Renterådet mener norsk økonomi er flere år unna en normalsituasjon: – Vi er fortsatt i en unntakstilstand
Bunnen er passert i økonomien, men Norges Bank vil gi beskjed om at vi fortsatt får nullrente i flere år, tror E24s rentepanel. Torsdag morgen er det duket for en ny rentebeslutning fra sentralbanken.
Økonomene tror sentralbanksjef Øystein Olsen vil holde styringsrenten i ro denne gangen, etter at Norges Bank overrasket med et rentekutt til rekordlave null prosent i mai.
Sentralbanken har gravd dypt i den pengepolitiske verktøykassen på grunn av coronakrisen. Styringsrenten ble raskt satt ned fra 1,5 til null prosent, mens bankene har fått milliarder i ekstraordinære lån.
Den neste rentebeslutningen kommer torsdag klokken 10.
– Vi tror også rentebanen de legger frem vil være uendret fra mai, sånn at Norges Bank fortsetter å signalisere en styringsrente som blir liggende på null prosent de neste årene, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Rentebanen viser hva Norges Bank vurderer som den mest sannsynlige utviklingen i styringsrenten fremover, og prognosen i mai var at renten blir liggende på null helt til utgangen av 2023.
– Vi er fortsatt i en unntakstilstand
I det siste har flere løypemeldinger fra økonomien vist tegn til bedring.
Registrert arbeidsledighet hos Nav har falt i takt med at bedrifter tar permitterte tilbake i jobb, nordmenns korttransaksjoner har steget betydelig fra bunnen og boligprisene har holdt seg oppe.
Sjefstrateg Erica Blomgren Dalstø i SEB sier aktiviteten begynte å snu i april.
– Det er klart at det ser bedre ut. Endringen i prosent blir ganske bra når det har falt så mye, men aktivitetsnivået kommer til å være lavere. Vi kommer ikke tilbake til den trenden økonomien var på før kanskje tidligst i 2022.
Norges Bank-rapport: Bedriftene melder om større nedgang enn under finanskrisen
– Det er slik sett en moderat gjenhenting. Mye skyldes at vi får en dobbel smell. En ting er coronakrisen og så har du lavere oljepris som akselererer nedgangen i oljeinvesteringene, sier hun.
Forbrukere får fortsatt ikke den boligrenten som Norges Bank anslår
Handelsbanken anslår at økonomien nå er fem-seks prosent lavere enn nivået før krisen.
– Det har vært en rask bedring, men fra veldig lave nivåer. Det betyr at vi er fortsatt i en unntakstilstand, sier Hov.
– Jeg tror den raskeste bedringen er den vi har sett de siste ukene og så er det tegn som tyder på at videre bedring kanskje begynner å bremse litt opp, sier han.
Svensker og dansker i Oslo hardest rammet av coronaledigheten
– For tidlig å gjøre noen endringer
Ifølge SSB falt aktiviteten i fastlandsøkonomien mer enn 11 prosent fra februar til april, en historisk stor nedgang i økonomien.
Nå har regjeringen lettet på smitteverntiltakene, og det er ifølge statistikkbyrået tegn til at fallet i økonomien har stoppet opp.
Mange bedrifter har likevel beskjedne forventninger, spesielt i byggebransjen og eksport- og oljerettede næringer, viste nylig Norges Banks undersøkelser.
– I en den bransjer er det faktiske forventet større nedgang i tiden som kommer enn de har opplevd i akuttfasen av coronakrisen, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Vi er fortsatt i en veldig alvorlig situasjon norsk økonomi, og jeg tror ikke disse oppløftende signalene Norges Bank har fått vil få de til å endre rentebanen, sier hun.
Nav har utbetalt 13,4 milliarder til arbeidssøkere siden starten av coronakrisen
Haugland får følge av Dalstø i SEB, som sier det er for tidlig å signalisere at renten etter hvert skal opp.
– Det vil kanskje underminere effekten man får av å ha nullrente og tydelig signalisere at man venter å ha en veldig ekspansiv pengepolitikk i de kommende årene.
– Derfor tror jeg det rett og slett er for tidlig for Norges Bank å gjøre noen større endringer i rentebanen, og jeg tror den blir liggende paddeflat.
Venter dyp, men kortvarig krise
Porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand peker på at smitteverntiltakene førte til en bråbrems i økonomiene. Han tror deler av det tapte vil bli hentet raskt inn igjen sammenlignet med tidligere kriser.
– Det traff veldig hardt, veldig komprimert. Alt skjedde i løpet av åtte uker. Vi vil ikke få 18 måneder med stigende arbeidsledighet som under finanskrisen. Spør du meg har vi allerede passert toppen i arbeidsledighet i USA, sier Chen.
Han peker på amerikanske data som tidfester alle resesjoner, altså nedgangsperioder, i USA tilbake til 1850-tallet.
– Finanskrisen varte i 18 måneder. Den store depresjonen som man sammenligner nedturen med, varte i 43 måneder. Denne gangen kommer det ikke til å vare i 43 måneder.
– Dette kan fort gå inn som en av de korteste resesjonene, avhengig av hvordan man definerer resesjon. Det er en av dypeste, men jeg tror også en av de korteste resesjonene, sier han.
Finanstilsynet: Coronakrisen kan gi store banktap
Ser mot Japan
Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika trekker en parallell mellom japansk og europeisk økonomi.
Han har lenge argumentert for at Europa i økonomisk forstand er i ferd med å bli som Japan, med aldrende befolkning, lav økonomisk vekst og lave renter i overskuelig fremtid.
– Vi gikk inn i 2020 med et veldig høyt investeringsnivå i veldig mange sektorer, finansiert med gjeld. Dette kommer vi til å slite med hele 2020-tallet, akkurat som Japan slet med det på 90-tallet.
– Det var derfor Japan gikk inn i en langvarig nedgangstid. Bedrifter, husholdninger og kommuner gikk inn en langvarig konsolideringsperiode hvor de ikke ønsket å investere, selv med null og negative renter. Det er der Europa er, og der jeg tipper Norge er om litt.
