Coronakrisen stopper ikke norsk pengebruk: – Fortsatt bra trykk

Mens bankinnskuddene fyker til værs i Europa fordi innbyggerne frykter konsekvensene av coronakrisen, bruker norske husholdninger penger som før. Landets to største banker melder om fortsatt god etterspørsel etter boliglån og en økning i lån til båt eller bobil før ferien.

Ingjerd Blekeli Spiten i DNB (t.v.) og Randi Marjamaa i Nordea Bank Norge.

 Gorm Kallestad / NTB scanpix og Nordea
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Et vanlig trekk i krisetider er at folk blir usikre på fremtiden og derfor velger å spare mer. Det kan legge en demper på forbruket, som gjør det vanskelig å få fart i økonomien igjen.

Foreløpig er det lite som tyder på det i Norge.

– Med rekordlav boliglånsrente og skattepengene som kom tidligere i år, så er det nok en del som har litt ekstra til overs om dagen, sier direktør for personmarkedet i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, til E24.

Norges Bank satt i mai ned renten til null for første gang i historien.

– Ferske tall for kortbruken til kundene våre vitner om økt optimisme, men også en stor forflytning av hvor vi bruker penger. Vi ser også at nordmenn har fått seg nye handlevaner og hobbyer i løpet av denne perioden. Aldri før har vi brukt så mye penger på kategorien «hjem», tilføyer hun.

De fleste hadde ventet et markant shoppingfall i april, som var den første hele måneden med coronanedstengning. Så viste det seg at detaljhandelen steg 4,8 prosent fra måneden før.

I mars var det imidlertid et marginalt fall, dempet av massiv hamstring av dagligvarer i starten på krisen.

God aktivitet

DNB-direktøren sier banken fortsatt opplever bra trykk, og at etterspørselen etter finansieringsbevis er på samme nivå som i fjor. Hva som skjer i boligmarkedet fremover, synes hun foreløpig er for tidlig å si.

– Det er viktig for oss at kundene forstår at vi har helt vanlig praksis, dette gjelder også for mellomfinansiering. Vi har stor pågang om dagen, og har også tidligere sett en tendens til økt behov for opplåning i forbindelse med oppussing.

Hun påpeker også at det er god aktivitet i hyttemarkedet og at det de siste ukene har vært økt etterspørsel etter bobil- og båtlån.

– Her har det vært en dobling, sammenlignet med tall fra 2019. Ingen tvil om at nordmenn planlegger for sommerferie i eget land.

Les også

Overraskende oppgang i boligprisene

Ikke dramatisk oppgang i sparing

Den ferske lederen for personmarkedet i Nordea i Norge, Randi Marjamaa, har også merket at en del kunder har bedre råd.

– En del av dem som ikke har blitt permittert, opplever at de har en mer romslig økonomi. Noen av dem som ble permittert i første runde, er nå også tilbake i jobb. I tillegg er det bortfall av utgifter til utenlandsreiser, sier hun til E24.

Marjamaa understreker at den store usikkerheten fremover ligger i hvor høy arbeidsledigheten blir.

– Hvordan er det med etterspørselen etter boliglån i krisen?

– Meglerhusene melder om god aktivitet og for vår del så har det vært et veldig bra første halvår med god tilflyt av nye kunder og sterk etterspørsel etter lån. Vi har ikke sett noe utflating der enda.

– I andre land har vi sett at usikkerheten fører til at folk setter pengene i banken. Hvordan er det her?

– Vi så mye mer av den typen reaksjon før. Nå gjelder det først og fremst eldre kunder som tenker at de har kort tid igjen til de skal bruke pengene. Det er primært de som har valgt kontoinnskudd.

De med lengre horisonter har i større grad økt risikoprofilen på sine spareavtaler for å få med seg oppturen når den kommer, forteller hun videre.

Les på E24+

Menn og kvinner har ulike favorittaksjer: Disse gjorde det best da børsene falt

I starten av krisen, da aksjemarkedene svingte brutalt, var det ifølge Marjamaa en del som tok penger ut av fond og heller puttet på konto. Men det har kommet raskere tilbake denne gangen.

– Det virker som om folk har erfart fra finanskrisen at markedene kommer tilbake og vil være med på oppgangen.

– Vi ser ikke noe dramatisk oppgang i sparevolumene. Men en slags sparing som de fleste husholdningene nå gjør, er ekstra innbetalinger på boliglån, fordi renteandelen i avdragene har falt.

Økt sparing kan bli et problem

Allerede før coronakrisen var det en tendens til økt sparing i Norge, til dels drevet av høyere lønnsvekst i fjor.

I år venter SSB at spareraten gjør et byks til 16,0 prosent fra 7,4 prosent i fjor, selv om lønnsveksten nesten halveres.

Norges Bank trekker også fram sparing som en usikkerhetsfaktor i krisen.

«Usikkerheten virusutbruddet har skapt, vil trolig føre til at husholdninger ønsker å spare mer enn før og til at bedrifter utsetter sine investeringer. Vi er usikre på omfanget og varigheten av slike endringer. Trolig vil noen atferdsendringer vare ved også etter at pandemien er over», heter det bankens mai-rapport.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets.

Vidar Ruud / NTB scanpix

– Ett av de store spørsmålene

Ifølge Financial Times (FT) har det vært en skarp økning i spareraten i Europa siden starten på krisen. Både i Frankrike, Italia, Storbritannia og Spania har bankinnskuddene skutt i taket.

I Tyskland har de derimot falt, men der har bankkundene en tendens til å foretrekke kontanter i krisetider.

– Det har vært en virkelig bemerkelsesverdig økning i husholdningenes sparing i år. Hvor lenge husholdningene vil utsette forbruket, er nå et av de store makrospørsmålene, sa Philip Lane, sjeføkonom i Den europeiske sentralbanken i forrige uke, ifølge FT.

I EU ventes det rekordhøy sparing i år, noe som er en bekymring for den europeiske økonomien som kunne trengt en kriseboost.

Les på E24+

«Leppestift-effekten» kan vise hvordan nordmenn unner seg billigere luksus i krisetider

Tror ikke på store endringer i sparing

Sjeføkonom i Nordea Markets, Kjetil Olsen, sier at spareraten her hjemme også økte kraftig til å begynne med.

Det var ikke så mye på grunn av økt usikkerhet om utsiktene eller redsel for å bli arbeidsledig, men mest fordi folk «ikke fikk lov til å bruke penger» eller turte å gå ut av døren for å bruke penger.

– Men da vi kom ut av mars var det nok mange som hadde mer penger igjen på konto enn vanlig. Korttransaksjoner viser også at vi nå bruker like mye penger som vanlig, sier han til E24.

– De fleste har fortsatt jobb og får ikke reist, og det er masse ting du ikke får brukt penger på. Da er det nok en del som tenker at de kan slå til og kjøpe seg noe ekstra.

Sjeføkonomen tror ikke det blir noen store endringer i spareatferden i Norge ut ifra usikkerhetsmotivet.

Her kan du se saken fra Financial Times (+)

Her kan du lese mer om

  1. sparing
  2. Detaljhandel
  3. Coronaviruset
  4. Varekonsum
  5. SSB
  6. Norges Bank
  7. Nordea Bank Norge
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Norges Bank-rapport: Bedriftene melder om større nedgang enn under finanskrisen

  2. Gigantsprik i synet på coronashopping: – Illustrerer hvor sinnssyk situasjon er

  3. DNB og Nordea kaster seg inn i rentekrigen

  4. Annonsørinnhold

  5. Danske Bank sier nei til lånesøkere: – Vi prioriterer egne kunder

  6. Nordea Markets tror bunnen er bak oss: Halvparten av fallet kan være tatt igjen før sommerferien