NHO skrur ned vekstprognosen

Sjeføkonom Øystein Dørum og NHO tror norsk økonomi vil vokse med 1,5 prosent i år. Det er markant nedjustering fra forrige rapport, men NHO mener fortsatt det er en rekke lystegn som driver økonomien oppover.

Til tross for nedjusteringen for veksten i år, mener NHO det er positive drivere i norsk økonomi om dagen.

Under beskrivelsen «oppturen favner bredere» skriver NHOs analytikere:

– En rekke drivere ligger bak oppsvinget. Rekordlave renter har løftet boligpriser og -bygging. En kraftig opptrapping av oljepengebruken har økt offentlig og privat etterspørsel, skriver NHO.

I konjunkturrapporten for tredje kvartal som sjeføkonom Øystein Dørum legger frem klokken 10:00 torsdag, skrur NHO ned prognosen for den økonomiske veksten i Fastlands-Norge fra 2,1 til 1,5 prosent.

Samtidig spår de at veksten neste år vil ende på 2,2 prosent, en oppjustering fra 2,0 prosent som var prognosen i rapporten for andre kvartal.

Årsaken til at NHO tror veksten vil holdes litt tilbake er at det fortsatt er at «en økende andel bedrifter rapporterer nå om mangel på kvalifisert arbeidskraft», selv om det er mye ledig kapasitet i norsk økonomi.

I tillegg peker NHO på at norsk økonomi heller ikke får noe mer drahjelp av stadig lavere lånekostnader, fordi Norges Bank nå har indikert at renten har nådd bunnen og trolig skal begynne å stige igjen om halvannet års tid.

Skrur opp forventningene til oljenæringen

NHO tror fortsatt arbeidsledigheten (målt etter SSBs metode) vil ende på 4,3 prosent i snitt i år og deretter falle til 4,1 prosent neste år. SSBs siste månedstall som ble sluppet onsdag, viste et fall i ledigheten til 4,2 prosent.

– Næringslivets økonomibarometer (NØB) for tredje kvartal tyder på at oppsvinget er bredt basert. I nær sagt samtlige næringer er det stadig flere som vurderer situasjonen som god og utsiktene som bedre, og stadig færre som svarer dårlig, respektive verre, skriver NHO.

NHO skrur også opp forventningene sine til oljenæringens investeringer. Fra å spå et fall i investeringene i år på 7,8 prosent og et fall neste år på 4,4 prosent, tror de nå fallet vil begrense seg til 4,9 prosent i år og 2,0 prosent neste år.

I 2019 tror de investeringene i oljenæringen vil øke med 4,0 prosent.

– Kan velge vinn-vinn

NHO og sjeføkonom Øystein Dørum vier i dette kvartalets rapport et helt kapittel til ressursbruken i offentlig sektor og oljepengebruken fremover.

– Grovt sagt kan vi velge mellom vinn-vinn løsningene å øke sysselsettingen eller effektiviteten i offentlig tjenesteproduksjon, eller – hvis dette ikke lykkes – å øke skattene eller redusere ambisjonsnivået for velferdstjenestene, skriver Dørum.

Han viser til at hvis man holder oljenæringen utenom, så utgjør offentlig sektor nesten 60 prosent av verdiskapningen i norsk økonomi, og at én av tre ansatte jobber der. Dette er ifølge NHO det høyeste nivået av alle industriland.

Selv om situasjonen er slik fordi vi ønsker et høyt velferdsnivå, mener NHO også det gir oss noen utfordringer, fordi vi også vet at økte utgifter til eldre og pensjoner, samt en lavere økonomisk vekst gir politikerne mindre oljepenger å bruke i årene fremover. Dette er også referert til som handlingsrommet i budsjettet.

Skal man gjøre noe for å lette trykket på statsbudsjettene, gjør størrelsen på offentlig sektor at den også må være med på løftet hvis vi skal forbedre produktiviteten:

– Hvis ikke en tredel av ressursene brukes best mulig, blir også den samlede verdiskapingen skadelidende. For det andre må velferden finansieres. Et høyt utgiftsnivå må gå hånd i hånd med et høyt inntektsnivå, skriver Dørum.

Han mener vi har fire veier å velge mellom hvis vi skal unngå å la oljepengebruken gå helt over styr:

• Veivalg 1: Gjøre mindre (altså at man senker ambisjonsnivået for velferdsstaten og hva staten skal finansiere)
• Veivalg 2: Jobbe mer (at vi får eldre, kvinner og innvandrere blant annet til å jobbe mer)
  
• Veivalg 3: Jobbe smartere (øke produktiviteten og gjennomføre flere reformer)
• Veivalg 4: Øke skattene

– Perspektivmeldingens beregninger tyder på at statsbudsjettet kan stå overfor et betydelig gap mellom økende utgifter og fallende inntekter fremover, om ikke kursen legges om.

Få nyhetene først!

Last ned minE24 i App Store eller Google Play for mobil og nettbrett.