Slik skal Draghis grep hjelpe eurosonen

Hvordan virker egentlig de nye tiltakene fra Den europeiske sentralbanken (ESB)? Her er en gjennomgang.

NYE GREP: EUs sentralbanksjef Mario Draghi.

John Thys Afp
  • Karl Wig
Publisert:

Torsdag ettermiddag lanserte EUs sentralbanksjef Mario Draghi en svært kraftig medisin mot Europas stillestående økonomi så langt i år.

Den har følgende ingredienser:

  • Innskuddsrenten kuttes fra minus 0,3 til minus 0,4 prosent
  • Den marginale innskuddsrenten til bankene kuttes med 0,05 prosent til 0,25 prosent
  • De månedlige verdipapirkjøpene økes med 20 milliarder til 80 milliarder euro
  • En utvidelse av typen obligasjoner sentralbanken kan kjøpe
  • Nye TLTRO-lån til bankene, såkalte «målrettede langsiktige lån»
  • Den marginale renten for bankenes innskudd i sentralbanken kuttes med 0,05 prosent
  • Refirenten senkes med fem basispunkter til 0.

«I sum: ESB har definitivt overrasket de fleste med denne operasjonen, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i en kommentar, kort tid etter ESB-annonseringen.

Men hvordan virker egentlig disse grepene, og hvordan kan det hjelpe Europas skakkjørte økonomi? Her er en gjennomgang av de viktigste grepene.

Les også

Draghi kutter rentene - varsler nye grep

KUTT I INNSKUDDSRENTEN

Eurosonen sliter med svært lav inflasjon og treg økonomisk vekst.

Sentralbanken vil øke investeringslysten og få de økonomiske hjulene i gang. Kutt i innskuddsrenten i sentralbanken skal gjøre at både bedrifter og forbrukere får lavere rente på både innskudd og utlån.

Det blir altså mindre lønnsomt å ha penger i banken. Samtidig blir det billigere å låne penger for å investere – noe man håper at flere derfor blir fristet til å gjøre. Mer risikovillighet kan få hjulene i gang og gi større økonomisk aktivitet. Lavere renter ventes også å gjøre at flere investorer flytter pengene sine ut av Europa. Da svekkes euroen, en effekt ESB hilser velkommen.

Effekten på bankenes rentesetting er likevel usikker. Det er fordi innskuddsrentene i europeiske banker allerede er superlave. Det setter bankene i en skvis:

– Bankene ønsker ikke å sette negative innskuddsrenter, i frykt for at folk ta vil ta ut pengene sine i cash. Slik kan effekten bli mindre enn ønsket, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea til E24.

Det koster allerede bankene å låne penger av sentralbanken, og med enda mer negativ styringsrente vil det koste enda mer.

Det var på forhånd spekulert i at Draghi ville lansere et såkalt to-trinnssystem torsdag. Dette ville medført at bankene får lettet sine kostnader ved å ha innskudd i ESB, selv om innskuddsrenten senkes. Dette skjedde imidlertid ikke.

Les også

Eurosones nest største økonomi bekymrer EU-toppene: Nå settes Frankrike i samme bås som kriseland

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

Vidar Ruud NTB scanpix

MÅLRETTEDE LANGSIKTIGE LÅN (TLTRO)

Dette grepet sikrer at bankene kan låne penger billig i sentralbanken. Bankenes tilbys minus 0,4 prosents rente for lån med løpetid over fire år.

Med andre ord: Bankene får betalt for å låne penger av ESB. Det skal sikre billig lånetilførsel til bankene fremover, og fremme investeringslysten.

Sjeføkonom i DNB Markets Øystein Dørum.

Terje Bendiksby NTB scanpix

Det siste er sluttmålet, og derfor er det også vanlig å stille betingelse om at lånepengene kun skal brukes til lån til næringslivet.

Men sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets stiller seg tvilende til om det fungerer.

– Dette tiltaket bør kunne senke bedriftenes lånekostnader. Bare så synd at det ikke er renten som avgjør om bedriftene investerer eller ei, skriver han i en kommentar.

ØKNING I VERDIPAPIRKJØPENE

Den europeiske sentralbanken kjøper i dag verdipapirer for 60 milliarder euro i måneden (se faktaboks).

Kjøpsprogrammet økes nå med 20 milliarder til 80 milliarder.

Når ESB kjøper mer statsobligasjoner og verdipapirer, vil prisen på disse gå opp, og avkastningen ned. Det betyr at markedet vil få lavere avkastning ved å sitte på statsobligasjoner.

Poenget er å tvinge folk til å kjøpe mer usikre papirer. Det er altså et grep for å øke risikovilligheten og få flere bedrifter til å låne av hverandre og øke investeringene i aksjer med bedre langsiktig avkastning. Grepet kan slik sammenliknes med kuttet i innskuddsrenten.

Les også

Kypros trekker seg fra Pengefondets krisepakke før tiden

OBLIGASJONS-UTVIDELSE

Det er grenser for hvor mye sentralbanken kan kjøpe av ulike verdipapirer.

Sentralbanken er hindret fra å kjøpe en rekke papirer med lavere rating i markedet. Nå utvides listen over hva slags obligasjoner ESB kan kjøpe til selskapsobligasjoner.

Når ESB kjøper obligasjoner, drives renten på obligasjonene ned. Det gjør finansieringen billigere for bedriftene. Dette er noe Draghi ønsker.

– Da blir det lettere for bedriftene å gjøre nye investeringer og øke risikovilligheten sin, sier Bruce.

EUROEN

Lavere renter og kvantitative lettelser virker isolert sett svekkende på valutaen.

En svak euro er pekt på som svært viktig for å få opp prisveksten. En svakere valuta betyr at importørene må betale mer for varer og tjenester.

Sentralbanksjef Mario Draghi har flere ganger pekt på viktigheten ved å holde euroen svak.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. I ettermiddag kan Draghi slå på stortrommen igjen

  2. Draghi har slukt statsgjeld for nesten 10.000 milliarder: - Vil slippe opp for papirer å kjøpe

  3. Nå skal Draghi teste om nytt verktøy kan fikse eurosonens økonomi

  4. Annonsørinnhold

  5. Dette er den store snakkisen etter Draghi-show

  6. Derfor er «helikopter-penger» og Onkel Skrue kommet på Draghis bord