Norsk meglerhus: Tror Draghi vil trykke penger i mange år

DNB Markets tror eurosonens pengetrykking vil fortsette i lang tid. 

LANGVARIG VEKSTPAKKE: Sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken under en pressekonferanse.

Ralph Orlowski/
Publisert:,

Da Den europeiske sentralbanken (ESB) i januar lanserte sin storstilte seddelpresse, ble det signalisert at programmet ville vare til tidligst september 2016.

I en fersk rapport melder DNB Markets torsdag at de tror sentralbanksjef Mario Draghi vil holde seddelpressen varm atskillig lenger.

Makroteamet i Norges største meglerhus tror nå at ESB vil holde på til ut 2017.

«Vi mener utsiktene for inflasjonen neppe vil kunne forsvare at verdipapirkjøpene avsluttes i september neste år, slik det har blitt kommunisert fra ESB. Først mot slutten av 2017 mener vi inflasjonen har tatt seg såpass opp at ESB kan forsvare å avslutte verdipapirkjøpene», skriver valutastrateg Magne Østnor i morgenrapporten torsdag.

Les også

ESB-topp kan ha snakket oljeprisen ned

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets.

Javad Parsa

Østnor trekker frem at inflasjonsforventningene, altså aktørene i økonomien sin forventning til fremtidig prisvekst, har falt som følge av en lavere oljepris.

Eurosonen er nettoimportør av olje. Når oljeprisen faller, betyr det bedriftene må betale mindre for oljen de kjøper.

Dette er jo isolert sett bra, fordi utgiftene til bedriftene minker, men det har en forsterkende effekt på det presserende problemet i eurosonen: Lav prisvekst.

Østnor skriver videre at det har blitt spekulert i om ESB også kan komme til å «lempe ytterligere i pengepolitikken».

Neste rentemøte i Den europeiske sentralbanken er 3.september.

Les også

Mannen som spådde finanskrisen med nye advarsler: - Sentralbankene har skapt en tikkende bombe

Spøkelset

Det store spøkelset i eurosonen har vært en prisvekst (inflasjon) milevis unna sentralbankens mål på «under, men nær» to prosent.

Med vekstprogrammet ønsker ESB fremfor alt én ting, og det er å få opp aktørenes forventninger til prisveksten, de såkalte inflasjonsforventningene.

Når forventningene til den fremtidige prisveksten faller, betyr det at aktørene i økonomien mister tillit til målet sentralbanken har satt. Det er uheldig av flere årsaker:

** Rentene i eurosonen er allerede på lave nivåer, og med fallende inflasjon eller deflasjon, stiger realrentene. Dette virker innstrammende på en økonomi som allerede sliter kraftig med å vokse.

** Bedrifter og husholdninger kan i ytterste konsekvens utsette konsum og investeringer i påvente av at prisene faller videre. Det vil ytterligere svekke økonomien.

Les også

Kraftig rentehopp i Europa: - Ekstrem oppgang

Pengetrykking

ESB startet vekstpakken i mars. Hovedvåpenet er kjøp av statsobligasjoner i eurosonelandene, og sentralbanken skal kjøpe ESB har kjøpt obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden siden den gang.

Når sentralbanker kjøper statsobligasjoner kalles det populært pengetrykking, eller på fagspråket kvantitative lettelser.

Pengetrykking innebærer at sentralbanken utsteder nye penger for å kjøpe obligasjoner i markedet (se faktaboks).

Les også

Draghi øker kriselånene til greske banker

Les også

Her kan neste finanskrise komme fra

Les også

Tror det kan ta år før renten er tilbake til «normalen»