Legger frem revidert budsjett tirsdag: – God tro på at vi skal få fart på Norge

Medregnet revidert budsjett vil regjeringen ha brukt 229 milliarder kroner på krisetiltak, og tiltakene beholdes inntil videre. – Jeg har god tro på at vi skal få fart på Norge, sier finansministeren.

Tirsdag legger Solberg-regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. Fasiten er at regjeringen har brukt 135 milliarder kroner i fjor og 94 milliarder i år på tiltak etter coronakrisen.

Noen av tiltakene er blitt justert, men fortsatt er det for tidlig å avvikle dem, mener finansminister Jan Tore Sanner (H).

I mars la regjeringen frem tre scenarioer for norsk økonomi, hvor det mest pessimistiske anslo 0,5 prosent vekst i år. Sanner er lettet over at det ikke ser ut til å slå til.

– Det ser lysere ut i norsk økonomi nå, sier Sanner til E24.

– Det går bra med vaksineringen, og smittetallene nærmer seg nivået fra før tredje smittebølge. Vi har tatt det første skrittet for gjenåpning av samfunnet. Vi ser at norsk økonomi har hentet inn mesteparten av nedgangen fra i fjor vår, sier han.

– Usikkerheten er mindre

Statsråden understreker at mutantsmitte fortsatt kan true denne utviklingen, og at Norge må være forberedt på perioder med lokal nedstenging og lokale utbrudd.

– Min vurdering av den økonomiske utviklingen er likevel at usikkerheten er mindre nå enn det den var for noen få måneder siden, sier han.

Han viser til at mange bedrifter har omstilt seg og satser på digitale løsninger og grønn omstilling, og det er mange nyetableringer og mange nye selskaper som børsnoteres.

– Jeg har god tro på at vi skal få fart på Norge gjennom sommeren og utover høsten, sier han.

– Vi vurderer at arbeidsledigheten i løpet av 2022 kommer tilbake nær det nivået den var på før krisen, legger han til.

Har brukt 229 milliarder

De 229 milliardene som er brukt på coronakrisen så langt, fordeler seg på flere sektorer.

– På næringsliv så er det blant annet kompensasjonsordningen, ordningen rettet mot luftfart og transport og lav moms. For husholdningene gjelder det primært ordningene gjennom Nav, inkludert permitteringsordninger og sykelønn, sier Sanner.

– Samfunnskritiske sektorer er blant annet helsevesenet og kompensasjon til kommunene for testing og isolering, og så er det ordninger for kultur, idrett og frivillighet, sier han.

I figuren under kan du se hvor mye regjeringen har brukt på krisetiltak etter coronakrisen. Figuren viser utgiftene fordelt på 2020 og 2021 og samlet, og tiltakene fordelt på ulike sektorer.

Forlenger ordninger

Finansministeren ønsker å trappe ned kompensasjonsordningene etter hvert for å unngå at bedrifter tar mot støtte heller enn å øke aktiviteten, men inntil videre skal de beholdes med noen justeringer.

– For å få fart på Norge er fortsatt det aller viktigste å få kontroll på smitten, vaksinering og gjenåpning av landet samtidig med at vi trapper ned støtteordningene, sier Sanner.

– Dere har delt ut 10 milliarder gjennom kompensasjonsordningen. Når skal den fases ut?

– Det kommer vi tilbake til på tirsdag. Det jeg vil si nå er at ordningene for næringslivet forlenges noe, samtidig som ordningene blir noe justert for å stimulere til aktivitet og ikke passivitet, sier han.

Vil hjelpe de ledige

Sanners hovedgrep for å få fart på økonomien etter coronakrisen er gjenåpningen. Mye vil skje av seg selv, etter at krisen i fjor bidro til at norske husholdninger sparte 257 milliarder kroner, det dobbelte av året før, ifølge SSB.

– Når samfunnet gjenåpnes, vil mye aktivitet komme tilbake, sier han.

Ifølge finansministeren vil revidert nasjonalbudsjett tydeliggjøre og fornye strategien for veien ut av krisen, og komme med tiltak rettet særlig mot dem som er rammet ekstra hardt av krisen.

– Mange har mistet jobben, og det har rammet særlig de med lav utdanning, lav lønn og svak tilknytning til arbeidslivet. Og noen bransjer er sterkere rammet enn andre, sier Sanner.

– Det er langtidsledige, det er barn og ungdom som har mistet verdifull undervisningstid på skolen, det er sårbare grupper og de som sliter med psykisk helse. Gjennom den strategien vi legger frem er det et hovedmål at vi skal komme sammen ut av krisen, sier han.