Slik har Spania gått fra siesta til fiesta

I løpet av åtte år har Spania gått fra krise til høy vekst. Selv om landet fortsatt har utfordringer, er det stor grunn til å være optimistisk. 

– Spania har virkelig innsett nødvendigheten av å gjennomføre viktige reformer. De har løsnet opp på arbeidsmarkedsreguleringer som har gitt et mer fleksibelt jobbmarked. I tillegg har landet en flertallsregjering, sier Magne Østnor til E24, valutastrateg i DNB Markets.

Det er deler av forklaringen på hvordan den spanske økonomien har gått fra siesta og økonomisk tilbakegang, på fagspråket resesjon, til vekst og fiesta.

Torsdag formiddag kom ferske tall for veksten i landet. De viste en årlig vekst i bruttonasjonalprodukt på 3,4 prosent og at den spanske økonomien vokste, som ventet, med 0,8 prosent i tredje kvartal.

Til sammenligning er årlig BNP-vekst for eurosonen på 1,9 prosent.

– Veksten vil etter hvert smitte over og gi høyere lønnsvekst, og da vil også forbruket stige, som i sin tur skaper nye arbeidsplasser. Det vil videre sette fart i boligmarkedet samt i bygg- og anleggsbransjen, sier Østnor videre.

Høyere skatteinntekter vil videre føre til at gjeldsbelastningen blir enklere å håndtere for myndighetene.

Boligdrevet vekst

I 2007 var Spania blant Europas raskest voksende økonomier. Landet, som hadde gjennomgått en rask industrialisering under diktatoren Fransisco Franco, hadde skutt fart etter en ytterligere modernisering på 90-tallet, tilgang til EU-midler, og innpass i euroen.

– Det tok litt av i Spania. Boligbyggingen var i forkant av finanskrisen høyere enn i Frankrike, Italia og Tyskland kombinert. Det var en vekststrategi basert på at nordeuropeere skulle kjøpe boliger i Spania og at spanjolene selv skulle oppgradere ofte, forteller sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

Så skjedde det verst tenkelige: Global finanskrise. Konkursene i finansbransjen spredte seg fra USA til Europa, kreditten tørket opp, og boligene spanjolene hadde satset på, ble stående usolgt.

– Det er fortsatt 1 million boliger til salgs i Spania. Og sammenlignet med Norge har de fem ganger så mange boliger per capita, sier Andreassen.

Han legger også til at bred korrupsjon blant spanske politikere hadde bidratt til at den spanske økonomien var ustabil allerede før krisen inntraff.

Da boligboblen sprakk, gikk flere firmaer under, og ledigheten steg dramatisk. De siste årene har imidlertid dette endret seg, og antall ledige har sunket.

Ut av resesjon

Spania var sammen med de øvrige PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia og Hellas) hardest rammet av finanskrisen som skylte over verdensøkonomien i 2007. Nå er det søreuropeiske landet, sammen med Irland, det landet som har kommet seg mest på bena etter de verste kriseårene.

I november 2013 tok den spanske økonomien sine første steg ut av resesjonen som herjet landet siden 2008.

Da publiserte Det nasjonale statistikkinstituttet i Spania tall som viste at landets bruttonasjonalprodukt vokste med 0,1 prosent i tredje kvartal for første gang på to år. Og siden har pilene pekt oppover.

I perioden 2008 til 2013 krympet den spanske økonomien med 7,5 prosent.

– Boligene Spania bygget ut før finanskrisen, er en av årsakene til veksten. Landet er fortsatt svært attraktivt for pensjonister å kjøpe feriebolig i, og overfloden av relativt nye boliger er noe for eksempel Italia ikke har, sier Andreassen.

Kjøperviljen har tatt seg noe opp de siste årene, slik at boligene som sto helt tomme, nå kan bli solgt.

– I tillegg er også spanske banker store, selv om de fortsatt er noe ustabile. Spanias vekst er en god blanding av moderniseringsreformer og europeisk pengepolitikk, sier Andreassen.

– Så sent som i 2010 satte Den europeiske sentralbanken opp renten, og holdt på å kvele de skjøre økonomiene i Sør-Europa, men etter at Draghi gikk i gang med «hva enn som trengs»-politikken i 2012, har Spania vært hjulpet av lave renter og svak valuta.

Andreassen mener dette var en viktig del av den spanske veien tilbake til vekst.

Ikke ute av krisen – ennå

Sterke veksttall til tross, så mener Østnor det er for tidlig å si at Spania er ute av krisen.

– Spania har fremdeles en svært høy ungdomsledighet, og det er et strukturelt problem. Boligmarkedet er også langt fra friskmeldt, sier han.

Nærmere halvparten av den unge befolkningen, 46,7 prosent, står utenfor arbeidslivet, ifølge septembertallene fra Eurostat.

Det er imidlertid en bedring fra måneden før. I august var ungdomsledigheten på 47,4 prosent, og ledigheten var oppe i hele 55,8 prosent i juli 2013.

Arbeidsledigheten i Spania sett under ett er på 21,2 prosent.

Flere farer

Andreassen er enig med Østnor, og han understreker at selv om Spania nå vokser, er det ikke snakk om at en kommer tilbake til de gylne tidene på starten av 2000-tallet.

– En vekstrate på 3 prosent med fallende befolkningsvekst er bra, men det er ikke snakk om noen bonanza. Ingen av oss skal tilbake til det nivået vi hadde før finanskrisen, og Spania sliter fortsatt med utbredt korrupsjon og svakheter i banksystemet, sier sjeføkonomen.

Han legger til at den politiske uroen i Catalonia også kan skape problemer for den spanske veksten.

– Dersom dette skulle tilspisse seg og den rikeste regionen velger å bli selvstendig, kan risikopremiene på spanske obligasjoner blåses opp. Jeg mener dette er en av de største risikoene knyttet til spansk økonomi nå, sier Andreassen.

Han mener situasjon er svært betent, og at den spanske regjeringen bør gjøre sitt ytterste for å sikre lignende avtaler som de har med regionene i Baskerland og Marbella.

– Selv om Catalonia skulle gå ut av Spania, tror jeg ikke dette vil snu positive veksttall til negative, men det vil skape problemer for Spanias økonomiske vekst, sier Andreassen.

Trenger hverandre

Utviklingen videre for spansk økonomi vil avhenge av blant annet hvordan flyktningstrømmen håndteres samt utviklingen i de øvrige landene i eurosonen.

– Landene i eurosonene vil etter hvert løfte hverandre og de er også avhengig av hverandre for videre vekst, sier Magne Østnor.

Det finnes imidlertid ett unntak:

– Tyskland. De har stor nok eksportindustri ut av eurosonen til at de klarer å skape vekst på hjemmebane uten hjelp av andre, selv om de har slakket på veksten det siste året, avslutter valutastrategen.