646.000 kunne sluppet toppskatt med Høyres formuesskattekutt
Høyre «bruker opp» en stor del av skattekutt-potten på formuesskatten.
Før programkomiteen er ferdig og landsmøtet har sagt sitt presenterte Høyre-ledelsen i forrige uke sine ambisjoner om kutt i formuesskatten i neste stortingsperiode.
Forslagene vil føre til en reduksjon i skatteinngangen på 12 milliarder kroner og ville medført at 99 prosent av de som i dag betaler formuesskatt ville sluppet denne skatten.
Dersom forslaget hadde vært innført i 2011 ville de 32 nordmennene som var oppført med milliardformue det året fått en samlet skattelette på minst 461 millioner.
Les også: 32 milliardærer får minst 461 millioner i skattelette av Erna
Mange ville sluppet «kakseskatt»
Beløpet på 12 milliarder kroner er stort. Ble det brukt på å øke innslagspunktet for toppskatten ville omlag to av tre nordmenn som betaler toppskatt i dag, ha sluppet.
Innslagspunkt for toppskatten (som utgjør ni prosent av brutto lønn) kunne blitt hevet far dagens 509.600 til 750.000 kroner.
En slik økning ville medført at 646.000 færre personer måtte betale denne skatten som Høyres nestleder Jan Tore Sanner tidligere har omtalt som «kakseskatten».
Det viser beregninger som Finansdepartementet utførte for Fremskrittspartiets stortingsgruppe i fjor høst.
Gir ikke løfter
Sanner vil ikke gi noen spådom om hvor mange som vil unngå toppskatt med Høyre i regjering. Tidligere har partiet foreslått at en av tre som betaler toppskatt skal slippe dette.
Han viser til at partiets program for neste stortingsperiode først behandles på landsmøtet i mai.
- Det er omtrent like mange som vil slippe å betale formuesskatt med vårt forslag, er Sanners kommentar til at 12 milliarder kunne slettet toppskatten for 646.000 personer.
Over fire av seks av de som slipper formuesskatt med Høyres forslag betaler i dag mindre enn 10.000 kroner.
Les også: 852 betaler 22,7 prosent av formuesskatten
Sanner vil, i påvente av programbehandlingen i partiet, ikke gi noe løfte om hva som vil skje med Høyre i regjering. Han viser heller til hva partiet har gjort.
- Vi har i alle de alternative budsjettene vi har lagt frem prioritert to ting. Det ene er redusert formeusskatt for å trygge norske arbeidsplasser. Det andre er at øke minstefradraget og øke innslagspunktet for toppskatten for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, sier Sanner.
Han viser til at man kan gjøre to ting med toppskatten. Enten øke innslagspunktet, eller reduseres skattesatsene. Høyre velger det første.
- Jeg ser det ikke som noen prioritert oppgave å gi skattelettelser til folk med inntekter på nivå med stortingsrepresentanter. Det er viktigere å senke skatten for bygningsarbeidere, lærere og sykepleiere, sier han.
Selv om Sanner ikke vil tallfeste noen målsetning for reduksjoner i toppskatten, viser han til hva historien har vist.
- Antallet som betaler toppskatt gikk ned da vi satt i regjering, mens det har steget med den rødgrønne regjeringen, sier han.
Flere betaler «kakseskatt»
Tall fra SSBs statistikkbank viser at det i 2005, da Høyre styrte Finansdepartementet, var 689.668 som betalte toppskatt. I 2011 var det 979.191 som betalte toppskatt.
Toppskatten gir over 21 milliarder til statskassen i året.
Ved å bruke Høyres 12 milliarder kroner på å heve minstefradraget med 18 633 kroner, ville det gitt alle lønnsmottakere en lettelse på 5217 kroner.
Det viser tall Fremskrittspartiet har laget med utgangspunkt i tall fra SSB.
- Det ville ha betydd en reell lettelse til vanlige folk. Vi mener det er viktigere å gi brede skattelettelser til vanlige folk, enn lettelser i toppskatten, sier Ketil Solvik Olsen, finanspolitisk talsmann i Frp, til VG.
Vanlige lønnsmottakere vil komme til å reagere dersom de store lettelsene går til næringslivet, og ikke kommer på inntektsskatten, mener Solvik Olsen.
– Det er viktig at det er legitimitet i skattelettelsene hos det brede lag av folket. Derfor vil vi prioritere lettelser til folk med middels og lave inntekter, sier Solvik Olsen.
Vil prioritere folke med lav lønn
Men Solvik Olsen vil ikke bruke 12 milliarder kroner på å fjerne toppskatten for 646.000 personer.
- Vi vil gi skattelettelser som gjør at folk jobber mer. Erfaringsvis er det slik at når folk med lave og middels inntekter får høyere lønn, så fører det til at de jobber mer. Mens folk med høye inntekter som får høyere lønn, tar ut mer fritid, sier Solvik Olsen.
- Det betyr at om dere må prioritere, så vil dere ikke kutte i formueskatten først?
- Nei, vi vil ikke gjøre det. I vårt alternative budsjett gikk kun én av 14 kroner i skatteletter til kutt i formueskatten, sier Solvik Olsen.
For Høyre må trolig kjempe om de skal få gjennom sine kutt på 12 milliarder kroner i formueskatten i neste fireårsperiode.
- Hvis KrF skal gjøre noe med formuesskatten, vil vi fjerne skatten på arbeidende kapital, det vil anslagsvis kunne koste omtrent seks milliarder. Så ville vi heller bruke resten på å øke bunnfradraget for alle lønnsmottakere, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til VG.
Heller ikke Venstre vil bruke 12 milliarder på kutt i formueskatten.
- Vi har prioritert å kutte i bunnfradraget og gjøre det lettere for små bedrifter. Men vi mener dagens skattenivå er bra, og vil heller omfordele og innføre grønne avgifter, sier Trine Skei Grande til V.
Les også
