NHO frykter mer statlig eierskap med Arbeiderpartiet

NHO-sjef Ole Erik Almlid hører nye toner fra Arbeiderpartiet om mer statlig eierskap. Budskapet hans er at partiet har tatt opp igjen en næringspolitikk fra fortiden.

Adm. direktør Ole Erik Almlid i NHO frykter at Arbeiderpartiet endrer kurs mot mer statlig eierskap i næringslivet.

Frode Hansen, VG
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert: Publisert:

Det politiske ordskiftet har endret seg utover vinteren, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid. Motsetninger og politiske konflikter har fått mer plass.

Regjeringen og opposisjon skal vise seg frem.

– Tradisjonelle ideologiske skiller er tilbake. Den sittende regjeringen har behov for å vise at den har gjort veldig mye bra. Partiene i den regjeringen mange tror vi vil få, har behov for å vise seg fra en ny side. Det er blitt mer polarisert enn jeg hadde håpet, sier han.

Almlid trekker frem statens eierskap i næringslivet som et konfliktfylt tema på vei inn i politikken. Han nevner Arbeiderpartiet særskilt og anklager partiet for å ha endret politikk.

– Debatten om hva staten skal eie i næringslivet ser jeg blir et ideologisk skille og en debatt gjennom valgkampen. Jeg ser at Arbeiderpartiet og andre partier tenker annerledes om statlig eierskap nå, sier han.

Butikk, ikke politikk

Han bruker Hydros besluttede salg av valseverkene til utlandet som eksempel.

– Da kommer automatisk spørsmålet opp om hva staten som eier har gjort. Det blir sagt at dette må staten komme og overta. Det er en tilnærming til næringspolitikk som vi ikke har sett på veldig lang tid, sier Almlid.

Han viser til at staten spiller en stor rolle i Norge, gjennom statsbudsjettet og som lovgiver og håndhever.

– Statseide selskaper konkurrerer med private. Da blir det fare for at staten blander roller. Selskapene må drive butikk, ikke politikk, sier han.

Les også

Politikere svært skuffet over Hydro-salg: – Skaper usikkerhet

Les også

Bekymret for Hydros norske valseverk: – Dette er viktige arbeidsplasser

Synes det var bedre under pandemien

Almlid trekker opp kontrasten til det intense samarbeidet mot pandemien i fjor. Motsetningene var lagt bort. Stortinget, regjeringen og partene i arbeidslivet trakk i samme retning.

– Vi overdriver konfliktene i det norske samfunnet. For NHO er ikke polariserte debatter godt nytt.

– Dere vil helst ha samarbeid?

– Ja, ja. Mange i Norge leter etter konflikter og de overdriver dem. Vi lager kontraster der det mest er nyanser, sier han.

Selv har Almlid skrudd opp temperaturen i lønnsoppgjøret. Han har satt opp ventet lønnsvekst på 2,2 prosent i OECD-landene som et mål for norsk lønnsvekst i år. Med en ventet prisvekst på 2,8 prosent betyr det redusert kjøpekraft for lønnstagerne.

Til helgen er det megling mellom LO og NHO i lønnsoppgjøret.

Les også

NHO krever reallønnsnedgang etter kriseåret

Les også

Lærerstanden koker over NHOs lønnsutspill

Advarer mot statlig eierskap

Selv om Almlid ikke vil ha staten som eier, har han lenge jobbet for statlig støtte til bedriftene.

– Jeg advarer ikke mot staten, men mot statlig eierskap. Vår motivasjon for å jobbe for statlige krisepakker til bedriftene nå, er at næringslivet vil være nøkkelen til jobbskapingen i frem til 2030, sier han.

Almlid stiller opp det han kaller «en rent kynisk tilnærming»:

– Er vi tjent med at bedriftene går konkurs eller er vi ikke tjent med det? Jeg tror at vi er tjent med å redde de ellers sunne bedriftene gjennom dette, fordi de skal stå for omstillingene Norge trenger.

Almlid gjentar at det er stor forskjell på «å stille opp for arbeidsplasser» og å si at staten skal eie dem. Han mener at han har troverdigheten i behold.

– Min troverdighet går på at jeg har vært med på å redde bedrifter, og fordi jeg tror på at bedrifter skal skape arbeidsplasser. Men det betyr ikke at staten skal redde alt, sier han.

Les også

NHO: – Coronakrisen har gjort Norge fattigere

98 mrd. til næringslivet

Ifølge Finansdepartementets siste tall, er koronatiltakene overfor næringslivet nå kommet opp i 98 milliarder kroner på statsbudsjettene for i fjor og i år.

Almlid konkluderer med at det «har vært helt riktig» å prøve å redde arbeidsplassene. Han setter det inn i en større sammenheng.

– Vi må opprettholde balansen mellom offentlig og privat verdiskaping, sier han.

– Er dette vel anvendte penger?

– Når det normaliserer seg, håper jeg vi bruker god tid til å finne ut av om dette var passelig dimensjonert. Jeg skal ikke komme med noen fasit. I fjor måtte vi handle raskt og det måtte være generelle ordninger, sier han.

«Alle» har tatt risiko

– Har staten reddet eierformuer eller arbeidsplasser eller begge deler?

– Bedriftene har fått krisepakker, og bedrifter eies av noen. Dette kan være personer som har pantsatt huset, og det kan være noen som sitter svært godt i det. Men alle har tatt stor risiko ved å eie bedrifter, og vi vil ha dem med oss gjennom krisen, sier Almlid.

Han avviser at eierne ikke har tatt sin del av byrden.

– De 20 bedriftene som har fått mest statlig støtte har fått 2,3 milliarder kroner. Men de har et samlet omsetningsfall på 20 milliarder for perioden de søker for, sammenlignet med tilsvarende periode året før. Mye egenkapital er borte, sier han.

Ifølge NHO ser det ut som om bedriftene har fått kompensert rundt halvparten av de «faste uunngåelige kostnadene» gjennom den statlige kompensasjonsordningen.

Kostnadene til bedriftene er redusert, blant annet på grunn av endringer i permitteringsordningene. Resultatfallet vil trolig være mye mindre enn fallet i omsetning, men regnskapstallene for resultat er foreløpig ikke tilgjengelige.

Ikke statspenger til utbytte

Men som en del av den norske samarbeidsmodellen, har Almlid en pekefinger til sine egne.

– Min klare oppfordring er at penger fra statlige krisepakker ikke skal gå til utbytte. Jeg blir ganske fortvilt når jeg ser at noen ikke viser måtehold. Enkelte utenlandsk eide selskaper har ikke vist den nødvendige klokskapen, sier han.

Almlid avviser å navngi dem han tenker på.

– Mange i norsk næringsliv reagerer på dette. Næringslivet skal være takknemlige for at staten stiller opp, sier han.

Les også

NHO og Virke øker presset: Ber regjeringen ta regningen etter stengingen

Kjenner seg ikke igjen

I begynnelsen av mars sendte Finansdepartementet ut en pressemelding om situasjonen i norsk økonomi. Der stå det at 90 prosent av norsk økonomi er på normalen. Aktiviteten i disse næringene var i januar i år 1 prosent høyere enn i februar i fjor.

– Jeg betviler ikke tallene, men vi kjenner oss ikke igjen. Når vi spør NHO-bedriftene, svarer 30 prosent at de ikke er tilbake på normalen før tidligst neste år, sier Almlid.

Forskjellene innad i næringslivet er svært store. Koronaen rammer hardt inn i tjenestenæringene, mens for eksempel industrien klarer seg bedre.

Les også

Kraftig økt overskudd i industrien. Men NHO vil ikke dele i lønnsoppgjøret.

Hektet på statspenger

Selv om mange kan ha mange usikre måneder og år foran seg, er Almlid klar på at næringslivet skal tilbake til normalen.

Han ser faren for at hans medlemmer kan ha blitt hektet på statspenger.

– Vi har stått i spissen for å etablere ordninger for næringslivet. Vi vil måtte stå i spissen for å avvikle dem når tiden er inne. Det kan hende at noen er blitt så vant med at staten ordner opp i alt at vi må si fra, sier han.

Det er snakk om å gruglede seg.

– Det kan bli en tøff oppgave for både NHO og de politiske partiene.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. NHO
  3. Ole Erik Almlid
  4. Statlig eierskap
  5. Arbeiderpartiet (Ap)

Flere artikler

  1. Ap vil ha enda mer stat i det grønne skiftet

  2. Tilbake til fortiden

  3. Økt statlig eierskap, som Ap tar til orde for, er en dårlig idé

  4. Kritisk til Støres nye næringspolitikk: – Forstår ikke privat næringsliv

  5. Næringspolitikk for fremtiden