Årstalen på 2 minutter

Dette er kortversjonen av sentralbanksjef Øystein Olsens niende årstale. Olsen er fortsatt varsom i rentesettingen, i en tid preget av handelsuro, brexit og svakere vekst.

ÅRSTALEN 2019: Dette er Norges Banks fasade. Her inne holder sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag sin niende årstale.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Sentralbanksjef Øystein Olsens niende årstale preges blant annet av bekymringene for global handel etter handelskonflikten mellom USA og Kina og 43 dager før Storbritannia forlater EU.

Sentralbanksjefen satte i høst opp renten for første gang på syv år. Han vil heve mer, men utviklingen i utlandet kan skape vansker for ham.

– Blir veksten ute lavere enn vi har sett for oss, vil det ha ringvirkninger til norsk økonomi. Usikkerhet om virkningene av høyere rente taler også for å gå varsomt frem i rentesettingen, sier Olsen i årstalen.

Veksten i eurolandene har avtatt, og hvis det blir en ny nedtur i Europa nå, er det lite rom for økt pengebruk og rentekutt, påpeker sentralbanksjefen.

– I denne situasjonen vil nye, negative sjokk til økonomiene være svært ubeleilig. Innholdet i verktøykassen for å stå imot en ny nedgang er begrenset, sier Olsen.

Vil du ha langversjonen? Les den her.

Krevende i Europa

Sentralbanksjefen frykter at omveltninger som britenes uttreden av EU kan være del av en større trend der utviklingen mot økt handel går i revers, som i mellomkrigstiden.

– Brexit, Storbritannias uttreden av EU, kan være noen få uker unna. Utmeldingen er det første store tilbakeslaget for europeisk integrasjon på flere tiår, sier Olsen.

Les også

Sentralbanksjefen vil telle med Ernas «skjulte» pengebruk

Han etterlyser reformer i stedet for økt proteksjonisme, som svar på manglene i rammeverket for internasjonal handel. Dette er ikke minst viktig for Norge, hvor eksport av varer og tjenester utgjør mer enn en tredjedel av verdiskapingen, sier han.

Bekymret for EØS

Handelsavtalen EØS er viktig for Norge, mener Olsen. Han påpeker at internasjonale handelsavtaler er under press for tiden.

– I denne situasjonen ville det være dristig av Norge å sette vårt nåværende avtaleverk med Europa i spill, sier Olsen.

Les også: (+) Hva gjør «sentralbankenes sentralbank»?

En raskere omstilling til et lavkarbonsamfunn vil gi lavere etterspørsel etter fossile brensler, noe som kan påvirke oljebransjen, sier Olsen. Men fortsatt er oljen lønnsom.

– Skulle vi velge å forsere avviklingen av produksjonen på norsk sokkel, ville andre tilbydere stå klare til å ta over. Effekten på klimaet er derfor diskutabel. Selv ville vi pådra oss en betydelig kostnad, sier Olsen.

Konkurranse i betalingssystemet

Bankenes rolle i betalingssystemet utfordres, ifølge Olsen. Blir teknologikjemper som Apple, Google og Alibaba for dominerende, kan det true gevinsten ved økt konkurranse.

– Bankene bør møte den økte konkurransen ved å videreutvikle tjenestene de tilbyr i dag og introdusere nye løsninger, sier Olsen.

Han vurderer å ta i bruk digitale sentralbankpenger, som alternativ til kontanter og andre betalingsløsninger.

– De kan være basert på kontosystemer slik vi kjenner dem, eller være digitale varianter av dagens sedler og mynt, sier Olsen.

Her kan du lese mer om