Fjernet parkeringsplasser i sentrum – tyder på at butikkhandelen ikke er skadet

Da politikerne fjernet 767 parkeringsplasser i Oslo sentrum, varslet handelsnæringen at det ville bety tøffere tider, men nå viser ny rapport at grepet ikke har hatt noen særlig negativ effekt.

INGEN PARKERING: Det har vært et mål for Oslo kommune å fjerne alle de kommunale parkeringsplassene. Kommunen har lagt vekt på at Oslo er spesielt dårlig tilrettelagt for folk som bor i sentrum, og som ikke ønsker å bruke bil.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Publisert:

Det var mange i handelsnæringen som spådde konkurser og lavere omsetning da Oslo kommune med Miljøpartiet de grønne (MDG) i spissen lanserte miljøplanen «bilfritt byliv», som til sammen har fjernet 700 gateparkeringsplasser i sentrum det siste året.

Tall fra Institutt for bransjeanalyser viser imidlertid at Oslo sentrum ikke har hatt en større tilbakegang i salget sammenlignet med resten av hovedstaden.

– Det ble skreket veldig høyt i forkant, men det ser ut til at færre parkeringsplasser i Oslo sentrum ikke har hatt noen særlig innvirkning på handelen, sier leder for Oslo Handelsstandsforening (OHF), Bjørn Næss.

Han tror frykten for hva færre parkeringsplasser ville føre til har blitt overdrevet. Det til tross for at Næss sier det finnes flere eksempler på bedrifter som har måtte flytte ut av sentrum etter at biltrafikken minket.

– Men det ble hausset opp mer enn det fortjente.

Les på E24+ (for abonnenter)

Slik skaffer Kid skyhøye marginer i den turbulente handelsbransjen

Sammenligner med røykeloven

I 2018 hadde butikkhandelen i Oslo sentrum en vekst på 2,1 prosent. Utenfor sentrum var veksten på 2,2 prosent.

Men de fleste typiske sentrumsbutikker, som bekledning, gullsmeder, urmakere og bokhandlere gjør det bedre i sentrum, enn utenfor. Til tross for at det er flere hundre færre parkeringsplasser i området.

– Man kan jo sammenligne det med røykeloven. Da spådde mange at alle restauranter kom til å gå konkurs, men det ble jo aldri effekten, sier Næss og fortsetter:

– Akkurat som at ingen vil tilbake til røyking inne på restauranter, er det nok ikke mange som vil tilbake til en by med masse biltrafikk.

Rapporten viser at sportsbransjen, elektronikkjeder og interiørbutikker som oftest er lokalisert på utsiden av byen, gjør det bedre i disse områdene enn i sentrum.

Varehandelen sto i motbakke før kommunen fjernet parkeringsplassene, både grunnet økt netthandel, men også i møte med et forandret forbruksmønster hvor folk bruker mindre penger på ting, og mer på opplevelser og tjenester.

– Er det slik at mange av dem som klaget på parkeringen sliter mer på grunn av andre ting enn færre biler i sentrum?

– Ja, jeg kan nok langt på vei gå god for den analysen. Tallene viser jo at 2018 var et godt år for handelen i sentrum.

Usikker på bompenge-effekt

Det er ikke bare færre parkeringsplasser i sentrum som har skapt furore hos flere i handelsbransjen, men også den offensive bompengepolitikken, og Næss i OHF sier det er for tidlig å si noe om hvordan dette vil påvirke bransjen.

– Personlig tror jeg ikke folk vil slutte å kjøre til Ikea fordi det koster seks kroner ekstra, men det kan godt være vi vil se handelslekkasjer på innsiden og utsiden av bomringen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Slik ble Sandefjord Norges netthandelsby

I fjor ble det syv færre utsalgssteder innen tradisjonell butikkhandel i Oslo, men i detaljhandelen generelt ble det lagt til 19 butikker i fjor.

Verst gikk det utover leketøysbutikkene som grunnet konkursen i Top Toy, som eide rettighetene til Toys 'R' Us og BR Leker, så en omsetningsnedgang på 21,2 prosent til 360 millioner kroner i Oslo.

Nesten like ille gikk det for kjøkkenutstyrsbutikkene som også ble preget av konkurser i kjeder som Rafens og Tilbords. Her var omsetningsnedgangen på 18,5 prosent til 492 millioner kroner, viser rapporten fra Institutt for bransjeanalyser.

Les også

– Stort januarsalg kan tyde på svak omsetning

Les også

Varehandelen etter kriseåret 2018:– Julehandelen er viktigere enn på lenge

Les også

Stein Erik Hagen om den nye Orkla-sjefen: – Vi tenker likt og snakker samme språk