Dette er de nye økonomiske tiltakene

Regjeringen legger begrensninger på utbytte i ny kompensasjonsordning. Bedrifter som går med overskudd i 2021, vil bli pålagt å betale tilbake støtte de får for november og desember.

  • Martin Hagh Høgseth
  • Ine Brunborg
  • Pål A. Solheimsnes
  • Nora Rydne
Publisert:

De nye smitteverntiltakene innebærer blant annet at det fra natt til onsdag blir skjenkestopp, innstramninger for arrangementer og kraftig innstramning på hjemmekontor.

Regjeringen varsler nå nye økonomiske tiltak for å bøte på ulempene dette gir både for privatpersoner og bedrifter.

– Det som er viktig, er å komme med tiltak som skaper mest mulig trygghet for folk. Det er veldig krevende dager, og målet for regjeringen er å gjøre ting minst mulig krevende, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Dette er de nye økonomiske tiltakene:

Næringsliv

  • Forlenge den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet minst ut januar 2022, med enkelte justeringer. Dette inkluderer blant annet å legge begrensninger på utbytte, samt å kreve at bedrifter som går med overskudd i 2021, skal tilbakebetale støtten.
  • Gjeninnføre lånegarantiordningen. Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av lånebeløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av krisen.
  • Gjeninnføre støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer for perioden desember 2021 – mars 2022.
  • Vurdere muligheten for å gjøre det enklere å søke om utsettelser av skatte- og avgiftsinnbetalinger.
  • Utvikle en ny lønnsstøtteordning som er tilpasset situasjonen og andre støttetiltak. Denne ordningen skal etter planen ha som mål å holde folk i arbeid.

Kultur, idrett og frivillighet

  • Forlenge kompensasjonsordningen for kultursektoren. Ordningen skal kompensere arrangører og underleverandører i kultursektoren for tap knyttet til avlyste, stengte eller nedskalerte kulturarrangementer.
  • Gjeninnføre stimuleringsordningen for kultursektoren. Denne skal stimulere til gjennomføring av arrangementer i kultursektoren innenfor smittevernreglene. Ordningen vil gjelde i perioden 8. desember 2021–31. mars 2022. (300 mill.)
  • Øke bevilgningene til tilskuddsordningen for publikumsarrangementer av nasjonal verdi i idrettssektoren og øke dekningsgraden fra 50 til 70 prosent. Øke bevilgningen til midlertidig tilskudd til frivillighetssektoren. (600 mill.)

Arbeidstakere

  • Forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere ut februar 2022.
  • Forlenge midlertidige ordninger for ledige og permitterte ut februar 2022, herunder dagpengeperioden og forhøyede dagpengesatser
  • Åpne for unntak for aktivitetskrav for kvalifiseringsprogrammet og sosialstønad i tilfeller der covid-19-pandemien gjør det vanskelig å gjennomføre aktivitetene.
  • Åpne den særskilte lærlingordningen for nye tilfeller til og med 28. februar 2022.
  • Redusere krav til tidligere inntekt som inngangsvilkår for dagpenger til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder, når dette er mulig er mulig å gjennomføre for Nav og ut februar 2022. 1 G tilsvarer 106.399 kroner i året.
  • Redusere inngangsvilkåret for dagpenger fra minst 50 prosent til minst 40 prosent redusert arbeidstid ut februar 2022.

Kraftige begrensninger

Tidligere har regjeringen gjort det kjent at den vil gjeninnføre kompensasjonsordningen for bedrifter, men med enkelte endringer.

Nå kommer det frem at regjeringen vil legge begrensninger på utbytte for de bedriftene som mottar støtte.

Virksomheter som går med overskudd i 2021, vil bli pålagt å betale tilbake støtte som de mottar for november og desember, sier næringsministeren.

I høst viste E24s undersøkelser at over halvparten av bedriftene som fikk støtte i fjor, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap.

For perioden november-desember vil kompensasjonsordningens krav til omsetningsfall bli redusert fra 40 prosent i forrige periode, til 30 prosent i den inneværende perioden. I tillegg vil maksbeløpet bedrifter og konserner kan få i støtte, reduseres fra 20 til 15 millioner kroner.

– Det er viktig å understreke at vi vil strekke oss langt for å hjelpe næringslivet som blir skadelidende for tiltakene vi setter inn, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

– Den generelle kompensasjonsordningen til næringslivet varer ut året. Dersom det er behov for ytterligere forlengning, gjør vi det, fortsetter han.

Næringsministeren forteller at de nå innfører strengere krav til bedriftene etter å ha tatt med seg erfaringene fra forrige runde. Han sier det har vært kjent at regjeringspartiene ville ha innstramninger i ordningen.

– Den har fungert godt, men den har også bidratt til å flytte pengene til bedrifter som ikke trenger den støtten. Vi vil støtte bedriftene som faktisk har tap. Det er for å sikre at skattebetalernes penger brukes der behovet er størst, sier han.

Vestre forteller også at det vil bli gitt støtte for tapt varelager. Dette innebærer at bedrifter som er direkte berørt, kan få dekket inntil 100 prosent av varer som går ut på dato fordi de ikke kan omsettes som følge av tiltakene.

Kritikk mot kompensasjonsordningen

Det har kommet skarp kritikk mot den statlige kompensasjonsordningen som har vært gjeldende frem til utgangen av oktober i år. Flere økonomer har blant annet ment at ordningen har vært lite treffsikker, har flyttet for mye risiko over fra næringslivet til staten, og har favorisert kapitaleiere på bekostning av skattebetalerne.

Kritikken har blant annet vært utløst av E24s kartlegging av hvordan det gikk med bedriftene som fikk kontantstøtte i 2020.

Kartleggingen har vist at:

  • Halvparten av bedriftene som fikk støtte, fikk et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.
  • Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet og fortsatt unngått tap.
  • Totalt kunne over to milliarder kroner vært tilbakebetalt uten at selskapene som mottok støtte, ville endt i minus.
  • E24s kartlegging har også vist at minst 722 millioner kroner er sendt i utbytte til utenlandske eiere, fra bedrifter som mottok støtte fra den norske staten for å komme seg gjennom pandemien.

Tidligere finansminister Jan Tore Sanner (H) har forsvart ordningen han var med på å innføre. Han har tidligere sagt til E24 at ordningen reddet norske arbeidsplasser og ga bedriftene trygghet i en tid med enorm usikkerhet. Sanner har også vist til at ordningen ble laget under stort tidspress.

Garantiordning gjeninnføres

Samtidig gjør regjeringen det kjent at garantiordningen for banklån til bedrifter gjeninnføres. Denne ordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av krisen.

Regjeringen vil også vurdere muligheten for å gjøre det enklere for kriserammede bedrifter å søke utsettelse av skatte- og avgiftsbetalinger.

Den hardt rammede kulturbransjen vil også få gjeninnført flere ordninger.

– La meg være krystallklar: Vi er her for dere gjennom hele krisen. Men dere som representerer kultur, idrett og frivillighet, er forskjellige og har ulike behov, sier kulturminister Anette Trettebergstuen.

Både støtteordningen for store publikumsarrangementer og stimuleringsordningen for kulturarrangementer foreslås gjeninnført ut mars 2022. I tillegg har regjeringen varslet at kompensasjonsordningen for kultursektoren vil bli forlenget ut første halvår neste år.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Coronaviruset
  3. Trygve Slagsvold Vedum
  4. Jan Christian Vestre
  5. Anette Trettebergstuen
  6. Hadia Tajik

Flere artikler

  1. Dette er de nye tiltakene

  2. Slik blir de nye coronatiltakene

  3. Regjeringen innfører skjenkestopp: – Helt forferdelig

  4. Regjeringen innfører nye tiltak – dette har helsemyndighetene anbefalt

  5. Regjeringen innfører tiltak på tre nivåer