Norges Bank strammer inn. Det vil ikke Vedum.

Regjeringen bruker mer oljepenger og øker presset i økonomien. Samtidig strammer Norges Bank til i folks privatøkonomi ved å heve renten.

«Høy aktivitet i norsk økonomi.»

Det sto det på den første plansjen finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) viste frem på pressekonferansen torsdag. Han la frem Revidert nasjonalbudsjettet 2023.

Endringene i budsjettet er likevel slik at de øker presset i økonomien, selv om det er «høy aktivitet».

I fjor høst var Finansdepartementets anslag at 2023-budsjettets økte produksjonen i Fastlands-Norge (bruttonasjonalprodukt – BNP) med 0–0,1 prosent, det vil si nær ingen virkning. I det reviderte budsjettet er dette beregnet til en økning på 0,3–0,4 prosent.

Veksten i samlet produksjon i Fastlands-Norge er nå anslått til 1 prosent. Det reviderte statsbudsjettet bidrar vesentlig til den økonomiske veksten.

Tenker ikke på renten

Men på pressekonferansen torsdag var Vedum taus om faren for høy prisvekst og renteøkninger. Tonen fra regjeringen var en annen i fjor høst. I et intervju med E24 i august sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap):

– Norges Banks oppdrag er å få ned den høye prisveksten. Det skjer ved å dra inn kjøpekraft gjennom å øke rentene. Da kan ikke vi hive på mer kull og pøse ut kjøpekraft over statsbudsjettet.

Dette budskapet ble i fjor høst gjentatt og gjentatt fra ulike statsråder.

Nå sier Vedum at det reviderte budsjettet bidrar lite til presset i økonomien.

E24 spør ham om budsjettet gjør det lettere eller vanskeligere for Norges Bank å begrense renteøkningen?

– Når du ser på tallene, så virker dette budsjettet omtrent nøytralt. Det har ikke stor betydning for den totale norske økonomien, sier han.

Etter å ha gått gjennom tallene for budsjettets bidrag til den økonomiske veksten, konkluderer han:

– Hvis du ser på den totale etterspørselen i norsk økonomi, vil budsjettet ha liten betydning for den totale veksten.

Vedum vil ikke kutte

Norges Bank prøver å kjøle ned økonomien ved å heve renten. Det skal blant annet inndra etterspørsel ute i butikkene, slik at det blir vanskeligere for næringslivet å heve prisene.

Men Vedum vil ikke stramme inn. Budskapet er at et strammere budsjett ville medført kutt i viktige velferdstjenester eller økte skatter. Ingen av delene vil han gjennomføre.

Dette bidrar til fortsatt gode tider i 2023.

Den kortsiktige fordelen med et raust budsjett er at ledigheten holder seg svært lav. Til tross for at renten er satt kraftig opp (og skal videre opp), så antar regjeringen at den registrerte ledigheten blir 1,8 prosent både i fjor og i år.

Økt rente er kostnadsfritt, målt ved ledigheten.

Prisen for gode tider

Men gode tider kommer med farer. I det reviderte budsjettet legger regjeringen seg over anslaget for prisveksten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Utvalget anslo den til 4,9 prosent i år, og dette ble lagt til grunn for vårens lønnsoppgjør.

Med en ramme for frontfaget på 5,2 prosent vekst i årslønn, jublet LO for vekst i kjøpekraften i år. Slik trenger det ikke bli.

Finansdepartementet anslår nå lønnsveksten til 5,25 prosent og prisveksten til 5,4 prosent i år. Hvis dette slår til, blir det en liten nedgang i kjøpekraften i år. I fjor var nedgangen stor.

Veksten i antall jobber vil fortsette. Det ble over 100.000 nye jobber i fjor, og det blir rundt 25.000 nye i år. Det er rundt 3 millioner sysselsatte i Norge.

Mer oljepenger

Årets bruk av oljepenger øker fra planlagte 317 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 373 milliarder kroner i det reviderte budsjettet. Økningen er 56 milliarder kroner.

Denne bruken av oljepenger får statsbudsjettet i balanse. Av dette er omtrent halvparten ekstra penger som må til for å kompensere for den uventet høye pris- og lønnsveksten i år.

Begge deler blir mye høyere enn regjeringen la til grunn i fjor. Derfor må det mye ekstra penger til bare for å få budsjettet tilbake dit det var da det ble vedtatt før jul.

Bak endringen ligger det tillegg en rekke små og store endringer i statens inntekter og utgifter.

Særlig viktige blant økte utgiftene er Nansen-programmet for å hjelpe Ukraina og fattige land som indirekte blir rammet av krigen.

Sparer mye strømstøtte

Strømstøtten fortsetter i år, men det hjelper godt for Vedum at utgiftene til støtten er nedjustert med solide 27 milliarder kroner. Samtidig sikrer Vedum budsjettets inntektsside ved å ta 7,2 milliarder kroner ekstra i utbytte fra statens bedrifter.

Til slutt er det en stor sort boks. Finansdepartementet har regnet ut at det normale skatte – og avgiftsnivået er nesten 30 milliarder kroner lavere enn tidligere antatt. Slik dette blir satt opp i budsjettet, fører lavere anslått normalt skattenivå til at bruken av oljepenger øker like mye.

Regnet i prosent av Oljefondet øker bruken til 3 prosent. Vedum legger seg akkurat på handlingsregelen i forvaltningen av fondet.

Ukraina veier tungt

Samlet sett er «Ukraina-relaterte» utgifter 43 milliarder kroner i år. Av dette har 22 milliarder kommet til etter at budsjettet ble vedtatt rett før jul.

Det nye fordeler seg med 16 milliarder krone til det nye Nansen-programmet for hjelp til Ukraina og 6 milliarder kroner i økte flyktningutgifter.