Vil koronapandemien fordele rikdom mer eller mindre jevnt? Dette mener økonomene.

Folk med trygg jobb, egen bolig og lån i banken er koronakrisens økonomiske vinnere. De som har minst fra før, kan tape mest.

Stengte kjøpesentre og tomme serveringssteder. Koronakrisen slo ned som et lyn i norsk økonomi.

Terje Bendiksby / NTB scanpix
  • Hanne Christiansen - Aftenposten
Publisert: Publisert:

Det er snart ett år siden koronapandemien traff norsk økonomi som et sjokk.

Siden da er 8,3 milliarder kroner blitt betalt ut i kontantstøtte til over 35.000 bedrifter. Vi har sett de høyeste arbeidsledighetstallene siden andre verdenskrig. Hele næringer er fortsatt stengt ned.

I 2020 krympet den norske fastlandsøkonomien med 2,5 prosent. Sterk vekst i fjerde kvartal dempet fallet noe. Men det er fortsatt det svakeste året siden krigen.

Hvem tar den største støyten? Hvilke næringer vil ikke komme tilbake til normalen? Og vil krisen på sikt føre til økt ulikhet i Norge?

Aftenposten/E24 har spurt noen av landets ledende samfunnsøkonomer om hvilke langvarige effekter de tror krisen vil få.


– De unge er taperne

Ragnar Torvik

NTNU

Ragnar Torvik er samfunnsøkonom ved NTNU i Trondheim. Han mener koronakrisen har forsterket forskjellene og vil fortsette å gjøre det.

– En hovedgrunn til det er, paradoksalt nok, den makroøkonomiske politikken som er ført for å håndtere krisen, sier Torvik.

Han viser til at Norges Bank på under en måned senket renten fra 1,5 til historiske 0 prosent.

Det har vært nødvendig, mener Torvik. Samtidig har det drevet opp boligpriser og aksjekurser.

– Fire kjennetegn gjør deg til en vinner i krisen: Trygg jobb, egen bolig, lån i banken og penger i aksjer, sier han.

På den andre siden står de som har mistet jobben og de som ikke har penger i bolig eller aksjer.

– De som kommer aller verst ut er de unge som ikke har kommet seg inn på arbeidsmarkedet, og de som sto langt unna arbeidsmarkedet i første omgang, sier Torvik.


– Kan gi varige effekter på arbeidsmarkedet

BI

Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI tror pandemien vil kunne få noen varige effekter på økonomien og arbeidsmarkedet.

– Selv om krisen har rammet hele norsk økonomi, har nedgangen vært særlig sterk i tjenestenæringene. Her har ledigheten også økt mest, sier hun.

Forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet er hardt rammet. De sysselsetter generelt flere kvinner, påpeker Bjørnland.

– Vi ser at ledigheten har økt mer blant kvinner enn blant menn det siste året.

I motsetning til flere av sine kolleger, tror ikke Bjørnland at virkningen av krisen nødvendigvis vil gå fort over.

– Alt er ikke tilbake til normalen 1. august. Det vil fortsatt være en fase med noe usikkerhet, og det vil ta tid før hele verden er vaksinert. Dette vil fortsette å prege de næringene som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft, reisende og turister, sier Bjørnland.

Hun tror det kan ta tid før en del kommer tilbake til jobb.

– I mellomtiden er det mange som vil ha vært inaktive veldig lenge gjennom blant annet lange permitteringer.


– Vil ikke føre til økt ulikhet

Roald, Berit / NTB scanpix

Steinar Holden er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han leder også regjeringsutvalget som vurderer de økonomiske effektene av krisetiltakene.

– De økonomiske konsekvensene ser ut til å bli mindre alvorlige enn det man kunne frykte tidlig i krisen, sier Holden.

Han sier det fortsatt er stor usikkerhet om hvor fort aktiviteten vil komme tilbake. Men han tror ikke at pandemien vil bli en sterk årsak til økt ulikhet.

– Krisen rammer en del grupper betydelig økonomisk nå. Men staten har båret en stor del av tapet fra krisen, sier han.

Selv om mange i privat sektor er hardt rammet, så har de aller fleste greid seg bra, mener Holden.

Det skyldes hovedsakelig støtteordninger og de lave rentene.

– Når økonomien tar seg opp igjen, og renten heves, vil også virkningen på eiendom og verdipapirer avta, sier Holden.


– Politikken har skjermet kapitaleiere

BI

Professor Gisle James Natvik ved Handelshøyskolen BI synes det er vanskelig å slå fast hvilke langsiktige konsekvenser koronakrisen vil få.

Men han mener regjeringens krisetiltak har skjermet de aller rikeste.

– Støttepolitikken har i stor grad vært orientert mot at de store kapitaleierne skal tape mindre enn de ellers ville gjort.

De har selvfølgelig også tapt penger det siste året, påpeker Natvik.

– Men de skal også ha god evne til å bære disse tapene. Mange eiere vil jo faktisk ha brede porteføljer som gjør at tap i noen markeder kompenseres ved gevinster i andre. De vil også reforhandle betalingsforpliktelser med kreditorer, sier Natvik.

Verre er det med folk som lever av alminnelig arbeidsinntekt og blir permittert, mener han.

– Mange av dem er i lavlønnsgrupper. Vi kan ikke regne med at disse gruppene er i særlig god posisjon til å bære risiko.


– Digitalisering hjelper ikke alle

Heller ikke Espen Rasmus Moen ved BI tror pandemien vil få en sterk omfordelende effekt på norsk økonomi.

– Særlig unge mennesker rammes hardt nå. Og det er klart at hvis du er permittert lenge, kan du få vanskeligheter med å komme i gang med karrieren igjen, sier Moen.

Han viser til forskning på de såkalte «arr-effektene» ved økonomiske kriser. De som for eksempel begynner å jobbe i dårlige tider, oppnår dårligere lønnsutvikling enn de som begynner å jobbe i gode tider.

– Men om det blir sånn denne gangen, vet vi ennå ikke. Dette er en veldig spesiell krise som skyldes helt eksterne forhold. Når pandemien er over igjen, tror jeg de langsiktige effektene blir mindre enn mange frykter.

Moen er mer nysgjerrig på hvordan næringsstrukturen vil endres av at vi er blitt mer digitale. Han tror visse sektorer, som transport, vil merke slike endringer på sikt.

– Teknologiendringene hjelper først og fremst de som sitter foran en skjerm. De hjelper i mindre grad de som sitter foran et ratt.


– Ulikheten vil øke blant folk flest

Gorm Kallestad / NTB

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret sier krisen på sett og vis forsterker og demper ulikheten på en gang.

– Den demper ulikheten ved at noen av de aller rikeste trolig har tapt mye penger. Som Petter Stordalen som opererer innenfor en av de hardest rammede næringene.

Samtidig øker den også inntektsulikheten blant lønnsmottagere ved at ledigheten øker, sier han.

– At koronakrisen har rammet hardest arbeidstagere som hadde lav inntekt allerede før krisen bare forsterker dette.

Markussen tror denne krisen kan føre til at ulikheten øker blant den store majoriteten av befolkningen.

– De som er blitt permittert eller ledige er overrepresentert i bunnen av arbeidsmarkedet. Ikke alle kommer til å komme seg raskt ut i jobb, sier han.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Koronaviruset

Flere artikler

  1. Professor tror nyutdannede taper på lengre permittering

  2. Økonomiprofessor mener næringslivet må få mindre innflytelse på krisepakkene

  3. Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

  4. Frykter at de får kriseregningen: – Urettferdig at neste generasjon må betale mer

  5. Flere unge får sosialhjelp i Oslo