Stort nyttårsintervju: Vedum lover deg mer penger

ILSENG (VG) Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) kikker inn i glasskulen og lover deg mer å rutte med neste år og enda mer i 2023. Og så gravlegger han for godt en strømkabel.

Finansministeren inviterer VG til gårds for å regne og fortelle om hva som venter oss neste år – økonomisk.

Og for å gjøre opp status for et år vi gjerne skulle sett en annen utgang på enn enda en jule- og nyttårshelg i coronaens favntak – og med strømpriser hinsides det vi har opplevd før.

Først bruker han corona-kalkulatoren:

135 milliarder statskroner er brent av i 2020 i coronastøtte, 91 i 2021:

Samlet 226 milliarder kroner, oppsummerer han.

Så ser han oppi lommeboken din.

– Det brede lag av folket ligger an til å få litt mer i lommeboken i 2022 enn i år og enda mer i 2023, sier landets nye finansminister.

Vi sitter foran peisen ved spisebordet på kjøkkenet i familiens hjem på Ilseng i Stange kommune, knapt halvannen times biltur fra Oslo.

Lange dager

Hverdagen har forandret seg ganske dramatisk etter at han ble finansminister; med ekstremt mye mer jobbing.

– Regjeringsforhandlingene og budsjettforhandlingene ble toppet med nye covidtiltak og strømkrise: Det har gitt lange dager, erkjenner han:

– Av gårde halv syv på morgenen og hjemme like før midnatt. Det har vært normalen i det siste, men det er helt greit: Det føles meningsfylt å jobbe mye for folk som rammes på den måten vi har sett med smitte og strøm i høst, sier Vedum.

Han har en avtale med familien om å skjerme minst en kveld i uken, men det holdt hardt før jul.

– Det har blitt mye overnatting i Oslo, sier han.

Litt fred og julero med familien gledet han seg derfor voldsom til.

– Det aller koseligste vi gjør i julen er å samles foran peisen i stua på dagen julaften, gjerne i pysjen – og drikker gløgg og spiser pepperkaker. Og synger julesanger. Det fineste med julen er at man gjentar det samme som året før. En tradisjon – noe som er større enn det hverdagslige, sier han.

Vedum sier omikron gjør bildet for neste år noe usikkert, men at pandemien så langt har slått mindre negativt ut enn antatt, for norsk økonomi samlet.

– I det store bildet går bedriftene godt og folk er i stor grad i jobb. Vi trodde de økonomiske konsekvensene av nedstengingen for norsk økonomi ville bli større enn det faktisk ble under første nedstengning. Folk har bare brukt pengene annerledes: Mer på hus og varer og sparing, sier Vedum.

Regjeringen har blitt presset til flere påplussinger i statsbudsjettet for neste år, blant annet strømtiltak til fem milliarder og over en milliard til lønnsstøtte til permitterte.

Vil bruke mindre enn handlingsregelen

Renten er satt opp og det er varslet ny renteøkning i mars.

– Du er ikke redd for at den økte pengebruken kan presse renten opp ytterligere og at det du sier om at folk skal få ekstra i lommeboken, raskt blir spist opp av økte rentekostnader?

– Det er vi opptatt av hele tiden, fordi mange har høy boliggjeld. Jeg ønsker ikke å legge mer press på renten. Vi kommer ikke til å bruke mer enn handlingsregelen, men mindre, lover han.

– Mye uro ut

Rødt-leder Bjørnar Moxnes sa til VG nylig at de vil kjempe for innføring av arveavgift.

Den døren lukker finansministeren ganske brutalt og mer enn antyder at det politiske bråket ikke er verdt det.

– Det er ikke aktuelt for meg å innføre arveavgift. Jeg kan skjønne at noen kan argumentere for arveavgift, men samlet sett gir arveavgift i den større sammenhengen relativt lite penger inn – anslagsvis 1,6 milliarder kroner – og mye uro ut, sier han med henvisning til det politiske bråket og uroen en slik gjeninnføring av arveavgiften vil gi.

Vi trår ham på tærne:

Norge er medlem av frihandelsorganisasjonen EFTA, sammen med andre europeiske giganter som Sveits, Liechtenstein, og Island.

Norge har sammen med de to sistnevnte landene inngått en avtale med EU, EØS-avtalen, som regulerer handelen med EU.

Vedum hamret løs på Solberg-regjeringen fordi han mente de i for liten grad utnyttet det såkalte handlingsrommet den avtalen gir.

Da regjeringen la frem sin modell for lønnsstøtte før jul sa Vedum at Regjeringen hadde avstemt med ESA og at han derfor ikke ønsket å gi mer i lønnsstøtte i frykt for å komme i strid med EUs konkurranseregler.

– Hvor pinlig var det?

Så opplevde Vedum at ESA gikk ut og sa at handlingsrommet var større enn det taket Vedum hadde satt for støtte pr. ansatt.

Det endte med at Vedum økte taket fra 30.000 til 40.000 kroner etter å ha blitt pisket av opposisjonen.

– På en skala fra en til ti: Hvor pinlig var det at det var ESA som påpekte at du ikke hadde utnyttet handlingsrommet?

– Jeg har vært opptatt av å lage en så god ordning som mulig for bedrifter og arbeidsfolk. Etter møter med ESA på embetsnivå var vår oppfatning at vi ikke kunne gå lenger i frykt for å sette ordningen i fare. Når ESA klargjorde at handlingsrommet var større, var vi rask med å endre beløpet, sier han og legger til:

– Jeg kunne tenkt meg at vi slapp den runden; at dette ble avklart i første runde.

– Uaktuelt

For å nå klimamålene må norsk sokkel elektrifiseres: Det vil ta mange år før havvind kan bidra med kraft til plattformene.

– Skal dere hente strøm fra land i elektrifiseringene fremover, vil det kunne
bidra til enda høyere strømpriser på land?

– Det er helt uaktuelt for meg på at vi skal gå for en løsning som vil gi økte strømpriser for industrien og folk på land. Skal vi ha støtte for elektrifisering, så mener jeg at dette i all hovedsak må skje med ny energiproduksjon.

Årsakene til høstens strømkrise er en het politisk potet, hvor bygging av strømkabler til kontinentet har bidratt til at mer norsk kraft eksporteres.

Konsesjon til en tredje strømkabel fra Norge til kontinentet, North Connect, ligger fortsatt ubehandlet fra Solberg-regjeringens tid, fordi de ville se på konsekvensene av de to siste som er bygd, Nordlink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia.

– Gravlegges

Vedum sier at de ikke trenger å vurdere flere konsekvenser.

– Den søknaden vil ikke bli behandlet. Det prosjektet skal gravlegges, fastslår han.

– Hva vil du gjøre for å redusere strømprisen?

– Vi skal bygge ut mer kraft. Og når vi skal bygge havvind, så må det bidra til mer kraft til det norske markedet. Så mener jeg også at kraftkrevende industri kan frigi mer kraft.

Og så kommer han med dette handlingsrommet igjen.

– Energikommisjonen vi skal opprette må teste de juridiske handlingsrommet for å se om vi i sterkere grad kan styre eksporten, sier han.

Vi rusler en tur ut og går over tunet for å hente ved: Huset på Ilseng har flere peiser og vedforbruket er stort. Bortenfor låven ligger et stort vedlager.

Han fyller opp en Ikeapose og tusler litt julenisseaktig inn igjen – med husvarme i posen over skulderen.

– Hvor mye sparer dere på strømtiltakene dere innførte før jul?

– Det blir nok noen tusenlapper i vintermånedene. Vi bor i et stort trekkfullt hus, sånn som mange andre i dette mørke, kalde landet. Om sommeren produserer vi rundt 14000 kilowatt fra solcellepanel på låvetaket, så det avhjelper litt i månedene med mye sol. Jeg er heldig som har den muligheten.

– De får spille i helgen

Vi utfordrer ham om uføre-uføret: Ingen regjering på 2000-tallet har klart å snu trenden med stadig flere uføre, hvor veksten har vært størst for de unge.

– Det er vi nødt til å gjøre noe med. Vi ligger milevis over Sverige og Danmark og det går ikke. Flere i arbeidsfør alder må jobbe.

– Hva sier du til en 18-åring som ikke orker skole, men som orker å sitte oppe utover og spille dataspill?

– At de får spille i helgen. Vi må bidra til at skoleleie kan få en utdanning og komme seg i arbeid. Vi lever i hovedsak ikke av olje- og gass, men av at vi jobber.

Han varsler NAV-grep.

– Vi må se på en rekke virkemidler, blant annet utdanning, hvor vi må sørge for at de unge får en utdanning som er tilpasset dem. Og vi må se på ordningene bredt, eksempelvis arbeidsavklaringspenger, for å se om de bidrar til å låse folk i en mottakerrolle. Da gjør vi dem en bjørnetjeneste. Det må lønne seg å jobbe, sier han.

Nesna og Andøya

Sp gjorde et godt valg i distriktene, blant annet knyttet til løfter om satsing i nord.

– Det er stor skuffelse som følge av Sps særdeles tydelige valgløfter – eksempelvis på Andøya og Nesna som opplever at dere bryter løftene?

– Nei, den forrige regjeringen ville nedlegge høgskolen i Nesna. Nå blir det eget studiested med eget campus, takket være den nye regjeringen.

– Men underlagt Nord Universitet?

– Ja, og nå blir det studenter og flere ansatte tilbake på Nesna fra høsten av. Det var hele målet.

På Andøya gjaldt løftet å sikre base for overvåkningsfly.

– Vi kjempet den kampen, men må erkjenne at vi ikke fikk gjennomslag. Vi fikk ikke snudd om på nedleggelse som Høyre og Frp sto i spissen for. Men vi har fått støtte for en bredere pakke, som gjør at når vi ser Andøya-samfunnet om ti år, så kommer det til å være mer aktivitet og verdiskapning.

Han viser blant annet til et nytt Andøyafond på 250 millioner kroner, hvor 100 millioner allerede er satt av.

Han er utdannet agronom, men studerte også realfag og statsvitenskap.

Men før han kom dit, var han kreativ i sin utnyttelse av en lokal ressurs. Ved.

– Da jeg var 18 hadde jeg et forretningskonsept. Jeg fylte opp en henger med vedsekker og kjørte ned til Oslo og ringte på dørene. Jeg ble erfaren etter hvert, sier han:

– Først begynte jeg på Nordberg. Men så tenkte jeg: Hvor er det aller mest rike i Oslo? Holmenkollen! Jeg kjørte dit og sekkene ble solgt på et blunk.

– Det var vel svart arbeid det der?

Finansministeren ler høyt.

– Ja, pengene gikk rett i lommen. Det var kjærkomne sparepenger for en 18-åring, men det var ikke så mye penger det var snakk om. Jeg var nok innenfor det som var lov.

På kjøkkenet står ikke en Størisk Jägermeister, som var en snakkis i fjor.

Vedum innrømmer glatt at det var kona som styrte på kjøkkenet julaften.

– Der er jeg dårlig. Jeg er ikke god på å lage mat, så det var kona som sto for ribba.

Og det var øl og Løten akevitt til maten.

– Ja, men jeg er egentlig ikke så glad i akevitt, men jeg må ha det. Tradisjon det også, vet du.

– Jeg er barnslig på det der

Nyttår har han også tradisjoner. Han tilhører rakettfolket.

– Ja, jeg er barnslig på det der. Jeg har ikke samvittighet til å kjøpe de dyreste, men raketter må vi ha.

– Brenner du av en tusenlapp?

– Nei, det er i meste laget. Jeg ligger rundt 600–700.

Rundt omkring på gården, i trær og på vegger, henger det fuglekasser – mange fuglekasser.

Det er en årsak til det:

Faren, Trond Vidar Vedum, er biolog og har i hele livet jobbet med mangfoldet i naturen. Fuglekassene er hans verk.

Han har skrevet en rekke bøker, om bier og fugler.

Vedum junior forteller om en av bøkene.

– Det er viktige bøker, men noen av dem er litt sære. En av hans bøker er om innbilte svangerskap hos kjøttmeis.

Han ler dypt og inderlig.

– Far blir direkte lei seg hvis jeg antyder at jeg skal flytte ei fuglekasse eller gjøre noe som forstyrrer svalene på låven under eggleggingen. Han er så glad i dem.