Ulike sysselsettingstall – ulike tolkninger: – Partiene vil velge de tallene som passer sin agenda best

Høyre jubler over økt sysselsetting, mens Arbeiderpartiet mener det ikke skapes flere jobber i Norge. Hvilken vei går egentlig sysselsettingen?

SYSSELSETTINGSFORVIRRING: Nye tall viser at sysselsettingen både øker og faller på samme tid. Hva er riktig?

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
  • Ingvild Sagmoen
Publisert:

«Tydelig at pilene peker i riktig retning», «en klar bedring på arbeidsmarkedet», «økning i sysselsettingen», «verdt å glede seg over» og «svært gledelige tall». Slik har Høyres arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie uttrykt seg om arbeidsledighet og sysselsetting i Norge den siste tiden.

«Bekrefter dessverre det vi har sett over lang tid», «skapes neste ikke flere jobber i Norge» og «særlig bekymret for utviklingen blant unge og menn som faller helt ut av arbeidslivet» lyder det samtidig fra Arbeiderpartiet.

Hvordan går det egentlig an å formulere seg så ulikt om det samme? Ser partiene på forskjellige tall?

Svaret på det siste spørsmålet er mest sannsynlig ja.

Kan «velge» tall

I Norge har vi to måter å måle ledigheten på, Navs ledighetsstatistikk og Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Spriket mellom disse målingene har det siste året vært stort, og mens tallene fra Nav har vist en fallende trend gjennom våren, har AKU-tallene først den siste tiden vist nedgang.

VURDERER TALLENE: Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

Foto:

Men ikke nok med det. Vi har også to ulike målinger på sysselsettingen. Mens de siste AKU-tallene viser at sysselsettingen faller, viser nasjonalregnskapet at sysselsettingen har økt i andre kvartal.

Samtidig er arbeidsledighet et viktig tema i valgkampen, og Arbeiderpartiet uttrykker seg langt mer bekymret for utviklingen i arbeidsmarkedet enn det Høyre gjør.

– Partiene vil velge de tallene som passer sin agenda best, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

Dette er tallene politikerne kan «velge mellom»:

  • De siste Nav-tallene for juli viste at andelen helt ledige nå er på 2,8 prosent av arbeidsstyrken. Tar vi også med dem som er registrert som arbeidssøkere som deltar på tiltak hos Nav, kommer vi opp i 91.100 personer. Det tilsvarer 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Fredag får vi registrert ledighet for august.
  • Den siste Arbeidskraftundersøkelsen kom forrige uke, og viste en ledighet på 4,3 prosent – det vil si 118.000 arbeidsledige personer – i juni.
  • Ifølge AKU er utviklingen i sysselsettingen fallende. I juni falt sysselsettingen til 66,8 prosent av befolkningen, ned fra 66,9 prosent fra måneden før.
  • Ifølge nasjonalregnskapet for andre kvartal økte den sesongjusterte sysselsettingen med 0,4 prosent, eller om lag 10.600 personer i andre kvartal.

ETTERLYSNING: E24 ønsker å komme i kontakt med arbeidsledige som ikke er registrert som arbeidssøkere hos Nav. Ta kontakt med E24s journalist her.

Dekker ulike formål

– Hvis du vil være negativ, kan du vise til sysselsettingstallene i AKU. Vil du være positiv, kan du vise til nasjonalregnskapet, poengterer Gonsholt Hov.

Han forklarer at de to målene på sysselsetting over tid har fulgt hverandre tett, men at det har blitt et gap det siste året, og at det antakelig skyldes definisjonsforskjeller i målingene.

SPRIKER: Slik har sysselsettingen utviklet seg over tid ifølge henholdsvis nasjonalregnskapet og Arbeidskraftundersøkelsen. Den siste tiden har det blitt et sprik.

Graf: Handelsbanken Capital Markets

AKU og nasjonalregnskapet dekker ulike formål og fanger opp sysselsetting på ulike måter.

Seniorrådgiver Erik Horgen i SSB forklarer at den viktigste forskjellen mellom de to statistikkene er at AKU måler sysselsetting blant den registrerte befolkningen i Norge, mens nasjonalregnskapet skal fange opp alt arbeid som utføres, inkludert sysselsatte på korttidsopphold.

– Det kan være arbeidstakere fra andre land som utfører arbeid i Norge, men som ikke registrerer seg som bosatt her fordi de kun er her for en kort periode, forklarer Horgen.

I tillegg er kildene forskjellige. I nasjonalregnskapet settes mange ulike kilder opp mot hverandre, mens AKU er en utvalgsundersøkelse – en spørreundersøkelse – som ofte er oppgitt med en viss feilmargin.

Les også

Økonomiprofessor om ledigheten: – Har ingen ting med politiske partier å gjøre

– Når målingene går hver sin retning er én forklaring at det er ulike populasjoner, sier Horgen.

– En annen delforklaring kan være feilmarginen i AKU. Ettersom AKU er en utvalgsundersøkelse er det utvalgsusikkerhet knyttet til tallene, og på totalnivået er denne usikkerheten pluss/minus 18.000, sier han.

SSB gir ingen anbefaling om hvilken statistikk som bør brukes. Det man uansett bør ha i bakhodet når man viser til de ulike tallene er at AKU gir informasjon om sysselsettingen blant befolkningen i Norge. Nasjonalregnskapet viser sysselsettingen i alle enheter som deltar i økonomisk aktivitet på Norges økonomiske territorium på varig basis.

– Ingen sprek utvikling

Gonsholt Hov mener tallene fra nasjonalregnskapet gir den beste beskrivelsen av jobbveksten.

– Sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet stemmer bedre overens med bildet vi har for øvrig av norsk økonomi. Syssesettingstallene i AKU er antakelig litt for svake, sier han.

– Så det er riktig å si at sysselsettingen stiger, men uansett kan vi ikke snakke om noen sprek utvikling, legger han til.

Gonsholt Hov viser til at utviklingen i sysselsettingen har vært moderat gjennom det siste året, og at det er først i andre kvartal i år vi kan snakke om en skikkelig oppgang.

Les også

Frykter de skal glemmes i lykkerusen

Les også

Mener ledigheten har lite med politiske partier å gjøre

Les også

Slik har ledigheten utviklet seg under Erna

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsledighet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. SSB: Ledigheten på stedet hvil

  2. SSB: Arbeidsledigheten faller videre til 4,1 prosent

  3. Slik har ledigheten utviklet seg under Erna

  4. Annonsørinnhold

  5. Ansettelsestempoet bremser opp: – Litt overraskende

  6. SSB: Arbeidsledigheten steg til 3,8 prosent i juli