Jurist om bankenes behandling av svindlede kunder: – Skandaløst

Jurist mener norske banker trolig har spart flere millioner ved å ikke tilbakebetale svindlede bankkunder slik bankene er pålagt.

Onsdag sendte Forbrukertilsynet et brev til alle norske banker hvor de truer med sanksjoner dersom bankene ikke begynner å følge Finansavtaleloven.

Tilsynet har nemlig avdekket at flere banker har brutt loven overfor kunder som har blitt svindlet.

– Det har forekommet et systematisk brudd på reglene, og det er svært graverende fra bankenes side, sier Petter Omland.

Han anslår at norske banker kan ha spart flere millioner ved å ikke tilbakebetale svindlede kunder etter loven.

Omland er jurist og jobber for ID-juristen, et rettshjelpsprosjekt som gir gratis rettshjelp til personer som er utsatt for eID-svindel.

Det var en klage fra ID-juristen som satt i gang Forbrukertilsynets etterforskning av bankenes tilbakebetalingspraksis.

– Legger seg på en ekstremt streng linje

Gjennom sitt arbeid i ID-juristen har Omland sett det han mener er flere eksempler på at bankene har villedet kundene og unnlatt å tilbakeføre penger kunden hadde rett på.

– Bankene er svært lite interessert i å dekke disse tapene, og gjør alt fra ulovlighetene Forbrukertilsynet har avdekket, til å legge seg på en ekstremt streng linje overfor kundene sine, sier han.

Han forklarer at dersom en kunde har blitt frastjålet bankID-en sin, blitt svindlet for penger og ringer banken, så er hovedregelen at skal banken tilbakeføre beløpet til kundens konto.

Så har banken fire uker på seg til å klage saken inn for Finansklagenemnda, hvis banken mener kunder har opptrådt uaktsomt.

Det er denne praksisen bankene ikke har fulgt.

Har holdt igjen for stor egenandel

E24 har fått innsyn i flere brev der banker, blant annet DNB og Eika Gruppen, ikke behandler svindlede kunder etter det Forbrukertilsynet og ID-juristen mener er loven.

I brev til kunder som har blitt utsatt for phishingphishingEn svindel-metode for å lure personlig informasjon ut av folk. Gjerne ved å sende falske e-poster som ser ut som de kommer fra noen man stoler på., skriver bankene at kunden holdes ansvarlig for egenandel på inntil 12.000 kroner, fordi bankenes konklusjon er at kunden har opptrådt uaktsomt.

Videre refererer bankene til Finansavtaleloven, og sier at kunden selv må klage saken inn for Finansklagenemnda.

Ifølge Forbrukertilsynet kan banken kun trekke fra en egenandel fra kunden på 1.200 kroner (450 kroner fra 1. januar 2023).

Og dersom banken ønsker å beholde mer enn 1.200 kroner, må banken bringe saken inn for Finansklagenemnda.

– Mange forbrukere som kunne hatt en sak i Finansklagenemnda har ikke fått prøvd saken, og bankene har tjent på lovbruddene, sier Omland.

Henviser til Finans Norge

På spørsmål om e-postene svarer DNB at de ikke har lov til å kommentere forhold knyttet til enkeltkunder i mediene, men kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin sier de har forbedret rutinene sine.

– I saker hvor kunden reklamerer på en uautorisert transaksjon, tilbakefører vi til kunden eller bringer saken inn for Finansklagenemnda, sier hun.

Videre henviser DNB til bransjeorganisasjonen Finans Norge sin kommentar på saken.

På et overordnet nivå er Finans Norge enige med Forbrukertilsynet om hvordan disse sakene skal behandles dersom forbruker ikke vedkjenner seg transaksjonen.

– Det vil imidlertid være rom for en viss dialog mellom forbruker og banken innenfor denne fristen på fire uker, blant annet for å avdekke nærmere hva som har skjedd, skriver Nils Henrik Heen i Finans Norge til E24.

Informasjonsdirektør i Eika Gruppen, Sigurd Ulven, sier at det «beklageligvis» har vært ulik tolkning av regelverket og prosedyrer når det gjelder oppfølging av tilfeller av svindel, og at banken har justert sine rutiner.

– At vi i enkelte tilfeller i saker under ulike omstendigheter kan ha tolket loven for strengt er ikke en bevisst handling for å unnslippe ansvar, uttaler Ulven.

– Burde ledet til sanksjoner

I 2021 anslo DNB at deres kunder alene ble svindlet for nesten 190 millioner kroner.

– Når kunder har blitt avskåret fra å bli tilbakebetalt deler av disse summene på grunn av lovbruddene fra bankene, så kan det være snakk om store summer som bankene har spart på bekostning av kundene, sier Omland.

– Derfor er det skandaløst.

Og selv om Omland er glad for at Forbrukertilsynet nå tar lovbruddene alvorlig, mener han konsekvensene burde vært større.

– Jeg mener at det som er avdekket – bransjeoverskridende og systematiske lovbrudd, med utstrakt villeding av forbrukerkunder – burde ledet til sanksjoner, sier Omland.

Truer med store gebyrer

Administrerende direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen, sier til E24 at de tar lovbruddene alvorlig og at han forventer at bankene retter opp i feilene som er begått.

– Hvorfor blir ikke bankene straffet med sanksjoner når de har brutt Finansavtaleloven?

– Forutsetningen er at de skal ha fulgt loven hele tiden. Vi informerer om at de skal følge regelverket. Problemet er at mange banker over tid ikke har fulgt reglene på dette området, sier han.

– Det vil bli snakk om store gebyrer. Hvis bankene ikke følger opp, vil de risikere økonomiske sanksjoner og tap av omdømme, sier han.