I ettermiddag kan Draghi slå på stortrommen igjen

Etter å ha blitt sittende på gjerdet under det forrige rentemøtet i januar, kan eurosonens sentralbanksjef Mario Draghi komme med nye grep torsdag. Norsk ekspert spår billigere euro.

Med svak økonomisk vekst, null prisvekst og en ledighet som fortsatt er høy, har mange vendt blikket mot Den europeiske sentralbanken (ESB) for å se om de kan få fart på eurosonens økonomi.

Helt siden finanskrisen har sentralbanken i Europa, på samme måte som i USA, hatt en sentral rolle i få økonomien i balanse igjen.

Mens amerikanerne startet å heve rentene på tampen av fjoråret, har man på denne siden av Atlanteren ennå ikke sett bunnen.

Torsdag er det duket for nok en annonsering, etter at det skal avholdes rentemøte i den europeiske sentralbanken i Frankfurt (beslutningen kommer 1345 norsk tid).

Mens det ikke kom noen endringer på det forrige rentemøtet i januar, venter flere eksperter at sentralbanken vil komme med nye grep denne gang.

Sentralbanksjef Draghi åpnet selv også for endringer på dette møtet, da han møtte pressen etter forrige møte i januar.

Det var i juni 2014 at ESB innførte en negativ rente for første gang. I januar 2015 annonserte sentralbanken at man i tillegg skulle starte å kjøpe private og statlige obligasjoner for 60 milliarder euro i måneden fra mars og frem til september 2016.

Før jul i fjor annonserte sentralbanksjef Mario Draghi at obligasjonskjøpene hvertfall skulle fortsette frem til mars 2017. Banken kom samtidig med nok et rentekutt, og alle nyhetene satte fart i finansmarkedene.

Rentebeslutningen fra sentralbanken offentliggjøres 13:45 torsdag, mens pressekonferansen med de andre nyhetene starter 14:30. Du kan følge alt her på E24!

– Oppgangen virker veldig skjør

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets forteller til E24 at det kan «komme litt av hvert» fra rentemøtet torsdag.

– Vi har lenge ventet at det kommer et rentekutt torsdag. Det kan komme litt nyheter på renten, litt nyheter på verdipapirkjøpene og litt når det gjelder å bruke myke ord om utviklingen fremover, sier han.

– Sentralbanken har fortsatt rom for å gjøre mer, legger han til.

Sjeføkonomen i Nordea peker på de ferske tallene som viser at eurosonen hadde en økonomisk vekst på 0,3 prosent i fjerde kvartal, tilsvarende en årsvekst på 1,6 prosent, og at prisveksten i eurosonen ligger omtrent på null, altså godt under inflasjonsmålet.

– Med den lave veksttakten skal det ikke så mye til før arbeidsledigheten slutter å falle. Samtidig er man redd for at inflasjonen legger seg på dagens lave nivåer over tid, sier han, og legger til:

– Hele oppgangen virker veldig skjør.

Sjeføkonom i DNB, Øystein Dørum venter også at det kommer rentekutt torsdag ettermiddag:

– Vi regner med at innskuddsrenten kuttes fra -0.3 prosent til -0.4 prosent, men at refirenten opprettholdes på 0.05 prosent. Begge deler er godt i tråd med konsensusforventningene, men et stort mindretall venter kutt til -0.50 prosent, skriver sjeføkonomen i en analyse.

Han legger til at DNB spår at sentralbanken vil øke obligasjonskjøpene fra 60 til 80 milliarder euro per måned, mens konsensusforventningen er en økning til 70.

Dørum mener sentralbanken vil komme til å kutte fordi de må nedjustere prognosene sine for den økonomiske veksten, og særlig prisveksten.

– Siden da (rentemøtet i januar) har aktiviteten i eurosonen fortsatt å øke, men marsjfarten synes - slik vi hadde ventet - å ha avtatt. Viktigere er at konsumprisene igjen faller, mens kjerneinflasjonen avtar, skriver han.

Må betale for innskuddene

En rekke sentralbanker i verden kjører det samme løpet som man gjør i eurosonen, med negative innskuddsrenter for bankene.

Det er en måte å presse bankene til å ha minst mulig på konto hos sentralbanken og heller sette pengene i arbeid i form av lån eller andre investeringer.

Kjetil Olsen peker imidlertid på at det virker som situasjonen nå har gått så langt at det kan begynne å påvirke lønnsomheten til bankene, fordi det er for mye overskuddslikviditet i finanssystemet.

Han forklarer at hvis bankene ikke har noe sted å sette disse pengene, vil de til slutt ende opp hos sentralbanken der de i realiteten blir beskattet.

– Det pågår diskusjoner om de negative rentene vil påvirke lønnsomheten til bankene, og at man da vurderer et såkalt «two-tier» system, sier han.

Det betyr enkelt forklart at ikke alle innskuddene bankene har straffes like hardt med den negative renten.

Øystein Dørum i DNB tror også et rentekutt torsdag kan bli kombinert med et slikt system:

– Det kan også tenkes at ytterligere kutt i innskuddsrenten kombineres med et flertrinnssystem for bankenes innskudd i sentralbanken, slik at bare deler av disse innskuddene påføres den høyeste strafferenten, skriver Dørum.

Kjetil Olsen påpeker at hvis de negative rentene vedvarer så lenge at bankenes lønnsomhet rammes, istedenfor at man oppnår målet om økt økonomisk aktivitet, så blir det eneste som står igjen av argumentasjon at sentralbanken ønsker å holde euroen svak.

Og hva skjer hvis sjeføkonomens spådommer om Mario Draghis pressekonferanse torsdag slår til, jo da kommer Øystein Dørum med nok en spådom:

– Får vi rett, vil euroen kunne svekke seg noe, og de lange rentene falle ytterligere.