Godt tegn for statsfinansene: Tapper mindre fra Oljefondet

Regjeringen tapper mindre fra oljesparegrisen. I august ble det tatt ut 2,5 milliarder fra Oljefondet, under det halve av uttaket i månedene før.

TAPPER MINDRE: Finansminister Siv Jensen tappet mindre penger fra Oljefondet i august enn i tidligere måneder i år. Det samlede uttaket blir trolig mindre i år enn i fjor. Noe av årsaken er høyere oljepris.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

I fjor tok regjeringen for første gang penger ut av Oljefondet i stedet for å sette penger inn.

Årsaken var at staten brukte mer oljepenger enn den tjente gjennom petroleumsvirksomhet, petroleumsskatter og utbytte fra Statoil.

Men i år ser det ut til at regjeringen ikke trenger å tappe sparegrisen like mye.

Regjeringen tok ut «bare» 2,5 milliarder kroner fra fondet i august, noe som er mindre enn i de foregående månedene da uttaket varierte mellom 4,8 milliarder og 10,1 milliarder kroner.

Frem til august i år hadde regjeringen tatt ut 47 milliarder kroner fra Oljefondet, opp fra 44,5 milliarder kroner i juli, ifølge tall fra statsregnskapet.

Fortsetter uttaket på nivå med august, vil regjeringen kunne ta ut mindre fra fondet enn tidligere ventet.

– Høyere skatte- og oljeinntekter

Finansdepartementet bekrefter til E24 at uttaket i august var lavere enn i tidligere måneder, og sier at noe av årsaken er høyere olje- og skatteinntekter enn anslått.

– Men det skyldes også at skatteinnbetalingene har vært høyere enn ventet, blant annet fra personlig skattytere, skriver kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i Finansdepartementet i en epost til E24.

– Høyere skatteinnbetalinger har sammenheng med økt uttak av utbytte, trolig som følge av tilpasninger til skattereformen, sier hun.

Wålen legger til at det kommer ytterligere informasjon om dette i neste års statsbudsjett, som legges frem 12. oktober.

Måtte tappe fondet

Drøyt 100 milliarder kroner ble overført fra fondet til regjeringen i fjor.

Solid avkastning gjorde likevel at Oljefondet økte i verdi gjennom 2016, men økningen var veldig svak sammenlignet med årene før.

Les også

Tidenes nest dårligste verdivekst for Oljefondet

Inntil i fjor hadde norske regjeringer hatt penger til overs til å sette inn i fondet hvert eneste år siden 1996, men oljebremsen la en kraftig demper på statens olje- og gassinntekter.

Ventet større uttak

Uttaket fra fondet var opprinnelig ventet å øke. For ett år siden la finansminister Siv Jensen opp til å ta ut 121 milliarder kroner fra Oljefondet i 2017.

I mai kuttet hun anslaget, og sa at staten «bare» ville tappe fondet for 71,5 milliarder kroner i år.

– Olje- og gassinntektene ligger an til å bli høyere enn anslått i fjor høst, skrev regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i mai.

Men august-tallene fra statsregnskapet viser at uttaket potensielt kan bli enda mindre enn 71,5 milliarder.

Avhenger av oljeprisen

Uttaket av penger fra fondet avhenger blant annet av størrelsen på statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Denne består av skatter og avgifter fra oljeprodusentene, utbytte fra Statoil og inntekter fra statens olje- og gassfelt på sokkelen, og varierer mye med prisene på olje og gass.

Les også

Oljefondet passerer 1.000 milliarder dollar

Hvis statens netto kontantstrøm er lavere enn oljepengebruken, må staten ta ut penger fra Oljefondet. Hvis staten får inn mer kontanter fra oljevirksomheten enn den bruker av oljepenger, vil den overføre det overskytende til Oljefondet.

Faller ikke i verdi

Det at regjeringen tar ut penger fra fondet, gjør ikke nødvendigvis at fondet faller i verdi, siden fondet også tjener penger i form av avkastning og utbytte.

– Så lenge det strukturelle oljekorrigerte underskuddet over tid ikke overstiger realavkastningen av fondet, vil vi ikke tære på fondskapitalen, skriver regjeringen i revidert nasjonalbudsjett.

Fra starten i 1996 til 30. juni 2017 overførte regjeringen til sammen 3.360 milliarder kroner til Oljefondet, mens avkastningen var på 3.622 milliarder og kroneverdien hadde løftet fondets verdi med 1.076 milliarder.

Dermed var Oljefondets totale verdi på 8.020 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal i år.

ØKER FORTSATT: Oljefondets verdi fra oppstarten.

Foto: NBIM

Økende oljepengebruk

De siste fire årene har regjeringen økt den årlige oljepengebruken over statsbudsjettet med nær 100 milliarder kroner, noe som har vært mulig fordi fondet har vokst mye.

Av disse pengene er rundt 14 prosent brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens 21 prosent er brukt til satsing på kunnskap og samferdsel, 17 prosent på kommuneøkonomien og 27 prosent på økte trygder, ifølge fjorårets nasjonalbudsjett.

Les mer: Politikerne roper varsku: Ny virkelighet for oljepengebruken

Fondet vil trolig ikke øke like kraftig fremover, og svingninger i valuta- og aksjemarkedene kan redusere fondets verdi, slik at regjeringen får mindre rom for å øke pengebruken.

Regjeringen har derfor sagt at veksten i pengebruk skal dempes.

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondet
  2. Oljebransjen
  3. Olje og gass
  4. Norges Bank
  5. Politikk
  6. Equinor
  7. Økonomi

Flere artikler

  1. Tapper mindre fra Oljefondet

  2. Siv sparer mindre enn ventet i Oljefondet

  3. Regjeringen tapper fortsatt Oljefondet for å budsjettet til å gå opp

  4. Annonsørinnhold

  5. Nå sparer hun i Oljefondet igjen

  6. Betalt innhold

    Kort forklart: Hvordan børsrally og svak krone sikret Siv Jensens oljepengebruk