SKATTEDEBATTEN: Stoltenberg freder Hagens skattehull
Jens Stoltenbergs skatteoffensiv mot de rike begynner med en saftig gavepakke. Til Stein Erik Hagen.
Det mener to av Norges fremste skatteeksperter. De reagerer på at statsministeren starter sin skattejakt med å frede de superrikes favorittregel i skatteboken: Skjermingsfradraget. Denne regelen lar Hagen og hans venner hente ut milliarder i utbytte hvert år – helt skattefritt.
I gårsdagens VG varslet statsministeren en budsjettoffensiv mot Stein Erik Hagen. Stoltenberg vil ha mer i skatt fra Norges superrike.
VG kjenner til at man på sentralt hold i SV er svært opptatt av å gjøre noe med skjermingsfradraget, fordi dette vil være det kanskje mest effektfulle grepet dersom man virkelig ønsker å skatte de aller rikeste hardere.
Les også: Stoltenberg vil "ta" Stein Erik Hagen
Superrike med null skatt
Men Stoltenberg, som i dag avslutter regjeringens budsjettkonferanse på Jevnaker, vil ikke røre skjermingsfradraget.
– Nei, det blir litt feil, siden det er en del av skattereformen, sier Stoltenberg til VG.
Derfor ender Stoltenbergs jakt på de rikes skattehull ender trolig opp med retorikk, mener en av Norges fremste skatteeksperter. For når skjermingsfradraget får statsministerens vern i budsjettet, kan milliardærene ta den rødgrønne skattejakten med knusende ro, sier professor Terje Hansen ved Norges Handelshøyskole.
Han mener det må grunnleggende endringer i skattereformen til om de rike skal ende opp med en betydelig høyere skatteregning.
– Hvis jeg hadde hørt hjemme blant de superrike, ville jeg ikke følt særlig engstelse. Jeg kan aldri forestille meg at denne regjeringen greier å få gjennomført noe som i praksis vil innebære en skjerpet beskatning.
For 2006 betalte Hagen nesten åtte millioner kroner i skatt, mens ligningsformuen var på 1,3 milliarder kroner. Som milliardærkollega Kjell Inge Røkke og Jens Ulltveit-Moe, hadde Hagen null i skattbar inntekt.
Skatte-raritet
Hansen mener skatteskjerpelsene de rødgrønne hittil har gjennomført, som skatt på aksjeutbytter, fjerning av formuesrabatt på aksjer og innstramming av den såkalte 80-prosentregelen, bare koster rikingene småpenger. Selv skryter Stoltenberg av at de 100 rikeste etter formue i Norge har fått økt formuesskatten med i snitt 5 millioner kroner i hans statsministerperiode. Det imponerer ikke Hansen:
– Det er bare lommerusk, sier han.
VG har spurt Hansen og BI-professor Ole Gjems-Onstad om hvilke skatteråd de vil gi Stoltenberg. Svarene er entydige:
Begge vil fjerne skjermingsfradraget, og heller redusere satsene i utbytteskatten.
– Det ville vært fint for alle om man reduserte utbytteskatten noe. Det har alle glede av, men de rike langt mindre enn vanlige folk. Å fjerne skjermingsfradraget ville være flott for skatteetaten som kaster bort mye verdifull tid, og virkelig bra for mange skattytere som kaster bort mye tid.
De eneste som taper på det, ville være de superrike og Finansdepartementet som fant på det, og en statsminister som har latt det gå prestisje feilene i den siste skattereformen, sier Gjems-Onstad.
– Forunderlig
Han kaller skjermingsfradraget en raritet, og sier regelen er unik i internasjonal sammenheng. Modellen er vanskelig å forstå, den uendelige mengden fradrag som knytter seg til hver enkelt aksje er kompliserte å beregne og for eiere av små aksjeselskaper og småaksjonærer er skattefradragene ubetydelige. Dessuten krever beregningene store ressurser fra skattemyndighetene. For svært mange aksjonærer er kostnadene til revisor større enn skatteverdien av fradraget.
Gjems-Onstad ber også Stoltenberg se på aksjespekulantenes skattefavoritt: Det er den såkalte fritaksmodellen uten porteføljebegrensninger. Den sørger for at aksjeinvestorer får alle sine børsgevinster skattefritt i sine investeringsselskaper, selv om de bare haster inn og ut av aksjer og ikke eier store, langsiktige poster. Samtidig kan selskapene trekke fra kostnadene i spekulasjonen på skatten.
– Kombinasjonen av skjermingsfradraget sammen med fritaksmetode for børsspekulasjon blir så dumt at selv president Bush ikke hadde kunnet finne på det, mener BI-professoren.
Summen av fritaksmodellen og skjermingsfradraget fungerer slik: Hvis en investor putter 500 millioner kroner inn i et aksjeselskap for å spekulere på børsen, betaler selskapet ingen skatt på gevinstene. Og på grunn av skjermingsfradraget, kan eieren hvert år ta ut 15 millioner kroner i utbytte uten å betale en øre i skatt.
– Det helt forunderlige er at Arbeiderpartiet og SV har opprettholdt disse reglene som er helt særegne for Norge. De er så gunstige at det for de virkelig rike bare er en pussig gavepakke man takker ja til, sier Gjems-Onstad.
