Den positive trenden i boligmarkedet fortsetter: – Tror dette er et kortsiktig comeback

Et rekkehus på Fornebu i Bærum ble nylig solgt rett under prisantydning. Sjeføkonom tror at oppsvinget i boligmarkedet nå på starten av året ikke vil vare.

Prisantydningen på det 175 kvadratmeter store rekkehuset på Fornebu var 20,85 millioner.

Det ble solgt i første runde, etter å ha ligget ute på markedet i ti dager, og gikk for 20,7 millioner kroner – tett opp mot prisantydning.

– Vi er godt fornøyd med salgssummen. Salget illustrerer godt hvordan boligmarkedet fungerer nå, sier megler Helene Solberg i DNB Eiendom til E24.

Familier har vært tilbakeholdne i boligmarkedet før jul, ifølge Solberg.

– Men nå ser vi en markant endring. Det er ikke så mange drømmere på visning, og de som dukker opp har forberedt seg godt. Det er kjempepositivt for selger og megler, og viser at det fortsatt er aktivitet i markedet, sier hun.

– Usikkerheten helt blåst bort

Januartallene for boligmarkedet var ikke uventet positive. Men også februar følger opp med høy aktivitet, ifølge meglertopp.

– Litt forenklet kan man si at det er full fart i bruktmarkedet.

Det sier Carl Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), til E24.

– Usikkerheten vi så i fjor høst er helt blåst bort, og etterspørselen etter brukte boliger er høy. Omsetningstakten er også relativt rask.

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret sier at boligmarkedet våknet til live igjen i januar, etter en laber høst.

– Lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar motvirket de negative effektene fra renteøkningene. I tillegg til den vanlige januareffekten, sier Macic, og viser til at det i begynnelsen av hvert år er mange flere som ønsker å kjøpe bolig enn det er på slutten av året.

Men oppturen er ikke langvarig, ifølge Macic.

– Vi tror dette er et kortsiktig comeback som vil vare ut februar også, men at det i månedene fremover blir svakere prisutvikling igjen.

– Vi mener at den fulle renteeffekten ikke er tatt ut i markedet, og at det igjen kan komme flere måneder frem til august med fallende priser, sier sjeføkonomen, men påpeker at det ikke er noen dramatikk knyttet til dette.

– Tilbudsproblem

Samtidig som det ser positivt ut i bruktboligmarkedet nå på starten av året, minner Geving i NEF om at det er helt motsatt i nyboligmarkedet.

I januar falt salget av nye boliger med 57 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Det er viktig å huske på at dette egentlig er to ulike markeder. I nyboligmarkedet slår både rente- og byggekostnader dobbelt inn nå. Det lager et gap som skaper utfordringer og bidrar til å presse opp prisene i bruktmarkedet.

Situasjonen i nyboligmarkedet bekymrer NEF-toppen.

– Når det bygges altfor få boliger får vi et tilbudsproblem. Sysselsettingen i byggeindustrien faller mye mer enn normalt. Jo flere måneder med denne situasjonen, jo mer svekket blir tilbudssiden frem i tid.

Bygging av boliger er langsiktige prosesser, og at man ikke bare kan knipse for å få i gang boligproduksjonen igjen, sier Geving.

– Vi har et underliggende boligbehov som ikke blir borte, og det er det som primært betjenes gjennom bruktmarkedet nå.

Tror på tøft første halvår for nyboligsalget

Macic i Prognosesenteret forklarer at den store utfordringen i nyboligmarkedet er at prisene ut til kundene ikke kan kuttes fordi byggekostnadene er så høye.

– Eneste løsningen er at utviklerne tar et tap. Hadde man kunnet redusere prisene, ville ikke salget av nye boliger falt så dramatisk gjennom fjoråret, sier Macic.

– Vi tror det blir et videre tøft første halvår i 2023 for nyboligsalget, men at det snur rundt sommeren og tar seg opp i andre halvår.

– Tegn på økende etterspørsel

DNB Eiendom sier de nå ser tegn til at prisnedgangen fra andre halvdel av 2022 har stoppet opp. Meglerselskapet tror på en flat prisvekst fremover.

– Vi er nå tilbake på et nivå som i 2020 – altså et normalnivå med god aktivitet, boligsalg som går raskt og som lander rundt prisantydning, sier leder Renate Sørestrand-Hansen.

Hun peker på at det fortsatt er god balanse mellom det som legges ut og det som blir solgt.

– Men den siste tiden ser vi at det legges ut litt mindre og selges litt mer. Det er ofte et tegn på økende etterspørsel.

Samtidig er rentetoppen fortsatt den store X-faktoren, ifølge DNB Eiendom.

– Et ekstra rentehopp vil nok legge en liten demper på prisutviklingen, men det er ingenting som tyder på at det vil få noen markant effekt. Boligmarkedet er velfungerende, og vi tror det vil holde seg på samme nivå fremover, sier Sørestrand-Hansen.

Vekst i norsk økonomi og overraskende høy inflasjon gjør at flere økonomer nå tror på et ytterligere rentehopp.

To eller tre rentehopp til?

Nå er det ikke lenger noen tvil om at det blir renteheving i mars, ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

– Om det blir en eller to på toppen av det, er det som er interessant. Markedet priser seg hvert fall for én til. Det er mye som trekker oppover, sa han til E24 i forrige uke.

Etter å ha lyttet til sentralbanksjef Ida Wolden Baches årstale torsdag i forrige uke, var sjeføkonom Kjetil Olsens klare beskjed at:

– Det jeg tar ut er at rentene kommer nok til å gå opp både to og kanskje tre ganger til, og at det blir en stund til neste rentekutt, sa han til E24.

Sjeføkonom Macic i Prognosesenteret sier at dersom det blir renteheving på Norges Banks rentemøte 23. mars, så vil boliglånsrentene øke igjen i midten av mai.

– Da er trolig rentetoppen nådd, og det kan ta et par måneder til etter dette før boligmarkedet er helt ferdig med de negative effektene fra renteøkningene, sier Macic.

I Oslo tror hun endringen i utlånsforskriften vil øke interessen for sekundærboligkjøp og bidra til at salget i hovedstaden tar seg opp så snart rentetoppen er nådd.