BI-professor: – Britene kan ikke forlate Europa selv om de er på en øy

Sannsynligheten for at Storbritannia velger å trekke seg ut av EU er liten, mener norske eksperter. Men landet kan komme til å presse Brüssel hardt.

Etter finanskrisen traff den europeiske økonomien i 2008 har misnøyen med EU blitt stadig sterkere i Storbritannia.

Det høyreradikale og Europa-fiendtlige UKIP har vokst frem, og regjeringen med David Cameron har lovet folkeavstemning om EU.

Stadig flere snakker om en såkalt Brexit - britenes uttredelse av unionen.

Fredag ble det klart at den britiske sentralbanken arbeider med å vurdere konsekvensene av om landet trekker seg ut av EU, etter at sentralbanken ved en feil sendte utredningsplanen til en journalist i avisen The Guardian.

Samtidig har stemningen mellom statsminister Cameron og EU vært spent etter at den ferske britiske valgvinnerem tidligere denne uken la frem hvilke krav landet ønsker innfridd i en ny avtale med EU.

Likevel tror ikke forskningsleder ved Senter for Europa-forskning Erik Eriksen ved Universitetet i Oslo at Storbritannia faktisk vil si takk for seg og forlate EU.

– Jeg tror ikke dette er svært sannsynlig. For Storbritannia vil det føre til store endringer. Landet må blant annet da skrive om mye av sitt regelverk og reforhandle sine relasjoner med andre europeiske land, sier han til E24.

Han tror også at en eventuell retrett fra EU kan føre til at Skottland, og kanskje Wales trekker seg ut av Storbritannia, noe britiske myndigheter trolig ikke ønsker å risikere.

A-la-carte

Eriksen er ikke alene om å tvile på at Storbritannia vil forlate EU. NUPI-forsker og BI-professor Ole Gunnar Austvik mener det indre markedet, eller handelsavtalene til EU, er altfor viktige for britisk næringsliv til at de kan forlate EU.

– Hvilke konsekvenser kan et farvel med EU ha for britisk næringsliv?

– Det spørs hva en britisk exit eventuelt innebærer. Britene kan ikke forlate Europa selv om de er på en øy, like lite som Norge kan det, sier Austvik.

– Britisk næringsliv er tungt integrert i europeisk økonomi. Uten å ha regnet på det, vil jeg tro at å gå ut av det indre markedet i EU ville innebærere tap av stor betydning. Jeg tror altså ikke de vil gjøre det.

Men Austvik tror heller ikke landet vil vike fra kravene Cameron satt tidligere denne uken.

– Britene har lenge ønsket seg et a-la-carte type EU, der landene i større grad enn det som formelt er tilfellet nå kan velge hvilke politikkområder de vil være med på, sier han.

Austvik peker på at Storbritannia allerede har fått flere særordninger enn noe annet land i EU. Blant annet er de et av kun tre EU-land som fikk lov til å beholde sin egne valuta fremfor å gå inn i euroen.

– Tyskland og Frankrike ønsker på sin side i utgangspunktet at alle land er med på alt. Jeg tror at britene mest sannsynlig vil gå for en større grad av a-la-carte posisjon heller enn å gå ut av EU uten medbestemmelse for å sitte igjen med noe som ligner EØS-avtalen, understreker NUPI-forskeren.

Bekymret næringsliv

Signalene fra den britiske regjeringen og Camerons løfte om nytt EU-valg i 2017 har de siste dagene bidratt til å skape bekymring både blant politikere og i det britiske næringslivet.

Tidligere denne uken annonserte flyprodusenten Airbus at de vil revurdere sine investeringer i Storbritannia dersom landet trekker seg ut av EU.

– Storbritannia må konkurrere for å sikre seg utenlandske investeringer, og den beste måten å gjøre dette på er å forbli i EU, sier Airbus UK-sjef Paul Kahn til BBC.

Han understreket at det er livsviktig for selskap som Airbus at Storbritannia fortsetter å være medlem av EU. Årsaken er at flytting av kapital, varer og arbeidere kan bli både vanskeligere og dyrere enn tidligere, noe som kan skade selskapenes konkurranseevne.

– Etter en eventuell oppsigelse av EU-medlemskapet vil Storbritannia absolutt være et mindre attraktivt investeringsobjekt enn andre land i Europa. Arbus vil absolutt revurdere videre investeringer her, sier Kahn til BBC.

Stopper integreringen

NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik tror britisk næringsliv ikke vil være de eneste som får merke det dersom Storbritannia går ut av EU.

– Om britene skulle gå ut av det indre markedet vil det ha betydning også for EU på grunn av den store samhandelen. Samtidig må dette da erstattes med andre frihandelsavtaler som reduserer de negative virkningene for begge, sier han.

Austvik tror Storbritannia dermed kan klare å presse frem endringer i integrasjonen i Europa, dersom Camerons krav blir godkjent.

– I dag har EU en idealmodell hvor samme politikk skal gjelde for alle medlemslandene. Selv om ikke dette ikke er en realitet på mange områder, vil britene nå kunne presse EU til å erkjenne at lik politikk for land i ulike situasjoner ikke alltid er det beste, sier han.

Austvik tror at dersom Storbritannia får flere særavtaler vil flere av de andre medlemslandene også ønske enge avtaler med EU, spesielt med hensyn på økonomisk politikk og styringen av euroen.

– Det er for eksempel stor enighet om at euro ikke er en optimal valuta for situasjonen i EU, særlig med tanke på måten den greske økonomien fungerer på, sier Austvik.

Han tror at kombinasjonen av ytterligere særordninger til Storbritannia sammen med den økonomiske situasjonen i EU i verste fall kan føre til en desintegrasjon i unionen.