Slik unngår politikerne å svare på spørsmål
Når landets politikere lirer av seg denne frasen, betyr det som regel at de ikke har lyst til å svare på spørsmålet de er blitt stilt.
Du har hørt det før, og du får garantert høre det igjen.
Landets mest fremtredende politikere får et direkte spørsmål stilt på direkten, men klarer å vri seg unna.
- La meg først slå fast at..., begynner de gjerne.
Og vips så snakker man om noe helt annet, eller spørsmålet blir snudd opp ned.
Mandag er det klart for den første partilederdebatten NRK sender i årets valgkamp, men du er som seer og velger langt fra garantert at politikerne faktisk svarer på de spørsmålene de konfronteres med.
Dersom disse frasene dukker opp, bør alarmklokkene ringe hos deg som ser på. De kan nemlig bety at den som snakker nettopp ble stilt et spørsmål han eller hun ikke vil svare på direkte, og derfor er på vei til å skifte tema.
- Men så har jeg lyst til å si en ting ...
- La meg bare si..
- Nå er det slik at..
- Vi i «sett inn det partiet som passer» er veldig opptatt av..
Men det er slett ikke alle som forsøker å lure seg unna med slike vendinger.
Ifølge professor i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, Jan Svennevig, det nemlig også utbredt å avvise spørsmålet helt.
- En strategi går ut på eksplisitt å si at spørsmålet er irrelevant, eller at de ikke ønsker å svare på en slik spørsmålsstilling, sier Svennevig.
I stedet skyter de gjerne inn at de heller svarer på noe annet isteden, og lykkes slik med å skifte fokus.
Som da Jens Stoltenberg mandag morgen startet sitt partilederintervju i NRK Radio med å svare slik på direkte spørsmål om hvorfor Arbeiderpartiet ikke vil innføre at fedre selv skal opparbeide seg rett til pappaperm, men fortsatt være avhengig av mors inntekt:
- Det er feil.
Eller da Audun Lysbakken i Politisk Kvarter på samme radiokanal litt senere svarte slikpå spørsmål om hvorfor barnedfattigdommen ikke er blitt redusert under SV:
- Nå er det sånn at andelen fattige i den norske befolkningen har gått ned.
Den andre avledningsmanøveren er derimot mer indirekte, og frasene øverst i saken kommer gjerne som en del av en slik strategi, ifølge Svennevig.
- Der høres innledningen ut som om at man svarer på spørsmålet, men egentlig er det en ferdig fabrikkert formulering som gjør at man beveger seg bort fra temaet. Det gjør man enten med abstrakte eller generelle vendinger som høres ut som et svar, eller ved å gradvis skifte tema, ifølge professoren.
- De rødgrønne har en strategi
Men hvem er verst, eller kanskje skal man si «flinkest», til å unngå spørsmål de ikke liker?
Politisk redaktør i Bergens Tidende, Sjur Hansen, mener de rødgrønne så langt i år har vært dårligst på å svare.
- Uansett hva du spør en rødgrønn-politiker om i denne valgkampen, så vil de nesten uansett pense inn på sporet om vi skal ha ja eller nei til skattelette, sier Holsen til E24.
- Det er en tydelig tendens, det er en valgt strategi før årets valg og det er tydelig at man bruker fraser som er innøvd, mener han.
Dersom Stoltenberg får spørsmål om hva Ap skal gjøre med helsekøen, kan svaret dermed fort dreie over på noe helt annet.
- Penser over på skattelette
- Da svarer han kanskje litt på spørsmålet først, men så sier han at «vi i hvertfall ikke skal gi pengene i skattelette», og dreier slik saken over på motstanderen, sier Holsen.
Høyres lovede skattelettelser på 25 milliarder kroner har så langt vært et at de mest omdiskuterte temaene i årets valgkamp.
Men Høyre-leder Erna Solberg er også i likhet med Jens Stoltenberg veldig flinke til å omdefinere spørsmål til å gjelde på sine premisser, mener Holsen.
En ting som er veldig mye brukt, er ifølge Holsen dette utsagnet, når politikeren får et direkte spørsmål:
- La meg først slå fast at... Så trekker man frem noe ufarlig fra partiets program, eller noe som partiet historisk sett har oppnådd. Slik kjøper man seg tid, og kommer vekk fra det opprinnelige spørsmålet.
LES OGSÅ: Bare Frp har flertall blant velgerne for skattekutt
«Grete Faremosk»
På generell basis mener den politiske eksperten at norske politikere er ganske «flinke» til å snakke om ingenting.
- Jeg kaller det «Grete Faremosk», for hun er den mest ekstreme. Å snakke Grete Faremosk betyr at du har et språk som sier ingenting, sier Holsen.
Og hvis noen slår om til denne dialekten, er han klar på hvem som må sette foten ned:
- Vi journalister har en stor utfordring når det gjelder å skjære gjennom og kreve tydelige svar.
LES OGSÅ: Jagland: - Ap konsentrerer seg ikke lenger om å vinne valget
- Våpenkappløp
TV-debattene var en gang sentrale midtpunkt i den norske valgkampen, men det er i ferd med å forandre seg.
En av årsakene til dette er nettopp de mange standardformuleringene og innøvde frasene som politikerne bruker i dette forumet, mener førsteamanuensis Gunn Enli ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.
- Det folk egentlig vil ha er noen som viser personlighet, bruker humor, viser andre sider av seg selv og svare ærlig.
Isteden unngår norske politikere ofte å svare på direkte spørsmål ved å bruke standardformuleringer eller omdefinere problemstillingen.
Dette trenes de opp til av PR-byråer og rådgivere, ifølge Enli.
Og resultatet er mindre gjennomslagskraft i debatten – noe også lavere seertall enn tidligere kan tyde på.
- Politikerne oppfattes i disse debattene litt som marionetter, som forede PR-agenter, og mange velgere føler at de ikke får så mye igjen for å se på, sier Enli.
Grunnen til at det er blitt slik, karakteriserer hun som et våpenkappløp mellom politikere og journalistene som har ledet debattene.
- TV-debattene har i 20 år blitt styrt av journalistenes agenda der politikerne blir satt til veggs og presset til å gi kjappe svar. Det har ført til et våpenkappløp der politikerne har rustet opp med PR-rådgivere.
