Slår ned på enorme lønnsgap i statlige styrer

Riksrevisjonen er kritisk til de store lønnsforskjellene til styremedlemmer i statseide selskaper.

KRITISK: Riksrevisor Jørgen Kosmo er kritisk til de store variasjonene i styrelønn i statseide selskaper. Bildet er fra en presentasjon i januar.

Berit Roald
Publisert:,

«Det er store variasjoner i styrehonorar sett i forhold til tidsbruk og daglig leders fastlønn. Etter Riksrevisjonens vurdering er det ikke rimelig grunnlag for variasjoner i den størrelsesorden som undersøkelsen viser».

Riksrevisjonen har i sin nyeste rapport gått styrene i de statseide selskapene etter i sømmene. Dette gjelder både heleide og deleide selskaper.

Ifølge tallene varierer et styrelederhonorar i disse selskapene fra 12.000 kroner i året i Driv Inkubator til 632.000 kroner i året for Statoils styreleder.

Selv om de 90 virksomhetene Riksrevisjonen har kontrollert er svært forskjellige, mener de at forskjellene er for store til å kunne forklares med størrelsen på virksomheten.

For mens undersøkelsen viser at flere styreledere i de største og mest komplekse bedriftene har anslått at de bruker over 100 dagsverk årlig på styrelederjobben, er det flere styreledere i de andre kjempebedrifter som bruker mindre enn 40 dagsverk årlig på jobben.

Store forskjeller

Hvor mye hvert enkelt styremedlem får utbetalt for et dags arbeid varierer også kraftig.

Et styremedlem i en statseid bedrift tjene mellom 610 og 20.870 kroner per dagsverk, ifølge rapporten.

En styreleder kan på sin side tjene mellom 350 og 18.100 kroner per dagsverk.

Ifølge rapporten er det fem selskaper der styremedlemmene får mer enn 15.000 kroner per dagsverk. Disse fem selskapene befinner seg under Nærings, Olje, og Samferdselsdepartementet.

De som ikke deltar på lønnsfesten finner man i selskaper under Kunnskaps-, Mat- og Kommunaldepartementet.

Arbeidskapasitet

Arbeidskapasiteten til styrene bekymrer også Riksrevisjonen.

I de største selskapene (over 10.000 ansatte) varierer som nevnt tidsbruken hver styreleder (og medlem) bruker på jobben fra under 40 til over 100 dagsverk per år.

Riksrevisjonen mener man kan stille spørsmål ved om styrene «har tilstrekkelig kapasitet tilpasset selskapenes størrelse, kompleksitet, formål og egenart».

Dette mener de fordi flere av styremedlemmene i disse største selskapene ofte har fulltidsjobber og flere andre verv ved siden av.

Skal vi tro Næringsdepartementet er det derimot en ønsket utvikling å ha styremedlemmer som jobber fullt ved siden av.

Departementet ønsker nemlig ikke «en utvikling der det bare er mulig for konsulenter og "styregrossister" å takke ja til verv i statlige selskaper».

Kritiserer metodikken

Næringsdepartementet på sin side er delvis enig i at det kan stilles spørsmål ved de store lønnsforskjellene. De har besvart Riksrevisjonen på vegne av alle departementene.

Samtidig mener departementet at «bruken av honorar per dagsverk blir spesielt uheldig når undersøkelser departementet har foretatt og som vist til over viser at det kan være grunn til å tvile på dagsverksanslagene som Riksrevisjonen legger til grunn for flere av selskapene».

Næringsdepartementet viser til en styreleder som mener det er underlig å fastsette tidsbruken for sitt eget styrearbeid «ettersom dette vil variere mye fra år til år og ettersom spesielt styreleder må forventes å kunne stille opp mye dersom det blir nødvendig».

Departementet skriver også at det ikke bare er arbeidsmengde og antall styremøter som vil gi utslag i størrelsen på styrehonoraret, «men også det ansvar en tar på seg som styremedlem».

Departementet mener de også har funnet andre feil, som ikke de ikke utdyper i detalj i sitt tilsvar til rapporten.

Les også

Norske bistandsmillioner misbrukt i UgandaRot i regnskapet til JernbaneverketDisse bruker pengene feilFortsatt sterk kritikk av NavRiksrevisjonen ser svært alvorlig på Altinn