Han fikk dårlige vaner av å gå ledig hjemme i Bærum. Da ringte han 11 fiskemottak i Nord-Norge.

SVOLVÆR (Aftenposten): Emil Lund Eilertsen hadde aldri vært nord for Trondheim. Så skaffet han seg jobb på fiskemottak i Svolvær.

Emil Lund Eilertsen (t.h.) fra Jar i Bærum skal bruke vinteren på fiskemottak i Svolvær. Brigita Fenskyte har ansvar for salget hos Saga Fisk AS.

Jan Tomas Espedal
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
  • Jan T. Espedal (foto) - Aftenposten
Publisert:

Det popper opp et varsel fra Facebook på Emil Lund Eilertsens telefon i Svolvær. Han blir innkalt til jobb noen timer senere. Klokken 16 kommer det inn en båt med 13 tonn fangst til mottaket hos Saga Fisk AS i Svolvær.

For Eilertsen (27) betyr det flere timers intenst arbeid. Men det er derfor han har kommet nordover til Svolvær og Lofotfisket.

– Jeg gleder meg, sier han til Aftenposten/E24.

Eilertsen har reist langt i alle slags betydninger. Før han kom til Svolvær, hadde han ikke vært nord for Trondheim. Han er oppvokst på Jar i Bærum.

Miljøet og arbeidet på fiskemottaket mottaket er ikke typisk Bærum.

Han tok mastergrad i matematikk og statistikk i fjor vår. Han har søkt jobber, men ikke fått noen innen faget sitt. Hjemme i Bærum begynte han å legge seg sent og stå opp sent. Ingen bra utvikling.

Skreien er kommet

Begynnende dårlige vaner gjør at Eilertsen denne ettermiddagen står på pakkelinjen i Svolvær. Han legger store rugger skrei i isoporkasser. Fisken renner inn sortert etter størrelse. Eilertsen tar seg av de største.

Når vekten er rundt 20 kilo trykker han på en knapp på et panel. Det kommer ut en merkelapp som han limer på kassen. I noen kasser er det bare plass til to skrei.

Ahmed Adan (20) skyter et lite skrei-merke inn i nakken på hver fisk. Emil Lund Eilertsen (t.h.) fyller kassene.

Jan Tomas Espedal.

Fikk dårlige rutiner

Eilertsen begynte å komme inn i det han kaller «en dårlig sirkel» i fjor høst.

– Jeg hadde ikke noe å stå opp til og fikk dårlige rutiner, sier han.

Moren hans hadde sett et innslag om Lofotfisket på nyhetene. På grunn av koronaen var det usikkert om alle de tusenvis av sesongarbeiderne fra utlandet fikk komme i år.

Oppmuntret av moren ringte Eilertsen i desember til 11 fiskemottak i nord.

  • Her kan du lese en saftig beretning om Lofotfisket 1856–2000.

Skepsis i telefon

Han kunne høre skepsisen gjennom telefonen.

– De fleste sa «dette er veldig hardt arbeid med lange dager». Jeg tror ikke de hadde fått mange telefoner fra Bærum, sier Eilertsen.

Han sendte CV-en til mange av dem og fortsatte over telefonen. Så fikk kan napp: Saga Fisk ville gi ham sjansen. Han skulle få prøve seg.

2. januar ringte han på nytt.

– Jeg måtte forsikre meg om at de fortsatt ville ha meg. Svaret var heldigvis «ja», sier Eilertsen.

Les også

Fiskemottak kan bukke under før det store vinterfisket er over

– Nå er jeg på tå hev, sier Emil Lund Eilertsen. Han er klar for mer hodeløs skrei.

Jan Tomas Espedal

Emil Lund Eilertsen tar seg av den store fisken. Småfisken til høyre er ikke verdig til å komme i isopor.

Jan Tomas Espedal

Var forberedt på harde tak

På grunn av den skeptiske holdningen mange viste, stålsatte Eilertsen seg før han dro nordover.

– Det trigget meg. Nå er jeg på tå hev. Jeg var forberedt på at det var enda verre enn det faktisk er. Kroppen og psyken er klar for mer, sier han.

Han får minstelønnen for ufaglærte på 189,30 kroner pr. time. Omregnet med antall timer i et vanlig årsverk blir det en årslønn rundt 360.000 kroner.

Det kan bli flere eller færre timer enn i en vanlig arbeidsuke i Bærum. Fisken bestemmer. Eilertsen får betalt for timene han jobber.

Apropos Bærum: Hva er holdningen hjemme på Jar?

– Gutta synes det er kult og sporty. De backer meg!

«Ole Oskar» kommer inn i Lofotens blå vinterlys med 13 tonn fisk . Da må alle stille på jobb på mottaket.

Jan Tomas Espedal.
Les også

Stengte grenser kan ramme fiskeindustrien: – Vi krysser fingre og tær

Skreien reiser videre

Når Eilertsen og de andre pakkerne har fylt opp en pall, er det inn på kjølelageret med fangsten. Dagen etter skal skreien sørover med trailer til en norsk kunde.

På isoporkassene står det «gadus morhua», som betyr Atlanterhavstorsk. Leksikonet forteller at den «gjennom hundrevis av år bidratt til Norges økonomi og bosetning».

Nå også litt i Bærum.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Fisk
  3. Bærum

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Fiskemottakene venter på arbeidere og åpne grenser. Fisken kommer uansett.

  2. Utenlandske gjestearbeidere isoleres før skreifisket: «Å få smitte inn i anleggene vil være en katastrofe»

  3. De to rumenerne skjærer fisk minstelønn i Nord-Norge. Det er bortimot ti ganger bedre enn hjemme.

  4. Brødretrioen eier 10 fiskebåter, men drømmen er å eie én

  5. Årets skreisesong kan bli katastrofe for norsk fiskerinæring