Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirkes økonomien din

Etter en begredelig start på året er det klart for en heftig pengebruk utover 2021, både offentlig og i de tusen hjem. – Folk er klare for å bruke penger, forteller kjendisøkonom.

Regjeringen venter at oljepengebruken passerer 400 milliarder i år, og vil trappe ned krisetiltakene noe. Samtidig brytes handlingsregelen, vekstprognosen er senket etter fjorårets vekst og ledigheten ventes å bli høyere enn da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor høst.

Nå kan det være duket for forbruksfest i norske husholdninger, mener Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen.

– For folk flest er det viktigste som følger av dette budsjettet rente og lønnsvekst, sier Kvadsheim.

Han er siviløkonom og skribent for Dine Penger. Ifølge ham går det mot forbruksfest i takt med gjenåpningen av samfunnet.

– Folk er klare for å bruke penger, det er det ingen tvil om. Mye er spart opp og jeg tror mye av det skal ut på julebord – et langt, høstlig julebord, sier han.

Den ventede oppturen kommer av få utgifter til fritidsaktiviteter og nullrenten.

– Myndighetene har pekt på at overraskende mange har klart seg godt gjennom pandemien, økt sparingen og fått romsligere økonomi. Primært på grunn av en voldsom rentenedgang, og færre forbruksfristelser som reiser og så videre. Så det er spennende.

BSU, permittering og minstepensjon

Kvadsheim mener at det opprinnelige statsbudsjettet fra høsten i forveien er det mest utslagsgivende for lommeboken til folk i det aktuelle budsjettåret.

– Det viktigste er hva dette gjør med makroøkonomien, rentene og arbeidsplasser. Men det er to konkrete ting i år som får betydning for de eldste og de yngste, sier han.

Det ene handler om minstepensjonister.

– Det skal bli skattefritt å motta minstepensjon om du ikke har andre inntekter enn det. Forslaget øker minstefradraget i pensjonsinntekt, da skal man ikke betale skatt fra minstepensjonen sin. Det utgjør over 2.000 kroner i året, som kan være kjærkomment for denne gruppen.

I tillegg bemerker Kvadsheim en ny regel for BSU-ordningen (boligsparing for ungdom).

– Strengt talt kan du ikke bruke de pengene på oppussing, men det kan du gjøre fra nå av. Folk har i praksis brukt penger på det, men ved å øke lånet på egen bolig og så betalt ned det med BSU-penger. Nå åpner en for at man kan bruke de direkte på vedlikehold og oppussing, så du slipper den omveien.

Selv om ledigheten er på vei ned ønsker regjeringen flere endringer for arbeidslivet.

– Permitteringstiden blir foreslått redusert, så det kan ha noe påvirkning. Samtidig øker de generelle beløpene for å holde bedriftene i gang. Så det er positivt for arbeidsplassene, sier Kvadsheim.

Kan hjelpe folk tilbake i jobb

Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, kalte tidligere oljepengebruken «overraskende høy», og var spent på å se forklaringen på pengebruken i det reviderte nasjonalbudsjettet.

– Jeg ser at den økte pengebruken i stor grad er støttetiltak som skal demme opp for de negative effektene for folk og næringslivet, det er grunnen til at pengebruken er skrudd såpass mye opp, sier hun, og legger til:

– Budsjettet virker ikke å være preget av valgflesk, det ser fornuftig ut.

Samtidig er hun klar på at mange bransjer, og privatpersoner, vil trenge tid å hente seg inn etter også etter at støttetiltak og smitteverntiltak avvikles.

– Det vil samtidig være ujevnhet her siden noen bransjer vil trenge mer tid, og det vil påvirke arbeidstakere som står i disse bransjene. Det er ikke slik at vi når opp til en normal standard for alle med én gang, det vil ta tid, sier hun.

Haugland trekker frem at regjeringen vil gi økt støtte til husholdninger i forhold til i fjor, og tror dette kan få direkte konsekvenser for norske husholdninger.

– Mange kan få en lettere tilværelse som permittert gjennom bedre kompensasjon. Hvis tiltakene virker som ment kan det føre til at folk kommer tilbake i jobb raskere. Det er ikke som i USA hvor man får store sjekker tilsendt i posten, men det vil hjelpe, forklarer hun.

– Mange av tiltakene har begrenset varighet, men det kan fortsatt bli smertefullt når dette forsvinner.

Sjeføkonom: – Budsjettet må trimmes

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, mener det er vanskelig å beregne nøyaktig hvordan budsjettforslaget kan påvirke husholdningene.

– Det er vanskelig for meg å si nøyaktig hvordan husholdningene påvirkes av dette, jeg ser ikke noe direkte, forteller han, og forteller at budsjettet «ser ganske nøytralt ut» for husholdningene.

– Bankinnskuddene har blitt mye større, og folk har hatt god råd under pandemien - man har ikke fått brukt penger på det man vil.

Selv om man norske arbeidstakere har mottatt lønnsstøtte og kompensasjonsordninger, så har det vært for å dekke for bortfalte inntekter, ifølge sjeføkonomen.

– Folk har stort sett hatt det bra, mange har beholdt jobbene sine og noen har til og med fått lønnsøkning, forklarer han.

Sjeføkonomen ser frem til budsjettet for 2022, som kommer i oktober, og tror det kan se «veldig annerledes ut» som følge av avviklede coronatiltak.

– Vi har kommet i høyeste laget med tanke på pengebruk nå, og analysene i budsjettet viser at vi har hatt en glipp gjennom pandemien. Nå må budsjettene trimmes.

– Hvem tar regningen for det?

– Det er nordmenn med sparepenger i oljefondet som tar regningen for det, selv om Norge har vært mer forsiktig med pengebruken enn noe annet land gjennom historien. Hovedbildet er at det har kommet en del ekstra utgifter i budsjettet under pandemien, og det burde vi ikke hatt der.

Venter snarlig renteheving

Ifølge Kvadsheim er den økte offentlige pengebruken pluss et oppdemmet behov for å «bruke veldig mye penger for privatpersoner» noe av det som får mest å si for renten, og dermed den personlige økonomien til nordmenn.

– Jeg tror folk må forberede seg på at en renteheving kan komme tidligere enn de har sett for seg. Flere banker har begynt å snakke om at rentene kan gå opp før det Norges Bank har lagt til grunn, sier siviløkonomen.

Han viser til Nordea, som venter en gradvis heving av styringsrenten til 1,5 prosent høsten 2023. Dette ønsker Kvadsheim velkomment for å normalisere det norske boligmarkedet.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken er overrasket over oljepengebruken – som kan påvirke renten.

– Det er ikke åpenbart at renten skal opp som følge av dette. Dersom det blir høyere vekst enn det regjeringen tror blir bruken av oljepenger lavere, så det kommer an på hvor raskt økonomien kommer på beina igjen, sier hun til E24.

– Hvordan ser disse budsjettallene ut for lommeboka til den jevne nordmann?

– Her har de satset på å beskytte økonomien så godt som mulig. Det jeg tror man kan si er at man forsøker å beskytte de gruppene som er hardest rammet av pandemien.