Norske nøkkeltall

Gigantsprik i synet på coronashopping: – Illustrerer hvor sinnssyk situasjon er

Forventningene til detaljhandelen i mai spriker fra et fall på 3,5 prosent til et byks på 8 prosent. Sjeføkonomene i DNB og Nordea kan ikke huske å ha sett et så stort sprik tidligere. Fredag får vi fasiten.

UENIG OM DETALJHANDEL: Sjeføkonomene Kjetil Olsen i Nordea Markets og Kjersti Haugland i DNB Markets er svært uenige om fredagens shoppetall; den ene tror på solid vekst, mens den andre spår markant fall.

Thomas Brun / NTB scanpix
  • Camilla Knudsen
Publisert:,

Fredag får vi statistikk for detaljhandelen i mai fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I snitt ventes det en vekst på 2,2 prosent, etter den overraskende oppgangen på 4,8 prosent i april, ifølge en rundspørring gjort av TDN.

Bak snittet fra syv meglerhus skjuler det seg imidlertid enorme variasjoner.

DNB Markets har det mest pessimistiske synet, med et anslag på minus 3,5 prosent. I motsatt ende er Nordea Markets, med åtte prosent vekst.

– Jeg kan ikke huske å ha sett et så stort sprik og bare det at noen venter så sterk vekst, sier en del om den tiden vi er inne i. Det er ekstreme fall etterfulgt av ekstreme oppturer, sier sjeføkonom Kjersti Haugland til E24.

Vekst i detaljhandelen er en viktig forutsetning for at økonomien skal kunne komme seg på fote igjen etter krisen. Handelsnæringen utgjør omtrent ti prosent av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge og sysselsetter nær 400.000, ifølge regjeringen.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Cicilie S. Andersen
Les på E24+

Dette har vi brukt tid og penger på under koronakrisen

Shoppefall

DNB Markets tror på shoppefall hovedsakelig på grunn av den sterke oppgangen forrige måned.

– Med såpass sterk utvikling i april, har nivået kommet veldig mye opp allerede, og man kan tenke seg at noe av handelen i april var en fremskynding, sier Haugland.

Hun understreker at det uansett er stor usikkerhet knyttet til alle anslag for tiden, noe spredningen i anslag også er et tydelig tegn på.

– Totalt sett har det private forbruket falt betraktelig, særlig når det gjelder tjenester, selv om en del er vridd over på detaljhandel.

Haugland påpeker at disse månedene vi er inne i nå representerer en tid med sterk gjeninnhenting i økonomien. I andre halvår tror hun gjeninnhentingstakten demper seg.

– Du får en positiv effekt når samfunnet åpner, men etter hvert vil man se negative effekter av mindre kjøpekraft på grunn av lavere lønnsvekst. Man kan heller ikke vente at alle som er permittert får tilbake jobben igjen. Det bidrar til at veksten dabber av i andre halvår.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets.

Vidar Ruud / NTB scanpix

Baserer seg på kortdata

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er også overrasket over spriket.

– Det bare illustrerer hvor sinnssyk denne situasjon er, ingen vet opp eller ned på noe, sier han til E24.

Grunnen til at han tror på en økning på åtte prosent er oppgangen i korttransaksjoner i perioden.

– Jeg vil bli veldig overrasket om det blir fall. Dette handler om at folk har bedre råd når de ikke går ut på restaurant, reiser mindre og ikke bruker penger på kulturarrangementer, sier han.

Les også

Coronakrisen stopper ikke norsk pengebruk: – Fortsatt bra trykk

Olsen tror heller ikke at veksten vil fortsette i denne takten.

– Men det viktige er at vi har hentet oss inn. Konsumet samlet sett har mer eller mindre kommet tilbake på normalen.

– Jeg tror det reflekterer at selv om det fortsatt er nattsvart i noen bransjer, som reiseliv, hotell og underholdning, er resten av økonomien godt i gang igjen. De aller fleste har jobb og den voldsomme usikkerheten har sluppet taket.

Den rekordlave nullrenten bidrar også til å gi folk bedre råd. Norges Bank har kuttet renten med totalt 1,5 prosentpoeng i løpet av krisen, og det ligger ikke an til noe renteheving før tidligst andre halvår 2022.

– Renteeffekten er dramatisk, sier sjeføkonomen.

Kan gi sterkere krone

Kronekursen har svingt voldsomt gjennom coronakrisen, og er svært sensitiv for stemningsskifter i markedet. Stor usikkerhet skremmer investorer bort fra en liten valuta som norske kroner.

Kronen nådde ny bunnrekord mot euro på rett over 13 kroner da krisen herjet som verst i mars, men har siden kommet noe tilbake og noteres torsdag til 10,86.

– Får vi rett i at detaljhandelen stiger med åtte prosent, skulle det ikke forundre meg om kronen styrker seg, sier Olsen, men tilføyer at kronekursens bevegelser er ekstra vanskelige å forutsi for tiden.

– En så kraftig oppgang vil uansett være tegn på støtte til Norges Banks syn om at gjeninnhentingen har kommet ganske langt.

Både SSB og Norges Bank har den siste måneden oppjustert sine prognoser og ser nå betydelig lysere på økonomien enn måneden før. En viktig forutsetning er at det private forbruket tar seg opp. Hvis usikkerheten skulle bre om seg slik at folk velger spring fremfor forbruk, kan det bety ytterligere forverring i økonomien.

Les på E24+

Menn og kvinner har ulike favorittaksjer: Disse gjorde det best da børsene falt

Her kan du lese mer om

  1. Norske nøkkeltall
  2. Detaljhandel
  3. Norges Bank
  4. DNB Markets
  5. Nordea Markets
  6. Kjersti Haugland
  7. Statistisk sentralbyrå
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Solid shoppehopp i mai

  2. Overraskende shoppehopp i «coronamåneden» april

  3. Norsk økonomi mindre rammet enn andre tross «dobbeltsjokk»

  4. Annonsørinnhold

  5. Sjeføkonom om boligprisene: – Nordmenn er jaggu ikke lettskremte

  6. Overraskende svak oppgang i norsk økonomi