LØNNSOPPGJØR I STAT OG KOMMUNE: To av tre nordmenn misfornøyd med lønnen

To av tre nordmenn mener de har for lav lønn. Det ligger an til lønnsøkning på 4,5 prosent i privat sektor og 5,5 prosent i kommunene.

Lærere, sykepleiere og politifolk har politikerne som arbeidsgivere. De er organisert i fagforeningen Unio, der leder Anders Folkestad har lagt merke til at politikerne er opptatt av hva "folk flest" mener.

Dersom "folk flest" er 67 prosent av befolkningen, mener han at politikerne bør lytte.

Første anledning blir mandag kveld, da er det frist for lønnsoppgjøret i staten og kommunene. Da er folkekravet lønnsøkning.

To av tre
Unio har nemlig foretatt en meningsmåling, og 24 prosent av de spurte mener at offentlig ansatte har "altfor lav" lønn. Ytterligere 43 prosent synes at lønnen er "litt for lav".'

Totalt mener altså 67 prosent at de har for lav lønn.

8 prosent mener at lønnen er for høy.

På lignende spørsmål i 2002 svarte 51 prosent at de offentlig ansatte hadde for lav lønn.
- Tallene viser at vi har økende støtte, sier Folkestad.

- Ikke manipulert

Han er enig i at mange meningsmålinger bærer preg av at "som man roper i gallup får man svar", og at det spørs om de som svarer "riktig" vil være like enige om svaret innebærer at de selv vil få et dårligere oppgjør.
- Men forskjellen mellom privat og offentlig ansatte er ikke så veldig stor, skyter han inn.
Også blant privatansatte er det et solid flertall som synes at forskjellene er urettferdige.

- Bekymrende forskjeller
Folkestad sier at arbeidsgiverne også er bekymret for at forskjellene har økt de siste årene.
- I ti av årets 12 måneder er de bekymret, og snakker mye om at de taper i kampen om kompetansen. Men så kommer våren og de kan gjøre noe med forskjellene i lønnsoppgjøret. Da får plutselig pipen en annen låt, klager han.
I privat sektor regner man med en lønnsøkning på 4,5 prosent. Folkestad og Unio er i prinsippet enig i at det er konkurranseutsatt næringsliv som må sette farten i lønnsveksten.

Men Folkestad tar visse klare forbehold og krever rundt 5,5 prosent i kommunene.
- Hvert år ser vi at funksjonærene i industrien får mye mer. Våre grupper har høyskoleutdannelse og bør sammenlignes med dem, sier han.

- Krever mer
- Derfor krever vi mer enn rammen fra privat sektor, og mener at vi må få det i flere år fremover. Men vi er forsiktige med å kreve så mye at det blir problemer for norsk økonomi og fare for høyere renter, sier Folkestad.
Gjennom helgen blir det jobbet hardt i forhandlingsdelegasjonene og det kan bli kontakt mellom forhandlingslederne. Men det er mandag alt strammer seg til. Blir man ikke enige går oppgjøret til megling.