Velgerne svikter Høyre og Arbeiderpartiet: – Kan føre til høyere driftsunderskudd, mer eiendomsskatt og lavere effektivitet

Å stable levedyktige samarbeid i kommunestyrene på beina kan bli en prøvelse etter Høyre og Arbeiderpartiets elendige valg. 

SVAKT: Partiene til AP leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg (H) gjorde et svakt kommunevalg. Tilbakegangen gjør at flere partier må søke sammen for å få flertall i kommunestyrene.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
Publisert:

Med valgresultatet i hånden skal partigruppene rundt om i landets kommuner nå i inn i forhandlinger om makten i kommunene. I Kristiansand skal 13 partier kjempe om innflytelse, og i Stavanger skal Ap, SV, MDG, Rødt og SV nå forhandle om en flertallsplattform.

Den kaotiske situasjonen i Kristiansand og Stavanger er ikke unikt. Det svake valget til Arbeiderpartiet og Høyre gjør at flere kokker skal inn i det politiske kjøkkenet for å koke sammen et styringsdyktig samarbeid. Det kan gi mer søl.

– Det er grunn til å være bekymret for at flere partier med saker de vil få gjennomslag for kan føre til høyere driftsunderskudd, mer eiendomsskatt og lavere effektivitet, sier Jon H. Fiva, som er professor på Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.

Mange små

Fiva begrunner det med fragmentering av partisystemet, altså at velgermassene beveger seg fra de store partiene til de litt mindre. Da skal det flere kommuenr til for å få til et styringsdyktig samarbeid.

– Ser man på tendenser fra andre land, er det all grunn til å tro at økt fragmentering kan gi høyere eiendomsskatt. Det kan bli litt som i regjeringen, der man har løst flere problemer ved å bruke mer penger. Men i kommunene har man ikke oljefondet å kjøre på med, og økte utgifter må dekkes inn med økte inntekter. Da er det eiendomsskatt og økte kommunale avgifter som står igjen.

Les også

Mener valgskrell kan øke pengebruken

At Arbeiderpartiet og Høyre, som tradisjonelt sett regnes som styringspartiene i Norge, svekker seg, er ikke et problem i seg selv, mener Fiva.

– Det er mindre klart fra forskningen om styringspartiene er mer ansvarlige og disiplinerte i økonomistyringen enn de andre.

Sammenslåingsklinsj

Når flere partier med ulike favorittformål skal samarbeide, blir det vanskeligere å andre prioritere områder ned, sier Jostein Askim ved Institutt for statsvitenskap ved UiO.

– Og det er det politikk handler om: prioriteringer. Min første innskytelse er at de som har mulighet til å sette eiendomsskatten eller kommunale avgifter opp vil gjøre det for å øke inntektene, sier Askim.

Les også

Havnet på Robek-lista etter Thon-smell: Kan juble for kraftig inntektsvekst

De politiske kampene kan bli ekstra harde i mange av kommuner som nå slås sammen, siden veldig mange har vedtatt store investeringer før sammenslåing for å unngå sentralisering i kommunen, sier Askim.

– Det er vedtatt og i noen tilfeller igangsatt bygging av nye idrettshaller og oppussing av grendeskoler. Når kommunene nå slås sammen kommer det til å bli kutt og kamp om hva som skal reverseres for å få ned kostnadsnivået. Med flere partier med egne favorittprosjekter blir disse forhandlingene enda vanskeligere, sier Askim.

Gjeldsvekst

Å ta opp lån er en annen måte flere partiene kan få viljen sin på. Askim trekker frem at gjeldsopptaket er statlig regulert, og at Robek-listen truer dersom kommunene ikke holder seg innenfor.

Les også

Her er gjelden størst per innbygger

– Men opp til nivåene staten har sagt kan man se for seg at flere partier som samarbeider kan gi økte låneopptak. Men det går også an å senke kostnadene på andre ting, som å legge servicenivået på et lavere nivå på saker man ikke prioriterer så høyt, sier Askim.

Hvilke saker som kan kuttes, sier han er vanskelig å stadfeste.

– Det er ikke så mange av partiene som har hånden på rattet som ikke vil prioritere offentlig velferd. Jeg tror det alltid vil være harde forhandlinger mellom partiene inn mot et nytt kommunestyre, men for hvert parti som er med blir samtalene mer komplekse, avslutter han.