Banktopp vil fjerne boliggrep: – Det har gått for langt

Danske Bank-toppen Lars Alstrup mener reglene for boliglån har blitt for strenge. Han vil fjerne de siste innstrammingene.

Etter at Finansdepartementet gjorde det vanskeligere å få boliglån etter nyttår, har boligmarkedet kjølnet betraktelig, spesielt det tidligere kokhete Oslo-markedet.

Reglene for boliglån ble strammet inn nettopp for å motvirke risikoen stigende boligpriser og gjeldsvekst utgjør for norsk økonomi. Eksperter har pekt på innstrammingen som en av de store årsakene til omslaget i boligmarkedet.

Forskriften er midlertidig og skal etter planen vare til juni 2018.

Nå tar Danske Bank-toppen Lars Alstrup til orde for at de siste innstrammingene, som handler om hvordan beregningen av inntekt og gjeld skal gjøres, bør avskaffes.

Han mener reguleringene har gått for langt.

– Det siste vi har bruk for er flere innstramminger, når vi ser at reguleringene har hatt effekt. Det var fornuftig med en regulering som kunne avhjelpe en usunn prisvekst. Men det har nok gått for langt, sier Alstrup, som er sjef for personkundeområdet i Danske Bank i Norge, til E24.

Nå får du alle økonominyhetene ett sted. Last ned minE24 i Apple Store eller Google Play.

Klager på nye innstramminger

Banktoppen viser til at det før sommeren ble bestemt at skattefrie inntekter ikke skal inngå når brutto inntekt beregnes.

– I tillegg kom det en presisering fra Finanstilsynet på hvilke typer inntekter vi kan bruke når gjeldsgraden beregnes. Det går på at skattefrie inntekter ikke tas med, sier Altstrup.

– Det har blitt veldig vanlig i Norge at boliger er innrettet slik at man får skattefrie leieinntekter. Det har vi ikke lov til å regne med, og heller ikke barnetrygd eller barnebidrag. Ut fra et risikoperspektiv gir det lite mening at dette ikke kan tas med i beregning av inntekt, mener han.

Fra oktober kom en innstramming om at kredittkortramme skal tas med i beregningen av gjeld, ifølge Alstrup.

Resultatet av endringene er at gjeldsgraden blir høyere enn den ellers ville vært.

– Vi tror det er fornuftig med regler på forbrukslånområdet. Men mange har et ønske om å bruke kredittkort, for eksempel på ferie. Dette rammer alminnelige familier som trenger en fleksibel betalingsløsning. Det er en ytterligere innstramming, sier Alstrup.

– Vi må si nei til stadig flere kunder, og stadig flere kunder hvor vi hadde lyst til å bruke vårt bankhåndverk, sier han.

– Har måttet si nei til flere

Fra nyttår krevde forskriften blant annet at kundens samlede lån ikke skulle overstige fem ganger brutto inntekt, mens kjøperne av sekundærbolig i Oslo må ut med 40 prosent i egenkapital for å få lån.

– Boliglånsforskriften var veldig fornuftig. Men ingen er tjent med at vi får store utslag den andre veien. Vi har tilpasset oss det nye regelverket, og vi har måttet si nei til flere kunder som vi kunne tenkt oss å hjelpe inn i boligmarkedet, sier Danske Bank-toppen.

Bankene kan likevel, som tidligere, innvilge noen lån som ikke oppfyller forskriftskravene.

Dette gjelder fortsatt inntil 10 prosent av volumet av innvilgede lån per kvartal, men i Oslo begrenses bankenes mulighet til å innvilge lån som bryter med kravene til åtte prosent av verdien av samlede utlån.

– Vi må justere bruk av fleksibilitetskvoten ut fra en meget stor buffer. Vi har en fartsgrense på 80 kilometer i timen, men må holde oss til 40 for å være helt sikker. Det begrenser vår mulighet til å drive bankhåndverk, sier Alstrup.

Boligbrems

Mandag ble det kjent at Finansdepartementet har skrevet et brev hvor det ber Finanstilsynet vurdere om boliglånsforskriften skal avvikles etter planen neste sommer, eller om den bør videreføres eller justeres.

«Vi ber om at et eventuelt forslag om å videreføre regulering av utlån med pant i bolig utformes som et høringsnotat i tråd med utredningsinstruksen», skriver ekspedisjonssjef Geir Åvitsland i brevet.

I skarp kontrast til fjorårets situasjon, bremser nå boligprisveksten, lageret av usolgte boliger stiger og nyboligsalget faller kraftig.

– Det var en ekstraordinær situasjon i Oslo, som gjorde at man måtte stramme inn kravene. Med utviklingen som vi ser nå, har vi ikke lenger det behovet, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge, til Dagens Næringsliv.

Ifølge Eiendom Norges siste statistikk falt årsveksten i de nasjonale boligprisene til 0,7 prosent i oktober, mens den årlige prisveksten i hovedstaden var på minus 2,8 prosent.

I slutten av oktober viste boligrapporten Econ Nye Boliger et fall i nyboligsalget på 33 prosent de siste to månedene fra samme periode i fjor. Salgsnedgangen i Oslo var på hele 71 prosent.