SSB må bruke helt nye BNP-kilder: – Langt fra en normal resesjon

Da coronakrisen rammet Norge ble SSB nødt til å gå utradisjonelt til verks. Alt fra liggedøgn på sykehusene til drosjeturer og bom-passeringer overskygget tradisjonelle produksjonsdata.

SYKEHUSSTOPP: Sykehusene står for mye av det norske BNP-fallet, og gjør det mer komplisert å tolke den økonomiske utviklingen, ifølge Pål Sletten i SSB.

Stian Lysberg Solum, NTB scanpix
  • Camilla Knudsen
Publisert:,

– Andre kvartal 2020 er veldig forskjellig fra det vi normalt tenker på som en resesjon. Du har utslag i helt andre deler av økonomien enn det som skjer i en normal nedgangskonjunktur, og bevegelsene er langt mer brutale enn det vi kjenner fra før, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet (BNP) i SSB, Pål Sletten, til E24.

Den norske fastlandsøkonomien falt 6,3 prosent i andre kvartal etter en nedgang på 2,2 prosent kvartalet før. Det er det bratteste kvartalsfallet noensinne i SSBs målinger. To kvartaler på rad med fall betyr også teknisk sett at økonomien er i resesjon.

– Plutselig var det mange ting som ble veldig forandret for oss, som for alle andre, og vi ble nødt til å ta i bruk nye datakilder for å fange opp helt uvanlige omveltninger i norsk økonomi, sier Sletten videre.

Pål Sletten leder seksjonen for nasjonalregnskap i SSB.

SSB

I juni er det en oppgang på 3,7 prosent i fastlands-BNP, men rundt en tredjedel av dette tilskrives oppgang i sykehusaktivitetene, ifølge SSB. Det rekordhøye BNP-fallet i andre kvartal er også mye drevet av helse- og omsorgsnæringene.

– Generelt er det sånn at konjunkturnedganger er drevet av privat markedsrettet produksjon, mens offentlig forvaltning vanligvis beveger seg lite. Dermed fungerer det offentlige som en automatisk stabilisator, men sånn er det ikke nå, sier Sletten videre.

Les også

Rekordfall i økonomien sender Norge i resesjon

Vrien produksjonsvurdering

Blant de nye kildene er tall på kortbetalinger via BankAxept, ukentlige permitteringstall fra NAV, daglige statistikk for kollektivtransport og drosjereiser, bompengepasseringer og trafikkmålinger fra Vegvesenet.

Men helt sentralt var aktivitetsrapporter fra helsesektoren, og da spesielt de store sykehusene, opplyser Sletten.

Sjefen for nasjonalregnskapet mener det er et viktig poeng at det er helse- og omsorgssektoren som har stått for det største fallet. Det gjør også at man ikke kan tolke BNP-tallene som før, særlig når det kommer til produktivitet.

– Alle vurderinger av produktivitet i andre kvartal blir veldig vriene. Mange steder har folk vært på jobb, uten at det har vært mulig å produsere noe, sier Sletten. Nedgangen i produksjon er mye større enn nedgangen i timeverk, og dermed faller produktiviteten. Men dette påvirkes av hvordan vi måler timeverkene, som er ekstra vanskelig nå.

SSB har foreløpig ikke rukket å beregne hvordan utviklingen i økonomien hadde vært hvis man hadde strippet tallene for effekten av helsetjenestene, men Sletten sier man da hadde endt med en mer vanlig resesjon, med en mindre nedgang i fastlands-BNP.

Paradoksal, kraftig nedgang hos sykehusene

Til tross for at corona først og fremst er en helsekrise, har den ført til en kraftig reduksjon i helserelatert virksomhet.

– Det er det paradoksale. Sykehusene hadde en veldig nedgang i mars og april og oppgang i mai og juni, sier Sletten.

Det beror på flere faktorer; det ble satt av kapasitet for å kunne behandle smittede, mange ansatte måtte i karantene, og det var et vell av smitteverntiltak som også førte til at folk ikke ble innkalt til normale kontroller. I tillegg var det mange som ikke dro til behandling av frykt for å bli smittet.

– Summen av alt dette gjør at du får en veldig nedgang i produksjon av helsetjenester. Det samme har vi sett i USA og Storbritannia, der de har hatt mye sterkere nedgang. Når det samme skjer i land hvor dette er i privat sektor, illustrerer det at det ikke har noe å gjøre med om det er markedsrettet eller ikke, forklarer Sletten.

Les på E24+

Den upålitelige kronen går inn i en tøff høst

Usikkerhet og revideringer

BNP-tallene revideres ofte i etterkant, men det er oftest ikke snakk om mer enn et par tidels prosentpoeng.

Nå arbeides det internasjonalt med å gjøre målingene av utviklingen under coronakrisen sammenlignbare.

– Det kan føre til større revisjoner enn vi har vært vant til. Retningslinjer fra Eurostat kan for eksempel påvirke hvordan vi regner timeverk i stengte barnehager eller om støtteordninger klassifiseres som subsidier eller skattelette. Normalt kommer slike retningslinjer lang tid i forveien, men nå må de utarbeides underveis i arbeidet.

Eurostat er EUs statistikkmyndighet.

– Det er allerede kommet en rekke anbefalinger fra Eurostat, for eksempel om hvordan statistikkbyråene skal gjennomføre sesongkorrigeringen når vi har slike ekstreme utslag.

Sletten understreker at det dermed hefter større usikkerhet enn normalt ved tallene i denne perioden.

Les på E24+

Spår indian summer for oljeprisen

Her kan du lese mer om

  1. Norske nøkkeltall
  2. Statistisk sentralbyrå
  3. BNP
  4. Coronaviruset
  5. Resesjon
  6. Sykehus
  7. Helse
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Tror på norsk opphenting etter historisk fall

  2. Opphentingen i økonomien bremset i juli

  3. Rekordfall i økonomien sender Norge i resesjon

  4. Annonsørinnhold

  5. Økt etterspørsel fra dagligvarebransjen ga produksjonshopp i industrien

  6. Økonom venter «historisk tilbakeslag» for norsk økonomi