Regjeringen vil endre oljeskatten. Hva betyr egentlig det?

Regjeringen ønsker å endre ordningen for hvordan oljeselskaper betaler skatt. – Det er merkelig at regjeringen gjør dette først nå, mener oljeprofessor.

Finansminister Jan Tore Sanner, olje- og energiminister Tina Bru, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn og samferdselsminister Knut Arild Hareide deltok alle på pressekonferanse om forslag til omlegging av petroleumsskatten tirsdag ettermiddag.
  • Per Anders Johansen - Aftenpsten
  • Sigrid Gausen, Aftenposten
Publisert: Publisert:

På kort varsel hadde fire statsråder innkalt til pressekonferanse tirsdag kveld. Uten å si noe om tematikken på forhånd.

Klokken 18 sto de på scenen i Marmorsalen. De sa det var tid for å endre på skattesystemet for oljeindustrien. Særskatt, kontantstrømskatt, friinntekt og mange andre kompliserte begreper ble nevnt.

Flere av ministrene som ble intervjuet innrømmet at det var komplisert og teknisk.

Samtidig dreier det seg om store verdier i en viktig og stadig mer omdiskutert næring. Så hva betyr det, egentlig?

Hva foreslår regjeringen å endre?

Regjeringen foreslår å endre hvordan oljeselskaper betaler skatt og får igjen på skatten. I dag betaler oljeindustrien to skatter:

  • vanlig skatt på 22 prosent av overskudd, slik alle norske selskaper gjør.
  • en særskatt på 56 prosent fordi de utvinner en knapp naturressurs som tilhører fellesskapet.

Regjeringen vil fortsatt ha et samlet skattenivå på 78 prosent.

Noe av det som kommer til å bety noe for næringen er spesielt to ting:

  • Leterefusjonsordningen avvikles. Den ført til at statskassen siden 2005 har utbetalt om lag 130 milliarder kroner for å dekke letekostnader for selskaper som ikke tjener penger.
  • Dagens regler for avskriving og friinntekt i særskatten skal fra og med 2022 erstattes med en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.
Regjeringen foreslår å endre oljeskatten. Men hvor stor betydning får det egentlig?

Hva betyr dette?

I Norge tar staten den vesentlige delen av risikoen ved selskapenes letevirksomhet. Dette kalles leterefusjonsordningen.

Det kan skje ved å gi direkte tilskudd til dem som går i minus. Selskaper som har overskudd, kan trekke av inntil 78 prosent på skatten.

I 2019 fikk 18 selskaper utbetalt til sammen 3,9 milliarder kroner i refusjon av utgifter til leting, ifølge tall fra Skattedirektoratet.

Les også

Oljeskattforslaget: – En erkjennelse av at skattereformen var riv, ruskende gæren

Så var det avskriving og friinntekt. Dette er to fradrag som oljeselskapene får før skatten beregnes.

Den ene innebærer at selskapene trekker fra investeringskostnaden mot den vanlige overskuddsskatten over seks år.

Friinntekten er en form for ekstra avskrivningsfradrag i særskattegrunnlaget, og oljeselskapene kan gjennom denne friinntekten trekke fra 5,5 prosent årlig hvert år i fire år, til sammen 22 prosent.

Istedenfor disse to fradragsordningene foreslår regjeringen at selskapene kan føre fradrag for en investering første året.

Regjeringen sier at dette vil gi oljeselskapene litt økte inntekter til oljeselskapene på kort sikt, men at det vil gi økte inntekter til staten på lengre sikt.

Hvorfor kommer dette nå?

– Dette er en viktig og fornuftig omlegging. Men det kunne vært gjort for lenge siden.

Det sier professor emeritus Diderik Lund ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Dette burde skjedd før endringene som kom med oljepakken i juni i fjor.

Oljeforliket mellom regjeringspartiene, Ap, Frp og Sp utløste 115 milliarder kroner i nye olje- og gassinvesteringer i 2020 og 2021.

– Det som skjedde med oljeforliket i fjor sommer, vil uansett prege mye som skjer det neste tiåret. Det er merkelig at regjeringen gjør dette først nå etter åtte år, når de i fjor gikk i helt motsatt retning, sier Lund.

– Hvorfor burde denne endringen skjedd før?

– Etter min mening har fradragene vært litt for gunstige slik de har vært frem til 2019. Dessuten har de vært omstridte. De strekker seg ut over tid. Derfor er denne endringen en stor fordel. Da får man ikke den striden om effekten av systemet. Det er helt klart at man har risikert at det ble satt i gang olje- og gassprosjekter som eller ikke ville vært lønnsomme.

Hvor mye kan dagens nyhet hjelpe klimaet?

– Dette er et steg i riktig i retning, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Han tror dagens nyhet kom som en stor overraskelse på mange.

– Mange ble positivt overrasket over dagens nyhet. Skal du gjøre endringer i dette komplekse systemet, må du bare rive plasteret.

– Hvorfor mener du det er positivt?

– Dette gjør det litt mindre gunstig å investere i olje og gass. Dessuten reduserer dette faren for feilinvesteringer. Fellesskapet skal ikke lenger ta hele risikoen ved nye investeringer i olje og gass.

Hvem taper – og hvem vinner?

Så langt har ikke regjeringen lagt frem noen dokumenter eller forslag som viser detaljene i forslaget, bortsett fra en pressemelding.

– De som vil komme dårligst ut, er selskapene som bare lever av å lete og håper de vil gjøre et gullfunn i Barentshavet. For dem er dette en dårlig dag. Hvordan det slår ut for de største selskapene, gjenstår å se, sier Paarup Michelsen.

– Vi kan håpe på at selskapene som er i ferd med å utvikle de siste feltene langt ute, kanskje velger å bruke kapital og kompetanse på noe annet enn olje og gass.

På den andre siden kan utsiktene om nye skatteregler føre til et renn av nye prosjekter, advarer lederen i Norsk klimastiftelse.

– Vi risikerer et unødvendig oppsving i prosjekter som selskapene vil realiserer før den nye skatteordningen kommer.

– Dette er ikke en opplagt vinnersak for alle i regjeringen. Det spørs hvordan næringen og de store opposisjonspartiene reagerer. Skal regjeringen rent politisk ha en sjanse til å gjøre noe med dette, så måtte det skje brått og brutalt, mener han.

Kan Ap ha nøkkelen?

Frp har allerede slått fast at de ikke vil støtte regjeringens forslag. I dagens politiske landskap betyr det de må se seg om etter støtte fra andre deler av det politiske spekteret.

Les også

Listhaug om oljeskattforslag: – Ikke til å tro

– Det viktige nå er at Ap kjenner sin besøkelsestid, og ikke gjentar fadesen fra krisepakken i fjor vår da de løp oljeindustriens ærend.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik vil studere nærmere hvordan endringene vil slå ut før hun kommenterer innholdet.

– At også oljeindustrien skal skattlegges på mer ordinært vis har ligget i kortene hele tiden, men at det skal skje nå, har ikke vært vurdert tidligere, skriver Tajik i en tekstmelding til NTB.

– En slik endring kan ikke gjøres uten en helhetlig vurdering av rammevilkårene for aktivitet på norsk sokkel, betydningen for arbeidsplasser og fremveksten av nye, grønne industrier. Vi vil derfor se nærmere på disse forholdene, før vi tar stilling til forslaget, avslutter hun.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Olje
  2. Norsk sokkel
  3. Skattepolitikk

Flere artikler

  1. Equinor-tillitsvalgt: - Oljeskatten gjør at vi må trappe ned fortere enn nødvendig

  2. Ny oljeskatt: – For nye felt ser dette gunstig ut

  3. Ferskt notat viser hvordan oljeskatten slår ut: Staten får inn 45 mrd. mindre i 2022

  4. Arbeiderpartiet signaliserer støtte til ny oljeskatt

  5. Naturvernforbundet snur om oljeskatten: – Dette er ingen seier for miljøbevegelsen