Oljefagforeninger før nye ledighetstall:
– Det er litt lysere i tunnelen

Men fagforeningene i oljesektoren tror det fortsatt kan komme flere jobbkutt og skisserer et todelt bilde av arbeidsmarkedet.

STORE JOBBKUTT: Mer enn 40.000 jobber har forsvunnet fra norsk oljenæring siden oljeprisen begynte å falle på forsommeren 2014.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

Gjennom våren har vi sett nye runder med nedbemanninger i norsk oljesektor.

Senest i juni varslet oljeserviceselskapet National Oilwell Varco at de var i gang med en ny nedbemanningsrunde.

Tidligere i vinter og vår har blant andre Statoil, Shell, Total E & P Norge og Aker Solutions varslet ytterligere kutt i bemanningen.

Totalt har et sted mellom 40.000 og 50.000 jobber forsvunnet fra oljenæringen siden det brå oljeprisfallet forsommeren 2014.

Fagforeningene i oljesektoren håper at bunnen nå er nådd, men tror samtidig vi kan komme til å se flere kutt i olje- og oljeserviceselskapene i tiden som kommer.

– Vi kommer til å få noen flere kutt i enkelte selskap, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

VENTER NOEN FLERE KUTT: Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.

Foto: Fredrik Varfjell NTB scanpix

– Generelt sett er vi litt over kneika nå og det er litt lysere i tunnelen, fortsetter han.

– Vi ser at enkelte selskap som ikke har kunnet ta inn lærlinger på en stund, nå tar inn, og det signaliserer at de har fått nye kontrakter og har større tro på fremtiden. Vi krysser fingrene for at det verste nå er over.

– Kan få problemer

Heller ikke leder Hilde-Marit Rysst i energiforbundet SAFE tror vi er helt ferdig med nedbemanningene i oljebransjen.

– Vi håper at bunnen nå er nådd, men vi er ikke ferdig. Det virker som at alle trekker pusten i eget firma og håper, men vi er helt avhengig av at det kommer flere kontrakter, sier Rysst.

Per nå er det ikke nok kontrakter på gang til at man får mange av dem som går ledige i arbeid igjen, påpeker hun.

– Kanskje er det snakk om arbeid i seks måneder, så det er vanskelig å ansette folk permanent, sier Rysst.

FRYKTER PROBLEMER: Leder Hilde-Marit Rysst i energiforbundet SAFE.

Foto: Carina Johansen NTB scanpix

Hun tror imidlertid at når det først løsner i oljebransjen, så løsner det svært fort.

– Vi vil nok oppdage når det skjer, for da kommer det til å gå fort, og da tror jeg vi vil få litt problemer med bemanningen. Mange av dem som før jobbet offshore har fått arbeid på land og har oppdaget at det livet er ganske godt. Får vi ikke gode nok kontrakter, skal det godt gjøres å friste disse tilbake offshore, sier hun.

SAFE merker godt en nedgang i antallet medlemmer, etter hvert som flere har søkt og fått jobber i andre bransjer.

– Folk har jo ikke råd til å gå arbeidsledig og vente på at det skal bli jobber igjen offshore, sier Rysst.

To ulike ledighetsmålinger

Torsdag kommer nye arbeidsledighetstall fra Statistisk sentralbyrå. Fredag slipper Nav sine ledighetstall for juli.

Mens de siste rapportene fra SSB har vist at ledigheten igjen stiger litt, viser Nav-tallene at ledigheten er på vei ned.

De to målingene regner arbeidsledigheten på ulike måter (se faktaboks). Ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra SSB var ledigheten på 4,6 prosent i april, opp fra 4,5 prosent måneden før. Nav sine tall for juni viste at antallet arbeidsledige i Norge falt med 600, slik at arbeidsledigheten nå er på 2,6 prosent av arbeidsstyrken.

Ser et todelt bilde

Nito-president Trond Markussen tegner et todelt bilde av arbeidsmarkedet for sine ingeniør-medlemmer akkurat nå:

– Det er flere som kommer til oss med ansettelseskontrakter som de ønsker gjennomgått og med spørsmål til våre jurister om ansettelsesavtaler enn det har vært tidligere. Det viser at det er flere som kommer i jobb og at det er et arbeidsmarked der.

– Men i den siste spørreundersøkelsen vår i juni spurte vi medlemmer om de var redde for å miste jobben og mer enn 20 prosent svarte ja på spørsmålet. Situasjonen er at man er usikker på hvor mange kontrakter som kommer fremover, og det gjør at vi får mindre sirkulasjon og mobilitet i arbeidslivet. Man blir heller sittende i den stillingen man har enn å bytte jobb, for det er gjerne sånn at den som kommer sist inn blir først nedbemannet, sier Markussen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FØLER SEG UTRYGGE: NITO spurte i juni medlemmene om de er redde for å miste jobben. Én av fem svarte ja.

NITO

Det går i størst grad utover de langtidsledige, mener han. Og langtidsledige er en gruppe som vokser, ifølge de siste tallene fra Nav. Antallet som har vært arbeidssøkende i mer enn halvannet år økte med 1.100 personer i juni fra samme måned året før. 12.900 personer er såkalt langtidsledige, ifølge juni-tallene.

– Det som er ille er at hvis noen sitter og ikke vil bytte jobb blir det færre jobber å søke på for dem som går ledige. Arbeidsgiver vil dessuten gjerne ansette noen som er i jobb i dag, og som man forventer kan sette seg raskere inn i arbeidsoppgavene. Slik får vi en tung situasjon for dem som har gått lenge ledig, sier Markussen.

SER ET TODELT BILDE: President Trond Markussen i NITO, Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer.

Foto: Carina Johansen NTB scanpix

Tror på flere jobber

NITO jobber nå for å få praksisplasser i Rogaland til disse, slik at de kan få jobbtrening og dermed bli mer attraktive for arbeidsgivere, forteller Markussen.

Samtidig tror NITO at arbeidsmarkedet vil ta seg ytterligere opp fremover.

– Vi ser altså allerede nå at det er flere jobber i omløp enn det har vært, men det er fortsatt en del som er utrygge. Vi ser også at det er flere som tilbyr midlertidige kontrakter. Det betyr at også arbeidsgiver er litt utrygg på fremtiden. Men vi sitter med en klar følelse av at det vil bli flere jobber i oljebransjen fremover – ikke like mange som det har vært, men flere, avslutter Markussen.

Les også

Registrert arbeidsledighet faller

Les også

Disse feltene skal løfte oljebransjen

Les også

Arbeidsledigheten stiger

Her kan du lese mer om