EU vurderer tiltak mot Bangladesh
EU uttrykker sterk uro for arbeidsforholdene i Bangladesh etter bygningskollapsen i forrige uke og vurderer tiltak for å oppmuntre til bedringer. Også i Canada vurderes reaksjoner.
Blant tiltakene som EU vurderer å ta i bruk, er systemet med handelspreferanser, siden Bangladesh i dag nyter tollfritak for all eksport utenom våpen til EU og heller ikke er underlagt kvotesystemet.
EU er Bangladeshs viktigste handelspartner, og klærne som ble produsert i bygningen som raste sammen, selges av en rekke kleskjeder i Europa og Canada.
Hundrevis av fabrikkarbeidere mistet livet da den ulovlig oppførte åtte etasjers bygningen raste sammen i forrige uke, og ytterligere hundrevis er savnet i ruinene.
Les også: Fabrikkeiere i Bangladesh ber vestlige firmaer bli
Også i Canada
I Canada besluttet Rådet for detaljhandel, som representerer eierne av 43.000 butikker i landet, å utarbeide nye retningslinjer for å bedre sikkerheten ved fabrikkene i Asia som produserer for dem.
Beslutningen ble tatt etter et privat krisemøte mellom noen av de største kjedene, som Loblaw, Sears Canada og Walmart Canada, som var blant dem som fikk sine kolleksjoner produsert i den sammenraste fabrikken.
Dødstallet etter katastrofen steg onsdag til 413, og redningsmannskapene har gitt opp å finne flere overlevende. Over 600 mennesker er fortsatt savnet, og hundrevis av pårørende omringer stedet der bygget kollapset, 25 kilometer nord for Dhaka.
Les også: – Oljefondet bør jobbe for tekstilarbeidernes vilkår
Press på motebransjen
Katastrofen har ført til stort press på vestlige motebutikker og kleskjeder som får klærne sine produsert for en slikk og ingenting i fattige land i Asia.
Kjeder som britiske Primark og canadiske Loblaw har tilbudt seg å betale erstatning til ofrene og deres familier, men aktivister krever at de gjør mer.
- Internasjonale klesmerker må ta ansvar for hva som skjedde der, sier Laila Blanch i War on Want, som har lansert en underskriftsaksjon mot Primark, Matalan og Mango.
Hun anklager dem for å, outsource produksjonen til fattige land som Bangladesh og Kina fordi arbeiderne får minimale lønninger, mens de ignorerer elendige helse- og sikkerhetsvilkår.
Hun sier hun har vært i mange fabrikker og sett hvordan nødutganger kan være sperret av kasser og bokser, og hvordan det er gitter på vinduene så det blir umulig å redde seg om det oppstår brann.
Les også:
