Finansminister Jan Tore Sanner (H) la frem statsbudsjettet onsdag.

Olav Olsen

Regjeringen lot seg ikke lede inn i fristelsen

Erna Solbergs mannskap har levert et overraskende nøkternt budsjett for valgkampåret. Det er litt overraskende - men godt for landet.

  • Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er naturligvis svært vanskelig å snekre et statsbudsjett midt under en pågående pandemi, helt uten gode historiske paralleller å trekke på. Samtidig er det politisk sett ikke så fryktelig dumt.

For i skyggen av et virus som har herjet fælt med norsk økonomi, er det vanskeligere å dra den gode gamle kritikken av Erna Solbergs mannskap. Kritikken av at denne regjeringen over år har brukt oljepenger som om det ikke var noen morgendag.

Og særlig nå når økonomien er inne i en bølgedal. En skal bruke penger når AS Norge baler med en fryktelig og uforutsigbar pandemi. En skal gi gass når et virus bremser folk flest, bedriftene og økonomien.

Les også

E24-podden: Statsbudsjettet på 1-2-3

Les også

Dette er statens inntekter og utgifter i 2021

Samtidig blir dette statsbudsjettet regjeringens valgbudsjett. Det er selvsagt fristende å gi litt ekstra gass da. Pengedryss over gode og dårlige formål kan presumptivt gjøre et gjenvalg glattere. Og det skulle en tro er nødvendig - lykkes Erna i et tredje valg på rad, vil det være et usedvanlig svennestykke i moderne politisk historie.

I så måte er det litt overraskende å se det såpass måteholdne budsjettforslaget onsdag. Her er ikke pengebruken fri og vill. Her er faktisk pengene sågar såvidt holdt innenfor handlingsregelens selvpålagte 3-prosentgrense. Dette lukter en viss moderasjon - i en tid der corona gir regjeringen ganske frie finanspolitiske tøyler.

Hva har skjedd når oljepengebruken neste år blir vel 100 milliarder kroner lavere enn i år? Vil regjeringen heller foretrekke et historisk ry som økonomisk ansvarlig på tampen av sin regjeringsperiode? Mer enn fire nye år ved makten? Og burde vi ikke egentlig brukt mer, når pandemien fortsatt ligger over landet?

For det første er beløpet ikke så moderat som nærsynte briller gir inntrykk av. Også neste år blir budsjettet svært så ekspansivt - det vil fremdeles stimulere og dope norsk økonomi mer enn normalt. Opprinnelig skulle regjeringen «bare» bruke 244 milliarder oljekroner i år, det er pandemien som blåste pengebruken i unntaksåret 2020 ut av alle proporsjoner.

At kronen er svak og at aksjemarkedet alt har hentet inn mye av det tapte bidrar dessuten godt til at regjeringen klarer handlingsregelen. For når Oljefondet svever langt over 10.000 milliarder kroner, blir selv 3 prosent veldig mye penger. En innstramming av regelen frem i tid bør absolutt vurderes.

For det andre legger regjeringen optimistiske kalkyler til grunn for den økonomiske utviklingen neste år. Slår disse til, bør vi alle glede oss. Økonomien ventes å vokse med 4,4 prosent neste år - markant høyere enn prognosene til blant annet Norges Bank. Og den registrerte ledigheten er ventet å falle helt ned til 3,1 prosent neste år.

Går det faktisk så bra, blir også behovet for oljepenger mindre. Og med dette budsjettforslaget har også regjeringen økt handlekraft i årene som kommer. Uansett hvilke partifarge som styrer landet etter neste valg. Måteholdet vil også bidra til at kronen og styringsrenta kan holdes lavere over tid.

Les også

Sanner kutter utbytte fra statlige selskaper med 16 milliarder

Regjeringen selv forklarer reduksjonen blant annet med at mange av de omfattende og midlertidige coronatiltakene i 2020 avsluttes. Også det er i utgangspunktet bra. Puter bør ikke sys under armene på bedrifter i overgangen til en mer normalisert og fremtidsrettet økonomi. Statlig kapital må ikke varig erstatte private penger og tiltakslyst.

Og da må støtteordninger også før eller senere fases ut. Akkurat når er vanskelig å si. Det hele er en hårfin balansegang. Mellom å ikke bremse nødvendig omstilling - mot behovet for at levedyktige bedrifter kommer seg gjennom en krise de er uforskyldte i.

Det kan være grupper og arbeidstagere som fremdeles eller neste år trenger nye hjelpende hender. Regjering og opposisjon er ikke ferdigsnakket her. Men når det kommer til overordnet pengebruk, synes regjeringen å ha lagt seg omtrent der den skal være nå.

Så får det heller være at neste års budsjettforslag nettopp bare er et forslag. Fremskrittspartiet er den naturlige partneren for å sikre flertall - men vil slett ikke være en rundingsbøye. Dermed kan pengebruken potensielt øke en god del i forhandlingene.

Dermed kan grupper eller satsninger få mer, mens regjeringen kan vise til at den forsøkte å holde igjen på statsfinansene. Det kan potensielt appellere både til Høyre-velgere som ånder og lever for ansvarlighet, og til Frp-velgere som vil ha mer til sine kjernesaker.

Helt gitt er det heller ikke at partiene på blå side til slutt blir enige. Dessuten kan pandemien igjen utvikle seg vesentlig til det verre. Samfunnet kan bli mer nedstengt enn vi i dag liker å tenke på. En god og effektiv vaksine trenger heller ikke være på plass - verken i 2021 eller 2025.

Dermed trenger selv ikke det budsjettet som en mørk natt bankes gjennom i Stortinget bli fasiten. Det er langt fra utenkelig at regjeringen i løpet av 2021 igjen må grave dypt i Oljefondet. Og heller ikke revidert nasjonalbudsjett på våren trenger bli en rundingsbøye.

Les også

Covid-regningen: Slik fordeler regjeringen coronamilliardene i 2021

Les også

Slik fordeles Solbergs skattelettelser: Mest til de som tjener best

Fremover blir likevel fokuset først og fremst på detaljene, idet politikerne på Stortinget vil krangle så busta fyker om enkelthetene. Om skattesatser og arbeidsmarkedstiltak. Om prioriteringer, og om hvem som har fått for lite. Diskusjoner om hvem som har fått for mye blir det nok mindre av i oljerike Norge.

Uansett er budsjettet onsdag i det store og hele et godt utgangspunkt for økonomiens ve og vel. Over tid. I et land der politikerne så langt stort sett har bestått corona-prøven , godt hjulpet av pressgrupper og verdens beste statsfinanser.

Og jammen har landet alt et budsjettforslag innenfor handlingsregelens grenser. Det er en ganske imponerende prestasjon i seg selv. Så får heller denne rettesnoren for pengebruk nedjusteres ytterligere senere. Først skal vi komme oss gjennom 2021.

Her kan du lese mer om

  1. Handlingsregelen
  2. E24
  3. Økonomi
  4. Norges Bank
  5. Oljefondet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Regjeringen strammer inn på oljepengebruken

  2. Milliardkutt i skatter og avgifter: – Fremtidige generasjoner må betale

  3. Sjeføkonom om oljepengebruken: – Mindre enn vi hadde sett for oss

  4. Annonsørinnhold

  5. Covid-regningen: Slik fordeler regjeringen coronamilliardene i 2021

  6. Finansministeren om corona-regningen i E24-podden: – Vi er oppe i 250 milliarder