Norges Bank-jobben: Eksperter mener kompetanse veier tyngre enn politisk historikk

Erna Solberg ber jurister og økonomer vurdere om en ansettelse av Jens Stoltenberg som sentralbanksjef vil påvirke uavhengigheten. – Det viktigste man bør fokusere på, er kompetansen en slik sjef bør ha, sier jusekspert.

Høyre-leder Erna Solberg sier til VG mandag at det ikke trengs en politikerdebatt rundt vurderingen om ansettelse av Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef. Solberg mener at jurister og økonomer som følger Norges Bank tett heller bør ta den diskusjonen.

En rekke politikere har uttrykt at Stoltenbergs partipolitiske tilknytning kan være problematisk for uavhengigheten til sentralbanken.

Flere sentrale eksperter som E24 har snakket med tror derimot ikke Stoltenbergs politiske historikk vil ha negativ innvirkning.

Manglende forståelse

Jurist og økonom Gøril Bjerkan har selv 15 års erfaring fra ulike avdelinger i Norges Bank, i tillegg til å ha vært eksternt medlem av bankens hovedstyre i fire år. Hun synes det hele er en pussig diskusjon.

– Det viktigste man bør fokusere på, er kompetansen en slik sjef bør ha. Spesielt i lys av at Oljefondet har vokst, og at den viktigste delen av jobben vil innebære å være styreleder for fondet, sier hun.

Bjerkan legger vekt på at banken har gode rutiner internt for rentesettingen, og mener at Stoltenbergs tidligere politiske verv ikke bør tale mot ham.

Hun mener det hele vitner om manglende forståelse for pengepolitikk.

– Rentesettingsprosessen er godt ivaretatt i bankens løpende drift. Man må ikke glemme at det er en pengepolitisk komité som kollektivt fastsetter styringsrentene, sentralbanksjefen har ikke ansvaret for dette på egen hånd, påpeker hun.

Hun legger til at det er pussig at debatten synes å ha som premiss at det skal rekrutteres internt. Bjerkan viser til at visesentralbanksjef Ida Wolden Bache lenge ble sett på som en selvskreven overtager etter nåværende sentralbanksjef Øystein Olsen, før Stoltenberg kom inn fra sidelinjen.

Viktig kompetanse

Knut Anton Mork, professor i samfunnsøkonomi og tidligere sjeføkonom, tror også at Stoltenberg klarer å styre sin uavhengighet i en slik rolle.

Mork mener det er viktig at folk ikke stirrer seg blinde på Nato-sjefens bakgrunn som politiker.

Han trekker inn at det er vanlig i både USA og Frankrike at den påtroppende sentralbanksjefen settes inn i presidentens stab for å lære det politiske systemet.

– Stoltenberg har vist seg som en person som har gode prinsipper som øverste leder i ulike verv, og han er absolutt moden nok for en slik lederposisjon, sier han.

Mork var selv en av søkerne til stillingen som sentralbanksjef tilbake i 2016.

Denne meningen deler han med både Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, og Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika.

– Det hadde vært ille hvis man ikke kan bruke en så kompetent person som Stoltenberg i rollen som sentralbanksjef, forteller KS-økonomen.

Samtidig skjønner han godt at det settes spørsmålstegn ved den tidligere statsministerens sterke partipolitiske bånd. Men i likhet med Gøril Bjerkan påpeker han at sentralbanksjefen uansett ikke setter rentene alene, og at det er muligheter for et regjeringsskifte innenfor den mulige ansettelsesperioden på seks år.

Andreassen i Eika tror Stoltenberg legger Ap-forbindelsen til side dersom han får jobben i sentralbanken.

– Han må skjønne sin egen rolle i denne posisjonen, noe jeg antar at han vil gjøre, sier han.

Også NHH-professorene Karin Thorburn og Gernot Doppelhofer avviste overfor E24 tidligere denne uken at Stoltenbergs Ap-bånd var problematisk.

– Støre og Stoltenberg snakker med hverandre, men Støre ville aldri ringt for å få Stoltenberg som sentralbanksjef til å gjøre det en eller andre. I Norge er systemet veldig ordentlig. Det er en ryddig måte å styre ting på, sa Gernot Doppelhofer.

– Verdt å stille spørsmål

Av de ekspertene som E24 har snakket med, så har sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets størst forståelse for at mange mener Stoltenberg er uskikket som sentralbanksjef, med bakgrunn i han som politisk skikkelse.

Stoltenbergs tidligere høye, politiske verv, kombinert med posisjonen til Ap i dagens regjering, mener hun er gode grunner til å tenke nøye igjennom en slik mulig ansettelse.

– Dette er en prinsipiell debatt, som kun omhandler Stoltenbergs bakgrunn, ikke han som person og lederfigur, sier Haugland.

Hun sier at det er ingen tvil om at Stoltenbergs kompetanse hadde kommet godt til nytte i en slik stilling, og at det kun er den politiske bakgrunnen som kan bli problematisk.

– Flere vanskelige situasjoner kan oppstå, så det er verdt å stille spørsmål om det er uheldig at en tidligere, meget sentral politiker får denne sjefsstillingen, sier Haugland.