Steinar Holden om kontantstøtte-endringene: – Veldig fornuftig

En rekke økonomer har kritisert kontantstøtteordningen, blant annet for å ha flyttet for mye risiko over fra næringslivet til staten og for å ha favorisert kapitaleiere. Økonomer mener endringene i ordningen er fornuftige.

Økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO og statsminister Jonas Gahr Støre. Bildet er fra Arbeiderpartiets nyttårskonferanse i 2015.
  • Sofie Amalie Fraser
  • Pål A. Solheimsnes
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
  • Ingvild Sagmoen
  • Sindre Hopland
Publisert: Publisert:

– Det er veldig fornuftig å si at de som går med overskudd under ett må tilbakebetale støtte, slik at det blir mindre støtte som går til bedrifter som klarer seg uten. Jeg synes også det er fornuftig å redusere taket på støtten, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO, etter å ha sett pressekonferansen med regjeringens nye tiltak.

Holden ble oppnevnt av den forrige regjeringen til å lede utvalget som skulle vurdere de økonomiske tiltakene og de samfunnsøkonomiske effektene av tiltak for å begrense coronasmitten.

Fra natt til onsdag blir det blant annet skjenkestopp, innstramninger for arrangementer, og kraftig innstramning på hjemmekontor.

Regjeringen vil gjeninnføre den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet (kontantstøtten til bedrifter), men med endringer:

  • Det blir begrensninger på utbytte
  • Virksomheter som går med overskudd i 2021, vil bli pålagt å betale tilbake støtte som de mottar for november og desember

I tillegg vil maksbeløpet bedrifter og konserner kan få i støtte reduseres fra 20 til 15 millioner kroner.

Allerede kort tid etter at ordningen kom på plass i fjor mente Holden-utvalget at det var sterke grunner til å droppe kontantstøtten.

I august sa Steinar Holden til E24 at for store bedrifter ble ordningen etter hvert i større grad en hjelp til eierne. Han mener endringene den nye regjeringen nå har gjort fornuftige endringer:

– Det er veldig fornuftig å si at de som går med overskudd under ett må tilbakebetale støtte, slik at det blir mindre støtte som går til bedrifter som klarer seg uten. Jeg synes også det er fornuftig å redusere taket på støtten, sier han etter å ha sett pressekonferansen.

Professoren sier samtidig at han ville hatt en lavere sats på faste utgifter, da støtten på 85 prosent svekker mulighetene til å reforhandle faste utgifter.

– Det belønner passivitet. Lavere støttesats for faste utgifter og heller noe støtte til lønnsutgifter var noe som utvalget jeg ledet foreslo. Lønnsstøtte motvirker permitteringer og kompenserer for lavere inntekter. Vi får se hvordan lønnsstøtteordningen blir.

Regjeringen jobber fortsatt med en løsning på en lønnsstøtteordning, sammen med partene i arbeidslivet.

«Detaljene i kompensasjonsordningen, også etter nyttår, vil bli endelig utformet sammen med en ny lønnsstøtteordning, slik at samlet innretning og kompensasjonsnivå blir helhetlig og tilpasset situasjonen», står det i en pressemelding.

Kritisert ordning

Det har kommet skarp kritikk mot den statlige kompensasjonsordningen som har vært gjeldende fram til utgangen av oktober i år.

Flere økonomer har blant annet ment at ordningen har vært lite treffsikker, har flyttet for mye risiko over fra næringslivet til staten, og har favorisert kapitaleiere på bekostning av skattebetalerne. Kritikken har blant annet vært utøst av E24s kartlegging av hvordan det gikk med bedriftene som fikk kontantstøtte i 2020. Kartleggingen har vist at:

  • Halvparten av bedriftene som fikk støtte, fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
  • Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap.
  • Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt, uten at selskapene som mottok støtte ville endt i minus.
  • E24s kartlegging har også vist at minst 722 millioner kroner er sendt i utbytte til utenlandske eiere, fra bedrifter som mottok støtte fra den norske staten for å komme seg gjennom pandemien.

Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) har forsvart ordningen han var med å innføre. Han har tidligere sagt til E24 at ordningen reddet norske arbeidsplasser, og ga bedriftene trygghet i en tid med enorm usikkerhet. Sanner har også vist til at ordningen ble laget under stort tidspress.

–Bedre enn forrige gang

Økonomiprofessor Gisle James Natvik er blant dem som har vært kritisk til kontantstøtteordningen.

– Jeg er positiv til at de strammer inn. Det er bra. Jeg tror likevel ikke at dette med utbytte har noe å si, og at det mest av alt er et populistisk grep. I noen tilfeller kan det sikkert ha noen konsekvenser, sier Natvik.

Professor Gisle James Natvik ved BI.

– Ordningene er bedre enn forrige gang.

Han synes det virker både smart og fornuftig at de som går med overskudd betaler tilbake støtten. Natvik er i likhet med Holden positiv til at de kutter taket på støtten.

– Det som er problematisk side er at man skaper en vridning mot hvordan man organiserer virksomheten sin – at det er lurere å organisere driften sin i mindre selskaper, sier professoren.

Professoren sier videre at det er fornuftig å se kompensasjonsordningen og lønnsstøtte i sammenheng.

– De skal ha en klapp på skulderen for å gjøre det, istedenfor å gjøre det billig å permittere og dele ut kontantstøtten på en gang, uten å se de to sammen slik man gjorde før.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. Coronaviruset
  3. Steinar Holden
  4. Næringsliv
  5. Jonas Gahr Støre
  6. Jan Tore Sanner

Flere artikler

  1. Bedriftsleder: – Uten menneskene er vi ikke verdt en krone

  2. Regjeringen forlenger krisestøtte for næringslivet ut januar

  3. Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

  4. Dette er de nye økonomiske tiltakene

  5. LO: Tilliten til kontantstøtteordningen er svekket