uke 1.

Men antall pasienter som legges inn synker.

Det er så langt rapportert 138 nye pasienter innlagt i sykehus med covid-19 som hovedårsak i uke 1, mot 183 i uke 52. Antallet sist uke forventes noe oppjustert. Blant de 138 innlagte var 49 prosent uvaksinert, 18 prosent hadde fått to doser og 24 prosent hadde fått tre doser.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. FHI

Flere artikler

  1. FHI: De fleste tiltak kan trappes ned gradvis over kort tid

  2. FHI slår alarm – venter betydelig økt smittespredning

  3. FHI vurderer omikronsituasjonen som alvorlig – vil ha sterkere tiltak

  4. Pressekonferanse om coronatiltak torsdag

  5. Slik forsvarer regjeringen de strenge tiltakene