Utviklingsland krever mer makt over pengefondet

IMF ber om mer penger fra de store utviklingslandene for å dempe eurokrisen. Utviklingslandene svarer med å kreve mer makt over IMF.

MER MAKT: IMF-sjef Christine Lagarde håper BRICS-landene vil bidra med mer penger som kan brukes til å hindre at eurokrisen sprer seg til resten av verden.

LARRY DOWNING
Publisert:

– Det er i ferd med å vokse fram en krise, der løfter om reformer som skal gi mer makt til de store fremvoksende økonomiene, ikke blir gjennomført, sier Arne Melchior, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

Bekymringen for eurokrisen har økt den siste tiden, og under vårmøtet til Det internasjonale pengefondet (IMF) i helgen håper stormaktene å enes om nye mottiltak for å unngå at problemene sprer seg til resten av verden.

Må kunngjøre krav

IMF-sjef Christine Lagarde håper å skaffe til veie minst 400 milliarder dollar i ekstra midler som kan lånes ut til land som smittes av eurokrisen. Europeiske land og Japan har lovet å bidra med mesteparten, men fortsatt mangler 80 milliarder.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble ba foran IMF-møtet fredag de mektige G20-landene om raskt å kunngjøre hvor mye ekstra de vil bidra med til IMF.

USA nekter å låne ut mer penger til IMF, og Lagarde har derfor vendt seg til de såkalte BRICS-landene Kina, India, Brasil, Sør-Afrika og Russland.

– Vi forventer at slagkraften vår vil øke betydelig som et resultat av dette møtet, understreker Lagarde.

Motytelser

Men BRICS-landene er skeptiske til å bidra med mer penger som kan ende opp i Europa hvor tre land har fått krisehjelp allerede.

Brasils finansminister Guido Mantega gjorde det torsdag klart at de store vekstøkonomiene krever motytelser for å punge ut flere titalls milliarder i nye krisemidler. De vil se fortgang i reformene som skal gi utviklingslandene større tyngde i beslutningsprosessene i IMF.

– Det foreligger planer om å redusere Europas innflytelse i IMF. Det er ingen tvil om at Europas rolle i verdensøkonomien har dalt voldsomt over tid, sier NUPI-forsker Melchior.

Gjenspeiles ikke

Han mener det er naturlig at innflytelsen i IMF justeres i tråd med terrenget.

– Asias andel av verdensøkonomien har vokst i flere tiår, og gjenspeiles ikke i IMF.

Norge har allerede tilbudt å bidra med om lag 53 milliarder kroner, tilsvarende 9 milliarder dollar, til IMFs siste forsøk på å bygge en økonomisk brannmur rundt den kriserammede eurosonen.

– En bred internasjonal enighet om å styrke IMFs utlånskapasitet er innen rekkevidde. Jeg håper dette kan komme på plass i løpet av få dager, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), som deltar på IMF-møtet.

Spansk krise

Også den japanske finansministeren Jun Azumi har inntrykk av at arbeidet med å skaffe til veie nye krisemidler går godt. Fredag sa Azumi at IMF høyst sannsynlig vil nå målet om 400 milliarder dollar.

Det er særlig situasjonen i Spania som i det siste har økt frykten for at gjeldskrisen i eurosonen kan blusse opp igjen. Skepsisen til de spanske sparetiltakene er blitt større i de internasjonale finansmarkedene, noe som har gjort det dyrere for landet å ta opp nye lån.